Kultur- og folkeopplysningsdepartementet
Kultur- og folkeopplysningsdepartementet var et departement som eksisterte i Norge under andre verdenskrig. Departementet ble opprettet ved reichkommissar Josef Terbovens forordning av 25. september 1940 i forbindelse med oppnevnelse av de kommissariske statsråder. Departementet fikk blant annet overført styringen av NRK, Nasjonalgalleriet, Statens kunstakademi og alle andre museer unntatt de vitenskapelige. Departementet overtok de fleste sakene fra Kirke- og undervisningsdepartementet, samt pressesakene fra Utenriksdepartementet.
De viktigste sakene var politisk propaganda og politisk sensur. En meget stor del av departementets ansatte var medlemmer i Nasjonal Samling, større enn i noe annet departement. Mange var også samtidig ansatte i NS' riksledelse, slik at sammenfiltringen mellom departement og parti var sterk.
Ledelse
Departementet ble fra det ble opprettet ledet av Gulbrand Lunde, og ble etter hans død 25. oktober 1942 ledet av Rolf Jørgen Fuglesang fram til krigens slutt.
Etter krigen ble oppgavene hovedsakelig inkorporert i Kirke- og undervisningsdepartementet.
Organisasjon
Departementet besto i starten av tre avdelinger og fire direktorater.
- Alminnelig avdeling
- Administrasjonskontoret
- Økonomikontoret
- Hotell- og reiselivskontoret (fra 1941), Turistkontoret (fra 1943)
- Kulturavdelingen
- Kulturkontoret
- Litteratur- og bibliotekkontoret
- Statens teaterdirektorat (opprettet 1. juli 1941, leder Finn Halvorsen, Åsmund Sveen)
- Statens filmdirektorat (opprettet 1. januar 1941, leder Leif Sinding, Birger Rygh-Hallan, Arne Stig)
- Propaganda-avdelingen, Avdeling for folkeopplysning (fra 1944)
- leder Willy Klevenberg
- Kontoret for næringspolitisk opplysning
- Kontoret for utstillinger og arrangementer
- Kontoret for kulturell opplysning
- Pressedirektoratet
- Underliggende kontor
- Underliggende kontor
- Underliggende kontor
- Underliggende kontor
- Direktoratet for spesialorientering
- Underliggende kontor
- Underliggende kontor
Oppgaver
Det nye departementet fikk fra 1. oktober 1940 overført en rekke sakgrupper fra Kirke- og undervisningsdepartementets kontor D for vitenskap, kunst, kringkasting m.v. Dette var:
- Norsk Rikskringkasting
- Saker om kunst og litteratur, dvs. loven om åndsverker, forfatter- og kunstnerorganisasjoner, statsstøtte samt legater og fond til kunstneriske formål, Nasjonalgalleriet, Statens Kunstakademi, kunstutstillinger, musikkonservatorier, teater og film;
- Alle museer unntatt de vitenskapelige;
- Fortidsminner og fredning;
- Bygdehistorie og folkeminne;
- Navnesaker. Kontoret for folkeopplysningsarbeid F ble også overført til Kulturdepartementet, men herav ble igjen skolebiblioteksakene tilbakeført til Kirke- og undervisningsdepartementet senere på året.
Pressedirektoratet, ledet av Anders Beggerud skulle arbeide med organiseringen av avisene, mens Reichskommissariats Presseabteilung skulle forsyne avisene med innhold. Pressedirektoratet sendte imidlertid også ut direktiver om innhold, men begrenset til norske og lokale forhold. Direktoratet hadde som hovedjobb å nyordne avisene i Norge og fikk februar 1942 lov til å legge ned aviser, samt erstatte redaktør eller andre ansatte eller innsette nye medarbeidere. På denne måten skulle man lettere kunne styre innholdet i avisene. Dette medførte at en rekke aviser ble lagt ned i 1942, samt at andre aviser fikk ny redaktør med NS-tilknytning. Andre, regionale og lokale aviser, ble slått sammen med mindre aviser som dekket hele eller deler av samme region.
Kultur- og folkeopplysningsdepartementet hadde sitt klare forbilde i Reichskommissariats Hauptabteilung Volksaufklärung und Propaganda, og var et redskap for nazifiseringen av Norge. Det var også et departement som befant seg i kontinuerlig forvandling under hele okkupasjonen.
Kilde
- Kultur- og folkeopplysningsdepartementet på Arkivportalen, Riksarkivet
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket