Snaremoen (Kongsvinger gnr. 15/16)
| Snaremoen | |
|---|---|
| |
| Småbruket Snaremoen i 1959. Høyere opp i lia, rett ovenfor, skimtes Vildvangen. Foto: Widerøes Flyveselskap
| |
| Alt. navn: | Snåre-eie, Snåremoen, Moen, Håkerud, Mathisheimen |
| Først nevnt: | 1690 |
| Utskilt: | 1922 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 15 |
| Bnr: | 16 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Snaremoen er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Snare i tidligere Vinger kommune. Snaremoen var den eldste av plassene under Snare og ble også kalt Haakerud og Mathisheimen etter to av de som hadde tilhold her, Haagen Hansen og Johan Mathisen.
Den første vi vet om på Snafremoen er husmann Peder Østensen (1657 – 1708) som også livnærte seg som skinnfellmaker (skinner) eller garver og fikk derav tilnavnet ”Skinder Peder”. Han skal ha kommet til Snaremoen allerede i 1690. Han og kona som ikke er navngitt i kirkebøkene, fikk sju barn: Marte i 1687, Ole d. s. år, Eli (1691 – 1698), Ole i 1694, Peder i 1697, Erik i 1700 og Eli i 1703.
Sønnen Peder Pedersen overtok som husmann etter faren. Han giftet seg i 1739 med Marte Hansdatter og fikk sønnen Peder samme år og datteren Berte året etter. Begge barna døde før fylte to år.
Langt senere finner vi Haagen Hansen født i 1811 og hans familie bosatt her. Haagen var gift med Kristine Larsdatter Sundell født i 1817 fra Åbogen. Ekteparet hadde barna Lars født i 1847, Hans i 1853, Marthea i 1855 og Anna i 1859. Sønnen Hans omkom ved en jernbaneulykke i 1865. Haagen døde i 1864, og ved folketellingen året etter er enke Kristine Larsdatter "Husmdk. med Jord" på Snaremoen. I tillegg til hennes tre gjenlevende barn losjerer det tre jernbanearbeidere her fra Ullensaker og Sør-Odal. Snaremoen var en liten plass, og i 1865 har Kristine 1 ku, hadde sådd ½ tønne havre og satt 2 tønner poteter.
I 1865 er det to plasser på Snaremoen, og på den andre har gårdbruker og selveier Hans Peter Kristiansen (1811 – 1875) og hans familie tilhold. Her var det også liten jordvei, Hans Peter har 1 ku, hadde sådd ¼ tønne blandkorn og satt 1 tønne poteter. Familien flyttet senere til Støvelbakken.
Før 1875 har ”Jernbaneformand og Husmand med Jord” Johan Mathisen (1841 – 1931) fra Sørum overtatt på Snaremoen. Han og kona Maren Andersdatter Delerud (1841 – 1910) fra Blaker har ved folketellingen barna Andrea født i 1865, Mathilde i 1867, Hanna i 1871 og Karl Johan i 1874. I 1875 har familien 1 ku, 2 sauer og satt to tønner poteter.
Johan Mathisen er fortsatt på Snaremoen ved folketellingen i 1920. Han er nå enkemann og pensjonert baneformann. Sammen med han bor datteren Hanna som er husholderske hos sin far samt hennes to sønner Herman født 1902 og John 1905. Hannas ektemann, Thorvald Jansen født 1873, "er i Amerika og underholder ikke sin hustru".
I 1922 ble Snaremoen utskilt fra bnr. 10, og Johan Mathisen kunne overta som selveier. I 1950 er Kasper Sandtjernlien eier:
| 16 | Moen | 0 mark 02 øre | Kasper Sandtjernlien |
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1) , side 373. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kristine Larsdatter, Snaremoen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Peter Kristiansen, Snaremoen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Johan Mathisen, Snaremoen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Johan Mathis., Snaremoen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Johan Mathisen, Snare i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Johan Mathisen, Snare i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Johan J. Mathisen, Snaremoen i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.3, 1923, side 144.
- Kartverket: Norgeskart