Forside:Haugalandet

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland (Distrikt: Jæren • Ryfylke • Haugalandet) • Vestland
KOMMUNE: Bokn • Haugesund • Karmøy • Tysvær • Utsira • Vindafjord

Om Haugalandet
Haugalandet er halvøya mellom Boknafjorden i Rogaland og Bømlafjorden i Hordaland. Området mellom Boknafjorden og Hardangerfjorden har i senere år også blitt regna med til Haugalandet. Området er også et distrikt i Rogaland, bestående av kommunene Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira og Vindafjord. I denne sammenhengen brukes navnet Haugaland ofte. Haugesund fungerer som et sentrum for distriktet.

Navnet kommer fra det norrøne gårdsnavnet Haugar.

Haugaland prosti omfatter fem av kommunene i distriktet, mens Karmøy kommune utgjør Karmøy prosti. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt omfatta tretten kommuner på Haugalandet og i Sunnhordland, og eksisterte fra 2002 til 2016, da det ble del av Sør-Vest politidistrikt.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Louise Astrup var aktiv i misjonsarbeidet, og leda kvinneforeninger både i Beiarn og Nedstrand. Her Prestegarden kvinneforening i Nedstrand i 1936, ho var formann og står først i fremste rekke.
Louise Elisabeth Astrup (fødd Eilertsen 23. august 1892 i Hvaler, død 15. mai 1982 i Nedstrand) var prestekone.   Les mer …

Faksimile frå Haugesunds Avis 10. november 1961; utsnitt av omtale av Kristofer Sydnes etter bortgangen.
Kristofer Sydnes (fødd 6. august 1881 i Kvinnherad, død 9. november 1961) var fødd på Sydnes i Fjelberg, Kvinnherad kommune. Etter folkeskulen gjekk han ein vinter på amtsskulen i Fitjar, og 1901 tok han eksamen ved Stord lærarskule. I 1902 vart han lærar i Suldal kommune, 1908 i Etne kommune og i 1912 i Vikebygd i Vindafjord kommune, der han var lærar til han slutta læraryrket i 1946. Han var formann i ungdomslag, fråhaldslag og mållag i Vikebygd i mange år, og med i heradstyret og formann i skulestyret i over tjue år. Han også var med i styret for Hordaland Venstre, formann i Hordaland Bonde- og Småbrukarlag og med i styret for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og i åtte år med i styret for Norske Museers Landsforbund.   Les mer …

M/K «Hermes» ble bygd ved J. M. Klevset båtbyggeri, SkålvikfjordenNordmøre, i 1937 for stortingsmann Paul Dahlø fra Sør-Frøya. «Hermes» er en såkalt «Nygaardsvoldkutter», også kalt «statsbåt». Betegnelsen henspiller på det hjelpeprogrammet Arbeiderpartiet satte i gang i 1930-årene for å bedre vilkårene for kystfiskerne. I 1930-årene var økonomien i fiskeriene svært dårlig, og mange holdt fremdeles fast på de åpne båtene. Nygaardsvoldkutterne bidro til både å øke sikkerheten og bedre arbeidsforholdene for fiskerne. «Hermes» er skrogmessig uendret siden den ble bygget i 1938, og riksantikvaren har valgt å prioritere «Hermes» som representant for denne viktige epoken i norsk fiskerihistorie.   Les mer …

Skovveien i 1903, noen år før Mimi Hjortdahl Olsen flytta hit.

Wilhelmine Hjortdahl Olsen (født 1871, død 1941), ofte kalt Mimi, var lærer. Hun ble født i Kopervik.

I Kristiania underviste hun først ved Foss skole og siden ved Majorstuen skole. Mimi Hjortdahl-Olsen arbeida som lærer fram til 1929. Som mange yrkeskvinner bodde Mimi i mange år på pensjonat, men fra hun var i 30-åra var hun samboer med Honoria Dietrichson, en relasjon som varte livet ut.   Les mer …

Cleng Peerson var medeigar i sluppen «Restauration», som i 1825 frakta den første gruppa av norske utvandrarar frå Stavanger til New York.
Cleng Peerson (fødd 17. mai 1783 i Tysvær, død 16. desember 1865 i Norse, Texas) var ein utvandrarpioner. I 1825 sto han bak den første organiserte utvandringa frå Noreg til USA, etter at han i 1821 hadde reist over på oppdrag frå kvekarane for å undersøkje forholda. I 1847 slutta han seg til det svenske samfunnet Bishop Hill i Henry County i Illinois. Dette var eit kristen-kommunistisk samfunn, der dei svenske utvandrarane eigde alt i fellesskap. Det var her han gifta seg med Maria Charlotta Dahlgren, som var 26 år yngre enn han. Truleg døydde ho under ein koleraepidemi i Biskop Hill i 1849. Cleng Peerson reiste frå Bishop Hill etter dette. Det har vore hevda at han ønska å danne eit tilsvarande norsk samfunn, med felles eigedom, men opplevinga frå Bishop Hill svara ikkje til forventningane. Cleng Peerson skreiv sjølv berre nokre få brev og avisartiklar som er kjend. Han fekk ein del kritikk for å drive amerikapropaganda; utvandringa var omstridt, fordi den tappa Noreg for arbeidsføre folk.   Les mer …

Gyda Heggertveit (fødd 11. april 1912 i Fana, død 20. juni 2012 i Knarvik i Lindås) vaks stort sett opp på Flesland i Fana, med unntak av nokre år på ein gard på Frønsdal i Ølen kommune. Ho hadde åtte syskjen. I 1930 vigde ho med Arne Heggertveit, og busette seg på Heggertveit i Lindås. Saman fekk dei seks barn. I 1968 var Gyda enkje. Ho skreiv gjerne prologar i lagsamanheng, i lokalaviser og songar til festlige lag. I 2008 var synet så dårleg at ho flytta til Knarvik sjukeheim.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Haugalandet
 
Andre artiklar