Forside:Ryfylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland (Distrikt: Jæren • Ryfylke • Haugalandet) • Vestland
KOMMUNE: Hjelmeland • Kvitsøy • Sauda •Strand • Suldal
TIDLIGERE KOMMUNE: Finnøy • Forsand • Rennesøy

Om Ryfylke
Ryfylke er et distrikt i Rogaland, nord-øst for Stavanger og sør-øst for Haugesund. Distriktet omfatter åtte kommuner: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Rennesøy, Sauda, Strand og Suldal. Navnet kommer fra Rygjafylke, som i middelalderen var navnet på det meste av Rogaland. Den nordlige delen, kommunene Sauda og Suldal, er kjent som Indre Ryfylke. Den østlige delen med fjellandskap kalles Ryfylkeheiene. Landskapet i distriktet er svært variert, med øyer og skjærgård, lavland og fjorder, vidder og fjelltopper.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Faksmilie frå Stavanger Aftenblad, 22. juni 1957.

Severin Aabø (fødd 9. september 1888 i Sauda, død 21. juni 1957 i Stavanger) var ein lærar som hadde lengste bolken av yrkeskarrieren sin i Stavanger-skulen. Aabø var òg ein aktiv fråhaldsmann og sat som Venstre-mann i Stavanger bystyre.

Han var son av gardbrukarparet Signe og Knut K. Aabø og tok eksamen ved Notodden lærarskule i 1910.

Som nyutdanna hadde Aabø eit stutt vikariat i Grotland skulekrinsVoss, før han i 1911 byrja Aabø som lærar i Frue i Hetland. Der var han til 1919. Deretter arbeidde han ved Nylund skule i Stavanger. Frå 1938 til 1947 var Aabø skulestyrar ved Buøy skule, ein annan Stavanger-skule. Seinara var han ved Sørvik skule på Lindøy og ved Johannes skole, der han var overlærar.   Les mer …

Ragnhild (Margarit) Nergaard (født Raugstad 5. desember 1907 i Sauda, død 28. mars 2014 i Oslo) var datter av Elida Hansdatter (f. 1873) og Johannes Raugstad. I 1910 og 1920 bodde familien på Nes på Romerike, der faren var lærer ved Auli skole.

I 1944 ble hun gift med overingeniør Asbjørn Nergaard (1906–1980), og de fikk barna Eli, Sidsel og Sverre. Da de gifta seg var hun ekspeditør, og bodde i Vidars gate 4 i Oslo. Familien bodde i Oslo; i 1965 var adressa Svingen terrasse 1Røa.

Ragnhild Nergaard ble hele 106 år gammel.   Les mer …

Ein av dei flotte vegkonstruksjonane på driftavegen i Viglesdalen.
Foto: Njål Vadla

Driftavegen gjennom Viglesdalen i Hjelmeland kommune i Rogaland er ein gamal ferdselsveg som følger dalføret innover mot turisthytta Stakken og vidare til Nilsebuvatnet og Nilsebu. Vegen er ein del av nettverket av dei gamle ferdselsårene austover fjellet frå Ryfylke til Setesdal. Frå 2020 har ruta status som Historisk vandrerute

Fyrste del av turen er ein imponerande drifteveg som vart bygd av svenske rallarar i åra 1907-1912. Planen var truleg å bygge den vidare austover. Driftevegen går i et fantastisk kulturlandskap langs sørsida av Storånå frem til Viglesdalsvatnet. Ved enden av Viglesdalsvatnet ligg fjellgarden i Viglesdalen, med arkeologiske spor heilt tilbake til jernalder. Den historiske vandreruta fortsett vidare mot Stakken og Nilsebu. Frå Nilsebu kan ein gå ned til Lysestølane.   Les mer …

Vidvei ved Suldalseidet.
Foto: Ekrheim (2008)

Vidvei er ein gard og ei grend i Suldal kommune i Rogaland. Garden ligg sør for Suldalseidet, og har gardsnummer 16. I dag blir namnet særleg nytta om bruket 16/13, men eit langt større område ved eidet tilhøyrde garden.

Oluf Rygh forklarar namnet som norrønt víðr, «vidstrakt» og eið, «eid». Dette har omsyn til eidet over frå Hylsfjorden til nedre del av Suldal. Den eldste kjende forma av namnet er Vidueidh i 1455, og Rygh meinar at dette kan vere ei gamal fleirtalsform Víðu-eið(ar). Det kan ut frå dette tidleg ha vore fleire bruk på garden. Andre kjende namneformaer er Weduiig (1567), Miduei (1606), Wediei (1610), Wedey (1661) og Wedweye (1723). Godkjend skrivemåte i dag er Vidvei.   Les mer …

Hallvard Tjelmeland.
Hallvard Tjelmeland er en professor i historie, som fra 2005 ble instituttleder for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han ble født på Jørpeland i 1952 og vaks opp på Bryne. I 1982 fikk han sin Cand. philol-grad på «Avradikaliseringa av Det norske Arbeidarparti i mellom-krigs-tida. Ei historiografisk drøfting». Han var amanuensisvikar ved Universitetet i Tromsø i studieåret 1982/83, 1986/87, 1990 og 1993. Samme stilling hadde han ved Sogn og Fjordane distriktshøgskole i 1984/85. Men han var også engasjert av Tømrer og Snekkernes Fagforening i Oslo fra 1983 til 1985, av Postdirektoratet fra 1985 til 1988 og Tromsø kommune fra 1988 til 1993. I perioden 1994-1996 var han tilsatt som midlertidig professor før han ble tilsatt som professor fra høsten 1997 og instituttleder fra høsten 2005.   Les mer …

Kvalvåg bedehus.

Kvalvåg kinamisjonslag i Strand kommune ble dannet i 1913. Norsk Luthersk Kinamisjonsforbund (NLM) hadde vært i drift i mange år da misjonslaget i Kvalvåg ble stiftet.

Lengst sør i Strand kommune ligger gården Kvalvåg. Til sammen er det 10 bruk som hører til i «Kvellvågkretsen». Bygda var tidligere veiløs, men ikke isolert, all ferdsel gikk sjøveien. I Kvalvåg ble det bygget en liten skole rundt 1911, den ble et naturlig samlingspunkt i bygda. Til dette området var det Sven Foldøen kom i 1911 og startet sin vekkelse.

Her bergtok Foldøen folket med sine talegaver og mange bøyde kne og ble frelst. Kvalvåg Misjonslags spede begynnelse startet etter at emissær Svend Foldøen hadde holdt flere vekkelsesmøter. Da ble Selius frelst. Han er den første navngitte person vi kjenner til som var med i Kvalvåg Kinamisjonslag fra starten i 1913.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Ryfylke
 
Andre artiklar