Prester i Skjeberg
Hopp til navigering
Hopp til søk
Prester i Skjeberg er en oversikt over prester som har hatt sitt kall i Skjeberg prestegjeld frem til 2000-årene, og deretter i Sarpsborg kirkelige fellesråds hovedgruppe for Skjeberg. Deres kall omfatter menighetene / sognene
- Hafslund menighet/sogn med Hafslund kapell
- Ingedal menighet/sogn med Ingedal kirke
- Skjeberg menighet/sogn med Skjeberg kirke
- Skjebergdalen menighet/sogn med Skjebergdalen kirke
- Ullerøy menighet/sogn med Ullerøy kirke
Oversikten over prester er, som i så mange andre prestegjeld, ufullstendig. Først i 1731 ble det innført krav om kallsbok. Førstemann som førte den i Skjeberg var Andreas Weidemann som stod i kallet fra 1718 til 1744. Han rekonstruerte så mye av den tidligere presterekken så godt han kunne. Senere har en også kunne bruke andre kilder for å få et mer fullstendig overblikk. For tiden frem til reformasjonen er det for det meste diplomer som er kilden. Der det ikke er oppgitt andre kilder er oversikten hentet fra Skjeberg bygdebok, og opplysninger derfra er også brukt i de fleste tilfeller hvor det er oppgitt andre kilder. Skjeberg historielag har bidratt med informasjon om prestene fra 1939 til 2016.
Sogneprester
Før reformasjonen
- Steingrim, bror av neste. Nevnt omkring 1400–1410.[1]
- Gudulf, bror av foregående. Nevnt omkring 1400–1410.[2]
- Torgeir Jonsson, nevnt 1427 som prest i Skjeberg.[3]
- Jon Hallvardsson, nevnt 1447 som sogneprest til Skjeberg. Korsbroder i Oslo.[4]
- Gulbrand, nevnt 1522.[5]
- Clemet Jonsson, nevnt 1538. [6]
Etter reformasjonen
Da Clemet Jonsson (se over) ble nevnt i 1538 var det ennå ikke holdt noe prestemøte i Oslo bispedømme for å finne ut hvem som ville gå over til lutherdommen og hvem som ville gå av som prester. Det skjedde først i 1539. Man har så langt ikke funnet kilder som viser om Clemet var en av de som gikk over, eller om han forlot sogneprestembetet. I den førte tiden etter reformasjonen er det i Skjeberg, som de fleste andre steder, uklart hvem som var prester, og om det i de første årene i det hele tatt var noen sogneprest der.
- Niels, omtalt av Weidemann i kallsboken. Ingen andre kilder er kjent, og det er usikkert om han har eksistert.
- Mats Mortenssøn (d. 1579), først nevnt som prest 1575. Den første lutherske prest i Skjeberg som er sikkert identifisert.
- Niels Lauritzsøn (d. 1591), sogneprest 1579–1591.
- Søfren Nielssøn (d. 1600), sogneprest 1591–1600.
- Jens Michelsen Aassing (d. 1644), sogneprest 1600–1644.
- Jørgen Lauritzsøn (d. 1680), sogneprest 1644–1680.
- Jørgen Steemann (d. 1694), sogneprest 1680-1694. Kapellan med ekspektanse fra 1672.
- Jens Christian Heidemarch (d. 1701), sogneprest 1694-1701. Kapellan en tid før han ble sogneprest.
- Peder Claussen Rumohr (d. 1718), sogneprest 1701-1718. fra 18. mai 1716 til sin død i 1718 i svensk fangenskap.
- Andreas Weidemann (1693-1744), sogneprest 1718-1744. Kapellan og stedfortredende sogneprest 1716-1718.
- Claus Pedersen Møller (1703-1752), sogneprest 1744-1752. Tidligere prest i Det Ostindiske Kompani, 1738 sogneprest til Bragernes.
- Christen Grønbech (1709-1773), sogneprest 1752-1773. Personell kapellan i Berg og Nordre Fredrikshald 1737, res.kap. samme sted 1740.
- Ambrosius Flor Hofgaard (1713-1786), sogneprest 1773-1786. Personell kapellan i Vinger 1739, res.kap. i Nes på Romerike 1753, sogneprest til Vardal 1769.
- Andreas Melchior Glückstad (1761–1815), sogneprest 1786-1811. Res.kap. i Skjeberg 1782, prost i Nedre Borgesyssel 1797-1811. Avskjed i nåde 1811, ble trelasthandler og skipsreder i Fredrikshald.[7]
- Ole Christopher Randers (1779-1856), sogneprest 1811-1856. Res.kap. i Asker 1806. Stortingsrepresentant 1830-1833, prost i Nedre Borgesyssel 1841-1844.
- Haagen Ludvig Bergh (1809-1863), sogneprest 1857-1863. Personell kapellan i Øyestad 1831, res.kap. i Hof i Solør 1835, sogneprest til Åsnes 1848. Stortingsrepresentant i seks perioder, lagtingspresident fra 1851.
- Christian Severin Bloch Wille (1809-1885), sogneprest 1863-1885. Personell kapellan på Nøtterøy 1832, res.kap. i Fredrikstad 1838, sogneprest til Skudesnes 1846 og til Nes på Hedmarken 1852.[8]
- Iver Olaus Widerøe (f. 1824), sogneprest 1886–1904. Sogneprest til Fitjar 1862, til Leikanger 1870 og til Rygge 1877. Avskjed i nåde 1904.[9]
- Otto Jensen (1856–1918), sogneprest 1905–1913. Res.kap. i Berg 1888 og i St. Petri i Stavanger 1899. Stiftsprost ved Vår Frelsers kirke i Oslo 1913, biskop av Hamar 1917–1918.[10]
- Fredrik Riis von Krogh (1885–1916), sogneprest 1913–1916. Sogneprest til Hornindal 1886, res.kap. i Melhus 1905, så en periode res.kap. i Kristiansund.[11]
- Gustav Barman (1854–1934), sogneprest 1916–1928. Sjømannsprest i USA og London, sogneprest til Skjervøy 1904 og til Ålesund 1909. Prost i Søndre Sunnmøre 1910–1916. Stortingsrepresentant 1916–1918. Avskjed i nåde 1928, bosatte seg i Oslo.[12]
- Nils Wiig (1868–1944), sogneprest 1928–1938. Misjonær, sogneprest til Ulstein og til Balestrand, prost i Sogn. Asvkjed i nåde 1938.
- Ingvald Børseth (1889–1960), sogneprest 1939-1960. Tidligere vikarprest i Nidaros 1921, Stod 1922-1929 og Selbu 1929-1938.[13]
- Arne Helleland (f. 1904), sogneprest 1961-1974. Hjelpeprest i Hommedal 1933, konstituert sogneprest i Herad 1934 (utnevnt 1937), sogneprest i Vågan 1951.[14]
- Karl-Otto Paulsen (f. 1924), sogneprest 1975-1989. Ungdomsprest i Vardø 1954, lektor i Risør 1958, sogneprest i Fjaler 1963-1975.[15]
- Leif Odvar Sjølie (f. 1928), sogneprest 1990-1996. Reisesekretær i Søndagsskoleforbundet 1957, hjelpeprest i Hvaler 1960, sogneprest i Beiarn 1967, residerende kapellan i Høland 1974.[16]
- Erling Johannes Høyland (f. 1956), sogneprest 1997-2008.Sogneprest i Våler 1990.[17]
- Trond Gunnar Günther, sogneprest fra 2009. Sjømannsprest i Antwerpen -2009.
Residerende kapellaner
Embeter for residerende kapellaner ble oppretta i Christiania stift i 1742, og den første res.kap. i Skjeberg kom på plass i 1744. Nordre Nålum, den gang kjent som Vestre Nålum, ble utlagt som kapellangård. I 1806 ble kapellansembetet nedlagt, for så å bli gjenopprettet i 1856. Kåre-Hornes ny kapellangård tidlig i 1870-årene.
- Hans Brønnøe (f. 1711), res.kap. 1744–1782, Avskjed i nåde, offisielt på grunn av dårlig syn, men trolig egentlig av andre grunner.
- Andreas Melchior Glückstad (1761–1815), res.kap. 1783–1786. Sogneprest fra 1786, se over.
- Jonas Rein (1760–1821), res.kap. 1792–1800. Prest i Kautokeino 1791. Sokneprest til Eidanger 1800 og til Nykirken i Bergen 1808. Eidsvollsmann.
- Fredrik Didriksen Lund (f. 1762), res.kap. 1800–1805. Personell kapellan i Tynset til 1800. Sogneprest til Moland 1805.
- Johan Storm Munch (1778–1832), res.kap. 1805–1808. Sogneprest til Sande 1813, slottsprest på Akershus 1817 og biskop av Kristiansand 1823.
- Jacob Nicolai Fredrik Johan Smith (f. 1817), res.kap. 1857–1870. Tidlligere res.kap. i Eidsberg og i Kråkstad.
- Johan Anton Christian Nicolaus Stenersen (1832–1873), res.kap. 1870. Tidligere stiftskapellan.
- Joachim Frederik Buchholm (1831–1903), res.kap. 1873–1883. Sogneprest til Østre Fredrikstad 1882.
- Peter Jensen Lødrup (1850–1919), res.kap. 1883–1899. Res.kap. i Paulus menighet i Oslo 1898/1899, sogneprest samme sted 1916.
- Joachim Jürgensen Lieungh Schiørn (f. 1859), res.kap. 1899–1909. Personell kapellan i Halden 1884, sogneprest samme sted 1897. Vikar i Idd og på Helgelandsmoen 1898–1899. Sogneprest til Kråkerøy 1909. Avskjed i nåde pga. alder 1929.
- Carl Theodor Birkeland (1873–1942), res.kap. 1909–1923. Personell kapellan i Søndre Land 1896, vikarprest flere steder 1897–1902, kallskapellan i Fauske 1902, sjømannsprest i England 1904. Sogneprest til Eiker 1923 og til Rygge 1928. Prost i Vestre Borgesyssel fra 1933.
- Øyvind Juel Gullichsen (f. 1903). Res.kap. fra 1929.
Senere residerende kapellaner har vi foreløpig ikke oversikt over.
Referanser
- ↑ DN VI, nr. 374.
- ↑ DN VI, nr. 374.
- ↑ DN III, nr. 687.
- ↑ DN V, nr. 745.
- ↑ DN I, nr. 1060.
- ↑ DN XXII, nr. 833.
- ↑ Andreas Melkior Glukstad i folketelling 1801 for Skjeberg prestegjeld fra Digitalarkivet.
- ↑ Christian S. B. Wille i folketelling 1865 for Skjeberg prestegjeld fra Digitalarkivet og Christian Severin Bloch Wille i folketelling 1875 for Skjeberg prestegjeld fra Digitalarkivet.
- ↑ Ovar Olaves@Olavis Widerøe i folketelling 1891 for Skjeberg herred fra Digitalarkivet og I. O. Widerøe i folketelling 1900 for Skjeberg herred fra Digitalarkivet.
- ↑ Otto Jensen i folketelling 1910 for Skjeberg herred fra Digitalarkivet.
Sandberg 1917. - ↑ Sandberg 1917.
- ↑ Sandberg 1917.
- ↑ Bolling 1958.
- ↑ DNK presteforening 1974.
- ↑ DNK presteforening 1990.
- ↑ DNK presteforening 2000.
- ↑ DNK presteforening 2000.
Kilder
- Bakke, Harald: Skjeberg bygdebok. D. 1. Utg. Skjeberg kommune. Skjeberg. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Bolling, Reidar: Norges prester og teologiske kandidater, Oslo : Hanche, 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Den Norske kirkes presteforening : Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater, [Oslo] : Land og kirke, 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Den Norske kirkes presteforening : Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater, Oslo : Verbum, 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Den Norske kirkes presteforening : Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater, Oslo : Verbum, 2000. ISBN 8254308608. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Folketellinger for Skjeberg prestegjeld/herred.
- Sandberg, J.F.: Norges prestegjeld. 1 : Kristiania stift, s. 48, Fredrikshald : Sem, 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skjeberg historielag.