Ole Jakob Skattum (1833–1913)
Ole Jakob Skattum (født 18/12 1833, død 1913) var gardbruker og treskjemaker på Skattum i Nordlia, Østre Toten. Han dreiv også et lite landhandleri på garden. Skattum videreførte faren Ole Skattums mangslungne og suksessrike næringsvirksomhet. Eilert Sundt skreiv om Ole Jakob at han «fortsætter treskearbeidet og driver det med saadan raskhed og utholdenhed at han, med en tjenestegut til hjælp, ved siden av gaardsbruget gjør op træskeer for over 100 spd. for aaret eller over 1000 dusin».[1]
Skattum var også en av drivkreftene i Nordliens Hornmusik.[2]
Familie
Han gifta seg i 1867 med Karine Olsdatter (1842–1906) fra nabogarden Ner-Blikset. De fikk disse barna:
- (Ole) Albert (1868–?)
- Malla (1870–1959)
- Mathea (1873–?)
- Anna (1875–1903)
- Petter (1877–1954)
- Otilie (1879–?)
- Helga (1882–?)
Den uinteresserte landhandleren
I likhet med storebrødrene Haagen og Hans Skattum hadde Ole Jakob gått i handelslære i Christiania. Mens de to andre ble kremmere på heltid, ble butikken på Skattum bare en bigeskjeft for Ole Jakob.
På 1880-tallet var det butikk på begge Skattum-gardene, tilsynelatende i konkurranse med hverandre, men Ole Jakob skal bare ha vært «glad til når kundene gikk til den andre bygningen, for da fikk han sitte i ro å lage treskjeer.» I 1894 var det helt slutt med krambuhandel på Skattum.[3]
Den vellykka skjemakeren
Ole Jakob dreiv godt som skjemaker, og videreførte arven etter faren på en solid måte. I 1878 fikk han diplom for ei samling treskjeer ved industriutstillinga på Gjøvik, arrangert av Christians Amts Landboforening.[4]
Skjeene omsatte Skattum-karene først på Grundsetmartn og til handelskarer, i Ole Jakobs tid også til landhandlerne Hveem på Kapp og Nøkleby på Lillo. Broren Haagen, som dreiv den største forretningen på Gjøvik, var en annen avtaker.[5] Toten var på denne tida regna som landets ledende distrikt for treskjeproduksjon. De fleste skjemakerne holdt til i grenda Nordlihøgda, der Skattum lå, og tilgrensende deler av Vestre Toten.
Den velstående gardbrukeren
Ole Jakob vokste opp på en nokså liten gard, og hehovet for større inntekter gjorde at faren begynte med skjearbeidet. Dette var imidlertid så innbringende at Skattum-familien ble nokså velstående, og derfor kunne Ole Jakob i 1885 også kjøpe den andre Skattum-garden (bnr. 2). Han hadde alt i 1863 overtatt bnr. 1 etter faren.[6] Det samla Skattum hadde omtrent 120 mål arbeidd jord og 300 mål utmark. Dette ga nok for til 14-15 kuer og 2 hester. Det var også innlagt vatn i kjøkken og fjøs.[7]
I 1906 døde kona Karine, og samme år solgte Ole Jakob garden til valdrisen Knut Vika.[8] Han ble boende på Skattum som føderådsmann, og i folketellinga fra 1910 er den 77-årige Ole Jakob fortsatt titulert som skjemaker. Han døde tre år seinere, i 1913, og ble gravlagt på kirkegarden i Nordlia.
Den kjente skolemannen og geografen Ole Jacob Skattum i Oslo var trulig oppkalt etter onkelen på Skattum.
Referanser
- ↑ Sundt 1865 (upaginert digitalutgave)
- ↑ Muntlige opplysninger fra Alf Fjeld, 1997. På garden Ner-Fjell (i samme nabolag som Skattum) ble på den tida også oppbevart et notehefte etter Ole Jakob.
- ↑ Tollersrud 1968, s. 607.
- ↑ Tollersrud 1968, s. 606.
- ↑ Tollersrud 1952, s. 310.
- ↑ Panteregister for Toten, Vardal og Biri.
- ↑ Gjøviks Blad, 30. juli 1904.
- ↑ Panteregister for Toten, Vardal og Biri.
Kilder og litteratur
- Ole J. Olsen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole Jakob Olsen i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole J. Skattum i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Ole Jakob !! i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Gjøviks Blad, 30. juli 1904 (Skattum til salgs)
- Muntlige opplysninger fra Alf Fjeld, 1997.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Skattum, bnr. 1)
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Skattum, bnr. 2)
- Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge
- Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i Totens Bygdebok I, 1952, s. 307-314. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i Totens bygdebok III, Bøverbru 1968, s. 606-607.