Maren Cathrine Dahl (1855–1906)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Maren Cathrine Dahl, omkring 1885.
Foto: Ukjent

Maren Cathrine Dahl (født 17. august 1855 på Kongsvinger, død 5. juni 1906 i Kristiania) var jurist av utdannelse, men arbeida som lærer i folkeskolen. Hun var den første kvinnelige jusstudenten i Norge, og en av de aller første med embetseksamen.

Slekt og familie

Hun var datter av sakfører og senere assessor Jacob Nicolai Dahl (1826–1876) og Fredrikke Dahl f. Blom (1824–1873).

Maren Cathrine Dahl ble ikke gift.

Liv og virke

Hun vokste opp på Kongsvinger, der faren i en del år var fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odal og så sakfører i byen. I 1873 ble han assessor ved Christiania byrett. Familien flytta da til Grønnegata i hovedstaden. Faren døde i 1876. Maren Cathrine Dahl, som var eldst i søskenflokken, tok seg nokså raskt etter jobb som lærerinne. Hun ønska å ta høyere utdanning, men først i 1885 fikk hun tatt examen artium. Hun fikk svært gode karakterer, og i 1886 tok hun examen philosophicum med karakteren laudabilis præceteris.

Hun begynte så på jusstudiet. Universitetet hadde åpna for kvinnelige studenter i 1882, og fra 1884 var det også mulig for kvinner å ta embetseksamen. Men selv om hun kunne ta juseksamen, var det hele tida klart at hun ville møte et vanskelig arbeidsmarked, der det var stor motstand mot likestillingstanker. Hun ble med i foreninga Skuld, og var der med på å introdusere et program for fri undervisning for ubemidlede kvinner. I hennes omgangskrets finner vi en rekke kjente kvinnepionerer, som Mathilde Schøtt, Agnes Mathilde Wergeland, Gina Krog, Cecilie Thoresen, Anna Bugge og Minda Ramm. Under studiene hadde hun flere forelesere med progressive tanker omkring kvinner i akademia, som Bernhard Getz, Bredo von Munthe af Morgenstierne og Francis Hagerup. Sistnevnte bidro i 1886 til å få gjennom en odelstingsproposisjon om adgangen til å ansette kvinner i offentlige stillinger.

Etter å ha fått godkjent sin embetseksamen i desember 1890 begynte hun å søke stillinger rundt om i landet. Hun ble konsekvent avvist. At det var gitt adgang til å ansette kvinner, førte ikke til at det var noen vilje til å gjøre dette. Dermed ble det til at hun gikk tilbake til læreryrket.

Hun gikk bort i 1906, et par måneder før hun skulle ha fylt 51 år.

Litteratur og kilder