Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Nordhøgda»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Lønnhøgda nordre
Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg
Lønnhøgda nordre.
Alt. navn: Lønhøyden nedre, Lønhøyden nordre, Nordhøgda
Utskilt: 1951
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 17
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Nordre Lønhøyden og naboplassene Øvre Lønhøyden og Kalvberget. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se Lønnhøgda midtre. Kartverkets historiske arkiv (1781).

Lønnhøgda nordre under Skinnarbøl er en av tre husmannsplasser og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere Vinger kommune mot Austmarka. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som Lønhøgda midtre, Lønhøgda nordre og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667 – 1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662 – 1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702 – 1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra Grue og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.

Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg 1764 med ”gevorben soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment” Haagen Arnesen (1734 – 1768) fra Bråta Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ”uægte” datter som i 1773 ble døpt Sissel i Vinger kirke. Sissels far var ”Corporal ved h capit. Ryes comp" Peder Johansen Soikkainen født 1745 på Fagernes, Austmarka.

I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746 – 1820) som nå overtok som husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på Langtjernet hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779 – 1847). Lisbet i døde 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784. I 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743 – 1818) fra Rælingen.

"Husmand med Jord" Erik Andersen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda nordre i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid.

Anders Andersen født 1804 og kona Marte Torsdatter kom hit etter Erik Andersen, og det er deres etterkommere som har vært her siden.

Marte og Anders fikk fem jenter og to gutter: Anne i 1804, Engebret i 1830, Andreas i 1833, Olea i 1836, Maren i 1842, Eli i 1845 og Mari i 1847. Den eldste av guttene, Engebret Andersen, overtok etter farens død i 1850 og giftet seg året etter med Karen Eriksdatter (1830 – 1912) fra Duelien i Eidskog. Ekteparet fikk mange barn: Anne i 1851, Karen i 1853 d. s. år, Martea i 1855, Engebret i 1858, Edvard i 1860, Hans i 1863, Ole i 1866 d. s. år, en ny Ole i 1867, Kristian i 1870, Elise i 1873 og Karl i 1878.

På husmannsplassen ble det ved folketellingen 1865 fødd 3 kyr og 6 sauer, sådd 2 skjepper bygg, ½ tønne bland­korn, 1½ tønner havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 var besetningen omtrent den samme og mengden såkorn var en halvtønne mindre på bekostning av havren.

I 1900 er både Engebret og Karen 70 år gamle og oppført som hovedforsørgere i Lønnhøgda nordre. Sammen med dem bor sønnen Kristian Engebretsen (1870 – 1940) som 1893 hadde giftet seg med Elise Berthea Kristoffersdatter født samme år som Kristian i Brandval samt fire barnebarn. Elise og Kristian fikk en sønn som døde ung og deretter ni døtre: Kasper Edon (1893 – 1903), Lina Amalie i 1894, Hanna Ovidia i 1896, Mimi Elida i 1899, Betzy Kaspara i 1901, Karli Elvine i 1904, Emma Kristina i 1906, Hjørdis Olida 1908,Ragna Josefine i 1911 og Aslaug Ingeborg i 1917.

Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda nordre.
Foto: Per Tore Broen (2020)

Faren Engebret døde 1904 og Kristian tok over som husmann i Lønnhøgda nordre. Mora, Karen, bodde her som føderådskone i 1910. Tre år senere giftet eldste gjenlevende barn Lina Amalie Kristiansdatter (1894 – 1969) seg med Aksel Kristiansen (1887 – 1959) fra Hvitsandtangen på Austmarka. Ved folketellingen 1920 er det folksomt på Nordhøgda, her bor nå Kristian og Elise, fem av deres barn, Elises mor, svigersønnen Aksel og dattersønnen Kåre på 4 år. Kåre har en bror født 1918, Harald, som ikke er med i tellingen. Kristian og Aksel livnærer seg begge som jord- og skogbruksarbeidere.

Lina og Aksel fikk senere barna Bodil Dagrun i 1921, Lorentz i 1923, Asbjørn i 1925, Kristian i 1927, Sverre i 1929, Aud Jorunn i 1933 og Reidar i 1937. Alle brukte Lønhøiden som familienavn.

I 1952 fikk Aksel skjøte på eiendommen som fikk matrikkelnavnet Lønhøgda nordre, men han var eier før den tid slik Matrikkelutkastet av 1950 viser:

17 Lønhøgda nordre 0 mark 70 øre Aksel Lønhøiden

Etter Lina og Aksel overtok sønnen Kåre Akselsen Lønhøiden (1916 – 1996). Han hadde 1945 giftet seg med Anne Sofie Sørensdatter Paulsen (1922 – 2001) og hadde barna Kari Mette født 1943, Inger Lise i 1948, Leif Kristian i 1949, Odd Werner i 1951, Anita i 1957 og Marianne i 1966.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.14793° N 12.23640° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lønnhøgda_nordre_(Kongsvinger_gnr._7/17)&oldid=2536349»