Lejla Selaci (1994–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
'" Lejla Selaci 17 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Navnene på terrorofrene er gravert inn i bronsesøyler på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Fredrikstad kommunes 22. juli-minnesmerke står i Lykkebergparken ved domkirken midt i byen.
Foto: Solveig Uthus Sævarang (2019).
Fredrikstad kommunes 22. juli-minnesmerke har plakett på bautaen.
Foto: Gunnar Rogneflåten (2021).
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Lejla Selaci, 17 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)

Lejla Selaci (født 9. januar 1994 i Tromsø, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var leder i Fredrikstad AUF og aktivt styremedlem i Ungdommens Fylkesråd i Østfold. Hun skulle begynne i andre klasse ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad, da hun ble ble drept i terrorangrepet på Utøya. Hun befant seg foran Kafébygget.

I tillegg til sitt politiske engasjement, spilte Lejla fiolin og var glad i å danse. Hun spilte også håndball.

Familie

Moren Elfet og faren Bajrush Selaci kom som flyktninger fra Kosovo tidlig på 1990-tallet. Lejla ble født i Tromsø og familien flyttet etter hvert til Fredrikstad. Hun var eneste jente i søskenflokken på fire. Den eldste broren, Azem Selaci, er låtskriver og skrev egen låt til henne.

Nyvalgt AUF-leder

Lejla Selaci ble bare 17. Hun var nyvalgt leder for Fredrikstad AUF og jobba målretta og dedikert for å bygge opp lokallaget igjen. På Facebook ble det oppretta en minneside med over 10 000 medlemmer, der mange har uttrykt sin sorg og medfølelse. Ett av medlemmene skriver: "Gode minner skal bli husket, og harmoni, kjærlighet, glede og lykke skal leve for alltid i våre hjerter. fordi slik ville Lejla at alle mennesker skulle føle inni seg."

Bisettelsen

Lejla Selaci ble bisatt 8. august 2011 i en livssynsnøytral seremoni ledet av stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap). Hun lå i en hvit kiste drapert med flaggene fra Kosovo, Albania og Norge og røde roser rundt. Til stede var både imamer og prest i en seremoni som tok hensyn til alle livssyn. Slik ble hun et symbol på det nye Norge. Gro Harlem Brundtland (Ap) talte til de mer enn 800 sørgende i og rundt Borge kapell.[1]

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Da nyheten om bomben i Oslo den 22. juli nådde Utøya la Lejla ut en beskjed på Facebook: ”Håper det går bra med alle som bor i Oslo eller som var i nærheten av eksplosjonen”. Dette var en typisk reaksjon fra 17 år gamle Leila Selaci. Hun brydde seg og hadde omsorg for andre.

Kort tid etter ble Lejla revet fra oss på Utøya. (...)

Den gode jenta ble et naturlig midtpunkt i alle miljøer, på skolen og i politikken. Hun var nyvalgt leder av Fredrikstad AUF, og hadde en løfterik framtid. Hun brant for å bygge et sterkt AUF-lag som skulle bidra i den kommende valgkampen. Hun var en sterk bidragsyter til at AUF ble en organisasjon med stadig flere med flerkulturell bakgrunn. Gjennom sitt engasjement gjorde hun veien enklere for andre.

Også på skolen hadde Lejla tillitsverv. Hun sa klart ifra når hun opplevde urettferdighet. ”En engel”, sier en med-elev. Andre omtaler henne som nysgjerrig, ivrig, åpen og glad. (...)

– På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna, Jens Stoltenberg, Helga Pedersen og Raymond Johansen[2]

Minnesteder og minneprosjekt

Etter terrorangrepene ble det reist likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. 22. juli-minnesmerket i Fredrikstad er reist i Lykkebergparken, rett vis a vis Fredrikstad domkirke, midt i byen.

På Utøyakaia har hvert dødsoffer fått sin egen bronsesøyle, der navnet og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går. På bursdagene til dødsofrene setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen".

22. juli-senterets minneprosjekt - videohistorier om de vi mista

På bursdagen til hvert terroroffer setter 22. juli-senterets ansatte setter en blomst i resepsjonen, tar bilde av den og legger ut en minnetekst på sin Facebook-side.

  • Skjermdump fra 22. juli-senterets Facebookside.

    Skjermdump fra 22. juli-senterets Facebookside.

22. juli-senteret har også et minneprosjekt, der de lager filmer som løfter fram historier om dem vi mista – fortalt av dem som husker dem best. I filmen om Lejla Selaci, forteller mor Elfet og bror Azem om den modige, kjærlige og sta jenta som alltid var midt i sentrum. Hun som kanskje hadde blitt stortingsrepresentant som voksen.[3]

Minnebok på Utøya

AUF har laga en «minnebok» på Utøya, der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Under er Lejlas minnebok avbilda.

  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Foto: Eva Rogneflåten (2022).
    Minnebok i Hegnhuset på Utøya.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Lejla Selaci 17 år fra Fredrikstad. Foto: Eva Rogneflåten (2022).
    Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Lejla Selaci 17 år fra Fredrikstad.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).

Minnefond

Det er oppretta et eget minnefond i Selacis navn, og pengene går til å hjelpe foreldreløse barn i hennes andre hjemland Kosovo, i hovedstaden Pristina. Fondet administreres av SOS barnebyer.

Ettermæle

Låt fra storebror

Storebror Azem Zelaci er artist og låtskriver. Han bruker artistnavnet "Az-M" og skrev og framførte låta si Hjertet i krykker dedikert til Lejla.[4]

Butterfly for Lejla

Lejla Selaci var styremedlem i Ungdommens Fylkesråd i Østfold, som årlig deler ut en pris, som består av en sjekk og et kunstverk. I 2012 var det Lejlas familie og minnefondet de har oppretta for å videreføre arbeidet hennes for inkludering og mot diskriminering, som fikk prisen. Kunstneren Josephine Victoria Ryan (gullsmed for MirielDesign) uttrykte takknemlighet for å ha blitt bedt om å designe prisen, som er håndlaga i 925 karat sølv og forgylt i mønster. Motivet er en sommerfugl, som for Ryan symboliserer noe vakkert, men også skjørt og sårbart, samtidig som den står for frihet. Den står i en kloss i middelhavstreslaget briar.[5]

Podkastserien «Livet etter Lejla»

Ti år etter terrorangrepet lagde Fredrikstad Blad, ved journalist Randi Kristoffersen, podkastserien «Livet etter Lejla» om livene til fire av dem som sto igjen etter henne – samt sognepresten som var med å begrave henne.

Oversikt over episodene:

  • – Er det lov å kalle noen for bestevenn igjen?[6]Sofie og Lejla hadde planlagt å holde taler i hverandres bryllup. I stedet måtte Sofie Tømmerås Lyshagen holde tale i bestevenninnens minnestund.
  • – Jeg hadde selv mistet et barn åtte år tidligere.[7]"Det dukker stadig opp glimt fra Lejlas minnestund. Og jeg husker godt samtalene med familien, de sa så mye flott om henne," sier pensjonert sogneprest Bjørn Sverre Kolshus.
  • – Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre som lærer.[8]"Jeg ble mer et medmenneske og en mamma for elevene som hadde mistet sin klassekamerat," sier Inger Fjeldbraaten, som har blitt nær venn med Lejlas mamma Elfet.
  • – Hvis jeg får en datter skal jeg kalle henne Lejla.[9]"Jeg skal ikke nekte for at det har vært tungt. Sorgen er der ennå. Det er et tomrom som er vanskelig å fylle. Men Lejla hadde aldri villet at jeg skulle gi opp. Får jeg en datter en gang, skal hun hete Lejla," sier storebror Azem Zelaci.

Referanser

  1. ↑ Lejla Selaci. På slutten av denne minnevideoen vises glimt fra bisettelsen hennes, bl.a. fra Gro Harlem Brundtlands tale. Besøkt 11.01.2023.
  2. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  3. ↑ 22. juli-senteret: Lejla Selaci. Historier om de vi mistet. 22. juli-senterets minnevideoer, 02.11.2022. Besøkt 22.09.2023.
  4. ↑ Selaci, Azim (med kunstnernavnert Az-M): Hjertet i krykker. Låt dedikert til søsteren Lejla. Besøkt 29.07.2021.
  5. ↑ Ryan, Josephine: Miriel - Josephine Ryan sine album. Omtale av prisen på Josephine Ryan sin Facebookside. Besøkt 11.01.2023.
  6. ↑ – Er det lov å kalle noen for bestevenn igjen? Podkastserien "Livet etter Lejla", Fredrikstad Blad, 16. juli 2021. Besøkt 11.01.2023.
  7. ↑ – Jeg hadde selv mistet et barn åtte år tidligere. Podkastserien "Livet etter Lejla", Fredrikstad Blad, 16. juli 2021. Besøkt 11.01.2023.
  8. ↑ – Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre som lærer. Podkastserien "Livet etter Lejla", Fredrikstad Blad, 16. juli 2021. Besøkt 11.01.2023.
  9. ↑ – Hvis jeg får en datter skal jeg kalle henne Lejla. Podkastserien "Livet etter Lejla", Fredrikstad Blad, 16. juli 2021. Besøkt 11.01.2023.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

  • Lejla Selaci. Minnevideo. Besøkt 11.01.2023.
  • Selaci, Azim (med kunstnernavnert Az-M): Hjertet i krykker. Låt dedikert til søsteren Lejla. Besøkt 29.07.2021.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lejla_Selaci_(1994–2011)&oldid=2352290»