Forside:Sokndal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Sokndal kommune (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Aust-Ager • Vest-Agder • Rogaland • Hordaland • Sogn og Fjordane • Møre og Romsdal
Dalane • Kristiansandsregionen • Lindesnesregionen • Jæren • Ryfylke • Haugalandet
Sirdal • Sokndal • Lund • Eigersund • Bjerkreim

Om Sokndal kommune
1111 Sokndal komm.png
Sokndal kommune er ein kystkommune i Dalane i Rogaland. Han grensar til Agder med Åna-Sira som grenseelv i søraust, mot Lund kommune i aust og nord og mot Eigersund kommune i vest. Kommunen blei oppretta i 1837, og fekk sine noverande grensar då ladestaden Sogndalsstrand blei innlemma i 1944. Det har også vore eit par mindre justeringar av grensa mot Eigersund, i 1947 og 1967. Administrasjonssenteret er Hauge.

Sjølv om Sokndal er ein kystkommune, er det ikkje fiske og havbruk som er viktigaste næringsveg i dag. Bergverk har lenge hatt mykje å seie for økonomien, med Titania AS som ein av dei største arbeidsplassane. Ved Tellnes finn ein ei av verdas største førekomstar av ilmenitt- og magnetittmalm. Det er også pukk- og asfaltverk i kommunen. Av anna industri er særleg metallvare- og maskinindustri viktig.

I dei indre dalstroka er det ein del landbruk. Det er ikkje god jord for dyrking dei fleste stader, så husdyrhald er heilt dominerande. Fisket er som nemnd ikkje nokon stor næringsveg i Sokndal; det er ein del reke- og makrellfiske og også noko østers- og blåskjelloppdrett.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
M/S Strandaguten
Haadyret kystlag i Sokndal kommune er et kystlag som jobber for å verne kystkulturen. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og ble opprettet i 2003. I 2007 gikk Haadyret kystlag til innkjøp av M/S Strandagutten, en av de siste gjenværende fiskeskøytene fra Rekefjord. Den representerer en del av storhetstiden fra 1950–1980 hvor Rekefjord var en sentral fiskehavn med mange fartøyer. Kystlaget ønsker å formidle denne kulturhistorien ovenfor de nye generasjoner som vokser opp. Dette gjøres ved å arrangere turer og sosiale samlinger.   Les mer …

Falne tyskere hentes ut fra «Altmark» den 16. februar 1940.
Foto: Ukjent fotograf
Altmarksaken var en episode som fant sted 16. februar 1940, da britiske soldater bordet det tyske skipet «Altmark» i Jøssingfjorden og fritok krigsfanger. Hendelsen krenket norsk nøytralitet, og førte Norge nærmere deltagelse i andre verdenskrig. Jøssing ble etter krigsutbruddet et kallenavn på nordmenn som gjorde motstand mot den tyske okkupasjonen.

Den 15. februar oppdaget britiske fly «Altmark». Seks jagere ble sendt etter skipet, og for å unngå dem gikk «Altmark» inn i Jøssingfjorden sammen med sin eskorte. Skipene fra den norske marinen var torpedobåtene «Skorv» og «Kjell» og bevoktningsbåten «Firern». Kl 22.20 på kvelden kom den britiske jageren «Cossack» inn i fjorden med lyskasterne på. De norske båtene holdt seg utenfor det som skjedde videre. «Altmark» slo bakk for å klemme jageren mot land, men gikk selv på grunn. Liggende hjelpeløs ble den bordet, og fangene ble befridd. Britene avfyrte flere skudd, som ikke ble besvart av tyskerne. Seks tyskere falt under aksjonen, og ytterligere en døde på sykehus av skadene han ble påført. Britene hadde ingen tap.

Konsekvenser

Tyske myndigheter protesterte kraftig på at den norske marinen ikke hadde beskyttet «Altmark». Samtidig protesterte norske myndigheter kraftig i London. Folkerettseksperter fra Norge, Sverige og USA mente at aksjonen var en grov krenkelse av norsk nøytralitet. Britene på sin side mente at det var en «teknisk krenkelse», og at de hadde moralsk rett til å utføre en slik aksjon.

Tyskland hadde allerede gått i gang med planer om en invasjon av Norge, og etter bordingen av «Altmark» ble det satt fart i prosessen. Den 21. februar ble von Falkenhorst utnevnt til sjef for operasjonen, og den 9. april 1940 ble Operasjon Weserübung realisert.

Litteratur

Koordinater: 58.31947° N 6.34054° Ø   Les mer …

Rosslandsguden.
Foto: Jarle Vines
(2010)
Rosslandsguden er eit steinhovud frå garden Rossland i Sokndal. Det vert vanlegvis datert til eldre jernalder, helst folkevandringstid. Sersjant Lars Rossland skal ha funne det 61 cm høge hovudet, laga av lokal labradoritt, i ei ur i første halvdel av 1700-talet. Seinare stod figuren i tunet på garden. Ifølgje tradisjonen tok mennene av seg hatten når dei passerte steinhovudet. Men ikkje alle hadde like stor vørnad for Rosslandsguden. Skadane på nasa skal koma av steinkasting. Figuren vart i 1910 seld til Dalane Folkemuseum for 5 kr.   Les mer …

Sogndalstrand mai 2010.
Sogndalstrand er ein tettstad i Sokndal kommune, mellom Rekefjord og Jøssingfjord og like sør for kommunesenteret, Hauge i Dalane. På 1600-talet voks det fram ein strandstad her med næringsverksemd knytta til handel, sjøfart og fiske. I dag framstår Sogndalstrand som ein idyllisk tettstad med verneverdige trehus. Det er ein møteplass for folk i området og eit attraktivt turistmål. I første halvdel av 1800-talet opplevde Sogndalstrand ein sterk vekst. Det rike sildefisket skapte stor aktivitet. Eksporten av klippfisk, laks, hummar og makrell tok seg også opp. Både menn og kvinner arbeidde på ishusa med å klargjera fersk laks og makrell. Hollandske brønnbåtar henta levande hummar for transport til mellom anna England og Hamburg. I 1846 vart Sogndalstrand og Rekefjord skilt ut frå Sokndal landsokn som eigen kommune.   Les mer …

 
Sjå òg


 
Kategoriar for Sokndal kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar