Forside:Ryfylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Rogaland • Hordaland • Sogn og Fjordane • Møre og Romsdal
Jæren • Ryfylke • Haugalandet
Kvitsøy • Rennesøy • Finnøy • Strand • Forsand • Hjelmeland • Suldal • Sauda

Om Ryfylke
Ryfylke er et distrikt i Rogaland, nord-øst for Stavanger og sør-øst for Haugesund. Distriktet omfatter åtte kommuner: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Rennesøy, Sauda, Strand og Suldal. Navnet kommer fra Rygjafylke, som i middelalderen var navnet på det meste av Rogaland. Den nordlige delen, kommunene Sauda og Suldal, er kjent som Indre Ryfylke. Den østlige delen med fjellandskap kalles Ryfylkeheiene. Landskapet i distriktet er svært variert, med øyer og skjærgård, lavland og fjorder, vidder og fjelltopper.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Byste av Ole Nielsen, reist i 1920 ved Storahuset på Ålgård. Kunstnar: Jo Visdal.
Foto: Rune Sattler/Wikimedia Commons.
Ole Nielsen (fødd i Hjelmeland 12. januar 1827, død i Sandnes 23. april 1915) var utlærd handverkar (fargar), og er mest kjend som industrigründar og fabrikkeigar. Han var ein viktig pioner i det som har vore kalla «industrieventyret på Jæren», og representerer i eigen person ei illustrerande utviklingslinje frå handverksbasert protoindustriell verksemd til moderne storindustri innan tekstilbransjen. Han kan også sjåast som ein eksponent for den arbeidsetikken og entreprenørånd som prega det haugianske miljøet som han tilhøyrde, enda om det er litt omdiskutert kor vidt han personleg skal oppfattast som haugianar. Nielsen vart tildelt Oscar IIs fortenestemedalje i 1887, og utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1903. Da hadde han gått ein lang og suksessrik veg frå dei smålåtne kår han var fødd inn i.   Les mer …

Gabriel T. Espedal (født 16. februar 1887 i Forsand, død 18. januar 1967) var fotograf. Sønn av gårdbruker Torstein Nielsen Espedal og Rakel. Gift 1910 med Pauline Roth, datter av Bertel Nilsen Roth og Berte. En sønn, to døtre. Utlært i USA, hadde egen forretning der ca. 14 år. Utførte fotografisk arbeid for den amerikanske regjering under verdenskrigen.   Les mer …

Årdal gamle kyrkje i Ryfylke.
Foto: Knut Rage (2013)

Den gamle kyrkja i Årdal, Hjelmeland i Ryfylke, vert rekna som ei av dei mest særprega renessansekyrkjene på Vestlandet. Kyrkja ligg i Årdal sokn i Søre Ryfylke prosti. Kyrkja har langplan og 175 sitjeplassar, og har vernestatus som freda.

Bygginga tok til i 1619, då vart skipet bygd, så kom tårnet på plass i 1623 og koret stod ferdig i 1626. Ettersom folketalet i bygda auka utetter 1600-talet vart det bygd på endå eit korparti i åra mellom 1707 og 1709. Kyrkja vart altså utvida to gongar, og det er dette som har gjeve kyrkja den særeigne forma og kallenamnet "kyrkja under tre tak". Kyrkja er kanskje vel så kjend for sine frodige dekorasjonar.

Tårnet viste seg å vera lite motstandsdyktig mot ver og vind. I 1670 vart det tilrådd å riva tårnet og byggja eit nytt. Men det skulle koma til å gå nokre år før det skjedde. Først då kyrkja vart utvida i åra 1707-1709 kom det nye tårnet på plass. Det er det same tårnet som framleis står i dag.   Les mer …

Halvard Bjørkvik (fødd 9. oktober 1924), norsk historikar og museumsmann. Han er særleg kjend for si forsking innan eldre norsk agrarhistorie, for sin faglege og organisatoriske innsats for norsk lokalhistorie og som direktør ved Norsk Folkemuseum. Bjørkvik er fødd og oppvaksen i Finnøy i Rogaland. Foreldra var arbeidar Johannes Bjørkvik og lærar Elisabeth Varland. Halvard Bjørkvik var gift med lokalhistorikaren Randi Bjørkvik, fødd Kleiven frå Vågå (1918-2007). Halvard Bjørkvik tok eksamen artium ved Voss landsgymnas i 1945. Han fullførte sitt filologiske embetsstudium ved Universitetet i Oslo i 1951, med fagkrinsen tysk og norsk bifag og historie hovudfag. Allereie hovudoppgåva Jord-eige og jordleige i Ryfylke i eldre tid var eit viktig bidrag til forståinga av det gamle skyldeigesystemet i Noreg.   Les mer …

Tistedal kirke, tegnet av G.B. Kielland
Foto: Siri Johannessen (2010)
Øymark kirke fra 1879
(2009)

Gustav Blom Kielland (født 9. desember 1832 i Finnøy, død 30. oktober 1910 i Kristiania) var stadsingeniør i Fredrikshald, der han og ligger begravet. Han var sønn av sogneprest Gabriel Kirsebom Kielland og Susanne Sophie Caroline Gustava Kielland, og en bror av Hjalmar Christian Kielland. 22. mai 1860 giftet han seg med prestedatteren Eleonore Nilsen Vogt. Sammen fikk de fem sønner og tre døtre.

Kielland ble utdannet ved Stavanger Latinskole, den polytekniske høyskolen i Hannover og en tilsvarende skole i Karlsruhe. I Norge arbeidet han blant annet ved Christania Gasverk og Kongsvingerbanen, men mesteparten av yrkeslivet (1859-1908) var han stadsingeniør i Fredrikshald. Øymark og Tistedal kirker ble reist etter hans tegninger.   Les mer …

Kvalvåg bedehus.
Kvalvåg kinamisjonslag ble dannet i 1913. Norsk Luthersk Kinamisjonsforbund (NLM) hadde vært i drift i mange år da misjonslaget i Kvalvåg ble stiftet. Lengst sør i Strand kommune ligger gården Kvalvåg. Til sammen er det 10 bruk som hører til i «Kvellvågkretsen». Bygda var tidligere veiløs, men ikke isolert, all ferdsel gikk sjøveien. I Kvalvåg ble det bygget en liten skole rundt 1911, den ble et naturlig samlingspunkt i bygda. Til dette området var det Sven Foldøen kom i 1911 og startet sin vekkelse.

Her bergtok Foldøen folket med sine talegaver og mange bøyde kne og ble frelst. Kvalvåg Misjonslags spede begynnelse startet etter at emissær Svend Foldøen hadde holdt flere vekkelsesmøter. Da ble Selius frelst. Han er den første navngitte person vi kjenner til som var med i Kvalvåg Kinamisjonslag fra starten i 1913.

Rundt 1920 bodde det 57 mennesker i hele skolekretsen. Kvinnene som ble med i Kvalvåg Kinamisjonslag dannet Kvalvåg Kvinneforening. Medlemmene ble grepet av «Kina-elden» som for over Ryfylke. For å støtte misjonærene i deres arbeid med å spre evangeliet til hedningene i Kina, startet de med basarer. Når den første basaren ble holdt vet vi ikke. «Kvellvågbasaren» ble etter hvert en årlig tradisjon på Skjærtorsdagen. Den ble et begrep for innbyggerne i bygdene rundt om og samlet mye folk. I kretsen var de fleste småbrukere, noen arbeidet i skogen og drev med fiske ved siden av. Sven Foldøen skrev i sin bok at det er fantastisk at en liten bygd med så få mennesker, var i stand til å ofre så mye for misjonsarbeidet som de gjorde, både i arbeid, tid og penger. Laget feiret sitt 90-års jubileum i 2003.   Les mer …
 


 
Eksterne ressursar
Forside:Ryfylke/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Ryfylke
 
Andre artiklar