Sivile tap ved bombeangrepet mot Kjeller flyplass i april 1944

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bakkerhuset i Sørumsgata 21.
Foto: Maleri av Kari Henriksen. Fotografert av Kari Henriksen.

De sivile tapene var store etter det britiske bombeangrepet som Kjeller flyplass ble utsatt for ved ett-tida natt til 29. april 1944.

De allierte oppnådde å sette Kjeller flyplass ut av spill for tyskerne, men for lokalbefolkningen fikk bombinga fatale konsekvenser. Tolv uskyldige mennesker mistet livet, flere ble skadd, til dels alvorlig. Også de materielle ødeleggelsene var store. Bygninger raste sammen, og omkring 50 mennesker ble husville.

Fatale konsekvenser

Flyalarmen hadde vekket innbyggerne og varslet angrepet omkring 10 minutter før de første flyene kom. De som hadde mulighet, fant tilflukt i kjellere. Angrepet, som pågikk en times tid, fikk katastrofale følger for sivilbefolkningen i tettstedet Lillestrøm. Verst gikk det utover områdene SørumsgataHalvdans gate.

Bakkers hus, Sørumsgaten 28

«En bombe som snertet hovedbygningen i Sørumsgaten 28 slo inn den ene siden av bygningen [...] Bombenedslaget trykket inn kjellerveggen, som besto av gråsteinsmur. Alle som var der nede ble stengt inne og omkom» ifølge avisa Nedre Romerike for 2. mai 1944. Åtte personer oppholdt seg i kjelleren i familien Bakkers kombinerte bolig og kjøttforretning. Det var eieren, kjøtthandler Emil Kristiansen, hans hustru Karoline Kristiansen (f. Bakker), deres to døtre Selma og Ella, samt sønnen Ivar og hans kone Ella, som bare hadde vært gift i fire måneder. To damer som ikke hørte til i gården, men hadde søkt tilflukt der, mistet også livet. Det var Ragnhild Lund og Ingrid Hansen fra Fetsund.[1][2]

Reidun Glømmi skriver: «Da «faren over» gikk kunne vi gå opp og ta det hele i øyesyn. Plankebiter og glass lå overalt og restene etter lysbombene lå strødd rundt hele hagen som små, sorte prikker. Jeg forsto ganske snart at dette ikke var alt, men at ødeleggelsen måtte være større i nærheten. Jeg løp ut til Sørumsgaten og fikk se at der «Bakkerhuset» pleide å ligge, var det kun rester og et stort, gapende hull ved muren. En bombe hadde falt tett inntil kjellerveggen og trykket den inn. Om den også hadde skadet en vann- og kloakkledning vet jeg ikke, men hele området var fullt av store hull fylt med leirvelling.»[3]

Mellbergs hus, Halvdans gate 4

Avisa Nedre Romerike meldte 2. mai 1944 at «Ikke langt unna, i Halvdans gate 3, ble et hus bokstavelig talt slengt over ende av et kraftig bombenedslag. Fru Elisa Mellberg omkom, det samme gjorde skomaker August Moe, hans kone Lina og sønnen Peder. Lokomotivfører Hans Mellberg overlevde, og han ble brakt til Lillestrøm sykehus. Skomakerens sønn levde også da redningsmannskapene ankom stedet, men han døde straks etter ankomsten på sykehuset. Den over 80-årige norsk-amerikaneren Charlie M. Foss ble brakt til Røde Kors førstehjelpsstasjon.»

Opplysningen om at denne bomben traff Halvdans gate 3, er en feil som i alle år siden er blitt gjentatt. Det hører med til historien at familien Moes eget hus, trolig med den tids adresse Halvdans gate 6, ikke ble truffet. Og at nevnte Charlie M. Foss som oppholdt seg der, «bare» ble skadet. Det tragiske er altså at familien Moe, som ikke hadde kjeller under huset sitt, hadde søkt tilflukt hos Mellbergs denne natten.

Sidsel Bratlie (f. 1940) forteller i epost i mars 2021 at hun som barn bodde i Halvdans gate 3 og selv opplevde bombenatten i kjelleren der. Som eneste gjenlevende tidsvitne ønsker hun å bidra til at denne misforståelsen rettes opp. Ved å granske bilder etter bombenedslaget og sammenholde disse med kart over datidens gateløp, er det mulig å slå fast at det rammede huset må ha vært Halvdans gate 4. Dette bekreftes også av Inger Helene Syversen (f. 1925) som er barnebarn av ekteparet Moe.[4][5]

Mange ville se skadene

«Så vel søndag som mandag var det rene folkevandring til Lillestrøm av mennesker som vilde se de bomberammede steder. Tallet på tilreisende kan sikkert settes til 10 000 og mer» heter det i nyhetsmeldingen i avisa Nedre Romerike. Harald Hals opplyser at «Også Jonas Lie og andre nazispisser kom for å se på skadene. De forsøkte å utnytte det engelske angrepet i propagandaøyemed, men det falt ikke særlig heldig ut. Nasjonal Samlings hjelpeorganisasjon inviterte de bomberammede på en større gratismiddag, men bare fem møtte.»[6]

Bombenes lave treffsikkerhet

Det verserer flere mulige forklaringer på hvorfor treffsikkerheten til bombeflyene var lav, slik at flere av bombene rammet boliger i Lillestrøm. Angrepet begynte med slipp av lysbomber, brann- og makeringsbomber. Når disse ble liggende på bakken og brenne, røykla de området og hindret sikten. Brannen som antente Sørum gård ble oppgitt som referansepunkt for de siste bombene som ble sluppet, noe som kunne medvirke til at flere bommet på målet. Av områdene omkring Kjeller gikk det verst utover Lillestrøm. Delvis skyldtes dette at tyskerne hadde kjørt opp tanks rundt om i Lillestrøm og skjøt mot flyene derfra. Til gjengjeld droppet disse en del bomber nokså tilfeldig. Det oppsto dessuten forstyrrelser i radioforbindelsen, og flygerne var bekymret for å kollidere mens de sirklet rundt i mørket i lav høyde.

Vonde minner

Majken Bakker Krogstad

Majen Bakker Krogstad i Romerikes Blad 1991.

Majken Bakker Krogstadble intervjuet i Romerikes Blad 1. februar 1991. Hun var da 77 år og den eneste gjenlevende av familien Bakkers ti barn. I 1944 hadde hun opplevd å miste sine foreldre, tre av søsknene og en svigerinne den dramatiske natten 47 år tidligere. «Krig er det verste her på jord…Vi hadde etter hvert fått de grusomme handlingene under 2. verdenskrig litt på avstand. Etter de siste dagenes nyhetsstrøm fra Irak, Kuwait, Israel og Saudi-Arabia, er det ikke fritt for at vi tenker tilbake til okkupasjonsårene» sier hun. «Jeg var 31 år den gang det skjedde, men jeg minnes alt sammen veldig godt. Heldigvis bodde jeg et stykke unna, men jeg ble tidlig orientert om katastrofen.»[7]

I forbindelse med avduking av Lillestrøm historielags minnestein den 8. mai 1995 ble Majken Bakker Krogstad igjen intervjuet av Romerikes Blad: «Jeg kan aldri glemme bombenatten 29. april 1944. Først selve bombingen, og så sjokket over å finne mine foreldres hus i ruiner…Etter at bombeangrepet var over, dro jeg hjem til foreldrene mine for å se om alt sto bra til. Da visste jeg ennå ikke at huset var rammet av en av bombene, og det var et fryktelig sjokk å komme frem og se at huset lå i ruiner. Alt var kaos og jeg fikk vite at familien ikke var funnet ennå. Redningsarbeidet i det ødelagte huset var vanskelig, og det tok nesten to døgn før hjelpemannskapene fant den siste omkomne i den sammenraste kjelleren. Det var en tid preget av vond uvisshet. Til alt overmål satt Majkens mann på den tiden på Grini etter å ha blitt arrestert av tyskerne for motstandsarbeid. Etter krigen flyttet Majken Bakker Krogstad til Oslo, hun orket ikke lenger bo i Lillestrøm.[8]

Sidsel Bratlie

Om bombenatten 1944 i Romerikes Blad 8. mai 1995.

Sidsel Bratlie, f. 1940, bodde under krigen i Halvdans gate 3, der alle overlevde. Det medfører altså ikke riktighet som flere kilder har oppgitt, at Halvdans gate 3 ble bombet, og at fire personer mistet livet der. Hun skriver i en epost 17.03.2021 at huset ikke ble knust og ingen som var i dette huset ble drept. Hun og familien hadde søkt tilflukt i kjelleren. «Halvdansgate 3 står fortsatt der det har gjort, har vært i familiens (min fetter) eie inntil nå nylig da det ble solgt ut av familien. Når det gjelder navnene på de som ble drept så tror jeg disse bodde tvers over gaten, omtrent der hvor Sørumsgaten og minnesmerket er nå.»

Hun forteller: «Min morfar Wilhelm Moe, hans frue Ruth (min ste-) mormor og datter Anny bodde i 1. etasje. I andre etasje bodde min mor Mathilde Pauline Bratlie (født Moe, datter av Wilhelm), min far Aage Werner Bratlie og eneste barn jeg. Selv om jeg var et lite barn så husker jeg noe som gjorde inntrykk, det var at mormor satt på kne og ba til Gud. Det gjorde mer inntrykk på meg enn bombingen. Jeg tror det var flere personer til stede der nede, men husker ikke noe om dem.»

Minnestein

I forbindelse med frigjøringsjubileet den 8. mai 1995 avduket leder og initiativtaker Reidun Glømmi i Lillestrøm Historielag en minnestein over ofrene for bombeangrepet i 1944. Steinen ble overrakt til Skedsmo kommune v/ordfører Andreas Hamnes. Plassering av steinen på en åpen plass mellom St Olavs gate, Sørumsgata og Halvdans gate i Lillestrøm ble valgt fordi stedet der de tolv menneskene omkom under bombeangrepet 29. april 1944 lå i en radius på ca 100 meter fra minnesteinen.[9]

Tragedien ble etter krigen minnet ved dåpen av Bakkergata.

Bakkergata

I 2015 ble den tidligere nedre delen av Sørumsgata i Lillestrøm by omdøpt til Bakkergata. Det er en gatestubb som går ut fra «Skrevet» (undergangene der jernbanelinjene til Hovedbanen og Kongsvingerbanen skiller lag). Gata er oppkalt etter familien Bakker som ble hardt rammet under flyangrepet mot Kjeller i 1944. En av bombene falt over Bakkergården i Sørumsgata 28, der seks fra familien Bakker samt to som ikke tilhørte familien, omkom.

Se også

Referanser

Kilder og litteratur

  • Glømmi, Reidun: «Krigen 1940-1945». I Minner fra krigen fortalt av medlemmer i Lillestrøm Historielag. Utgitt av Skedsmo kommune i forbindelse med frigjøringsjubileet 8. mai 1995. Lillestrøm 1995. Upaginert. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Hals, Harald: Lillestrøms historie Bind II. Lillestrøm 1978. s 220.
  • Kjeller flyplass 75 år. 1912-1987. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Avisa Nedre Romerike 2. mai 1944.
  • Romerikes Blad 08.05.1995 og 01.02.1991.
  • Slottemo, Hilde Gunn: Skedsmo. En historie om samhold og splittelse. Lillestrøm 2012, s 233-235.
  • Sørheim, Thor: Blendingsgardiner og svenskesuppe. Skedsmo i krig og fred. Skedsmo kommune 1995. S. 40-41. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Muntlige kilder
    • Sidsel Bratlie
    • Inger Helene Syversen
    • Jan Syversen


Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.