Oluf Onsum

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Oluf Adelsten Onsum)
Hopp til navigering Hopp til søk
Onsum i stadshauptmann-uniform, et verv han hadde i årene 1863 til 1870.
Foto: Oslo museum

Oluf Adelsten Onsum (født 27. juni 1820 i Molde, død 9. desember 1899 i Kristiania) var en norsk forretningmann og industrileder. Han deltok i stiftelsen av Christiania Spigerverk i Nydalen og er kjent som eier og driver av Kværner Brug og ble målet for det såkalte «Onsumslaget». Han var både brukspatron, eiendomskonge i hovedstaden og en av de mektigste politikerne og bakspillerne i hovedstadens politiske liv. Gjennom sin industri- og handelsvirksomhet, og også som boligutleier, ble Onsum en av Kristianias rikeste menn.

Bakgrunn

Han var sønn av Gulbrand Gulbrandsen Onsum (1787) og Marie Iversdatter Fyksen (1791). Faren var kjøpmann og eide Veblungsnes gård ved Åndalsnes. En av hans brødre ble lege, mens en annen ble jurist. Onsum fulgte den tidens vanlige utdannings- og karrierevei innen handel og ble rundt 1835 handelsassistent i isenkramvirksomhet til Donato Brambani sr. (1800–1842) i Dronningens gate 20 i Kristiania. Onsum giftet seg med enken i 1846, ble innehaver og fikk tilgang til betydelige midler. Han ble gjennom dette ekteskapet også blant annet stefar til den senere industrigründeren Caspar Donato Brambani.

I 1848 oppførte han på en tomt han hadde kjøpt av urmaker Amund Enger murgården Prinsens gate 6, og dette ble leid ut til det engelske generalkonsulat. Han bygget også Kirkegaten 28 i 1857 som han snart etter solgte til Christiania Bank og Kreditkasse.

Industribygger

Lille Munkengen, også kalt «Onsumslottet», adresse St. Halvards gate 33, oppført for Onsum i årene 1875-1876 ark. Bernhard Steckmest og Paul Due, revet i 1905 i forbindelse med utvidelsen av jernbaneanleggene i Lodalen.[1] Familien bodde før dette i Dronningens gate 13
Foto: Oslo museum

Den voldsomme veksten som preget hovedstaden særlig etter 1840, skapte et stort behov for bygningsvarer. I 1853 kjøpte Onsum fallrettighetene til Lillo gård og etablerte Christiania Spigerverk og sikret gjennom dette varetilgangen til sin videre industrireisning. For å sikre stillingen sin ytterligere, kjøpte han samme år Kværner gård som omfattet mølle og vannfallsrettigheter i Loelven (Alna) i området mellom Vålerenga gård og Manglerud. Han overtok den eksisterende møllen og Onsum fikk samtidig anledning til å utnytte vannkraften. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom Svartdalen og Kværnerdalen i Lodalen, de såkalte Kværnerfossene. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.

I 1860-årene ble virksomheten utvidet med smie, plateverksted og et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til treforedlingsindustrien.

Kværner leverte alt fra beslag og pipehatter til ovner, Spigerverket produserte stift og spiker. I 1862 kjøpte Onsum Svendengen teglverk lenger ned i Loelven (Alna), og han anla også et sagbruk som kompletterte produktspekteret. For å sikre ytterligere avsetning på sine produkter, engsjerte Onsum seg i egne byggeprosjekter, blant annet av leiegårder, eller gjennom kjøpet av Otterselven papirfabrikk, som overtok maskiner produsert ved Kværner Brug. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som Myrens verksted, og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten Mesna Brug i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.

Onsumslaget

Kværnerdalen med Loelven på et kart fra 1900. Onsums bolig er avmerket midt på kartet som «Munkehagen». Svendengen teglverk litt nedenfor, og Kværner Brug opp langs elven til høyre
Foto: Det private Opmaalings Kontor

Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. På hans sølvbryllupsdag i 1871 ble han hyldet av arbeiderne som gikk i prosesjon med egen fane for å overlevere sin presang.

I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og i april 1878 kom det til et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «Onsumslaget» utenfor hans nybygde, herskapelige hus ved Galgeberg, kalt «Onsumslottet». I ettertid er det hevdet flere årsaker til opptøyene, dels fikk Onsum ansvaret for at industriarbeidernes lønnninger i Kristiania dette årt var satt ned med 10 %, dels hevdes det at det var uenigheter med hensyn til forvaltningen av den sykekassen.

Det samlet seg en del arbeidere utenfor «Onsumslottet» som ropte ut sitt sinne, dagen etter ville en del også angripe. Politiet drev dem tilbake til Galgeberg, der politiet ble angrepet med pukkstein fra et lager, også av kvinner og barn. Først da flere kavaleriavdelinger ble satt inn og blanke bajonetter ble brukt, ble motstanden knekt.

Politisk aktør

I 1847 ble Onsum løytnant i byens borgervæpning som han også ledet fra 1863 til 1870 som såkalt stadshauptmann. Fra 1846 til 1856 satt han i styret for «Selskabets Handelens Venner»,[2] (forløperen for Oslo Handelsstands forening) og i Polyteknisk Forening. Han satt 20 år i kommunestyret, herav 1875–82 i formannskapet. Sammen med redaktøren av Morgenbladet, Christian Friele, og en tredje representant ble det sagt at Onsum styrte kommunepolitikken, inkludert hvem som skulle bli ført opp på valgmannslistene.

Som i sine brerifter, styrte Onsum kommunen med en myndig hånd og autoritært, men på sitt vis også omsorgsfullt. I en nekrolog om ham ble det sagt:

Han var ikke saa lidet Stykke af en Jernkansler her i Christiania i sin Tid, og betegnende nok kaldte hans venner i Formandskabet ham for 'Slægga'. Der var baade Sveis og Sving i ham.

Videre het det om ham at han var

i betydelig Grad Bæreren af Hovedstadens kommunale Initiativ og dens drivende Kraft, saa at sige den kommunale Families Far og Formynder.

Konkurs

Onsum fikk to store slag i livet da hans kone og hans eneste barn, den 36 år gamle sønnen Gustav døde omtrent samtidig av difteri i 1884. Utover på 1880-tallet begynte helsen å svikte. Han hadde overekspandert, blant annet i leiegårdsvirksomheten; på et tidspunkt var han engasjert i 70 gårder hans store, risikofylte industri- og eiendomsinvesteringer og problemene kom for dagen i de daværende nedgangstidene. Dette førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887, og både Kværner og Spigerverket fikk nye eiere. Onsum levde tilbaketrukket til han døde i 1899, nesten 80 år gammel.

Referanser

  1. Henry Røsoch (1953) På vandring i Christiania – Cappelen, Oslo.
  2. Olsen, Kr. Anker (1953) Kværner brug gjennom 100 år: norsk industri 100 år – Kværner brug, Oslo.

Kilder