Forside:Haugalandet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland (Distrikt: Jæren • Ryfylke • Haugalandet) • Vestland
KOMMUNE: Bokn • Haugesund • Karmøy • Tysvær • Utsira • Vindafjord

Om Haugalandet
Haugalandet er halvøya mellom Boknafjorden i Rogaland og Bømlafjorden i Hordaland. Området mellom Boknafjorden og Hardangerfjorden har i senere år også blitt regna med til Haugalandet. Området er også et distrikt i Rogaland, bestående av kommunene Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira og Vindafjord. I denne sammenhengen brukes navnet Haugaland ofte. Haugesund fungerer som et sentrum for distriktet.

Navnet kommer fra det norrøne gårdsnavnet Haugar.

Haugaland prosti omfatter fem av kommunene i distriktet, mens Karmøy kommune utgjør Karmøy prosti. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt omfatta tretten kommuner på Haugalandet og i Sunnhordland, og eksisterte fra 2002 til 2016, da det ble del av Sør-Vest politidistrikt.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Harris Birkeland.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1923 (1950)
Harris Birkeland (født 30. juli 1904 i Ølen nåværende Vindafjord kommune, Hordaland, død 1. september 1961 i Oslo) var  teolog, språkforsker og professor i semittiske språk. Harris Birkeland var sønn av landhandler og gårdbruker Ole Hansen Birkeland (1873-1952) og Kaia Veastad (1886-1955). Harris Birkeland tok examen artium i 1923. I 1929 tok han  teologisk embetseksamen ved det teologiske fakultet i Oslo,  og samme år eksamen ved det praktisk-teologiske seminar. Etter tre år som universitetsstipendiat disputerte han i 1933 med  doktoravhandlingen Die Feinde des Individuums in der israelitischen Psalmenliteratur, om de gammeltestamentlige salmene.    Les mer …

Oline, 35 år gammel i Haugesund,1880.
Foto: Ukjent.
Oline Gautesen (født 16. august 1845, død 7. mars 1926) var enke i nesten 40 år og mor til sju barn i Haugesund. Hun tok dessuten til seg to foreldreløse grandbarnebarn fra Stavanger.

Oline Sakariasdatter Gautesen, født Oline Sakariasdatter Håkull, ble født på gården Håkull i Skjold, i Tysvær i Rogaland fylke. Oline giftet seg i 1871 med Johannes Gautesen, fra Haraldseid i Skjold, født 22.11.1841, død 19.9.1887, 45 år gammel. De var begge innerster mens de bodde i Skjold. Det var også Olines foreldre, Sakarias Mæland Håkull, og Helga Torkelsdatter, født 1825.

Oline og Johannes bodde flere steder i Haugesund, blant annet på Risøy og i Strandgaten 172 i Haugesund. Johannes Gautesen var sjømann på en liten båt utenfor Haugesund og ble etter hvert jekteskipper, før han igjen ble sjømann. En jekt var en stor, bred seilskute, uten fast dekk. Den var beregnet på å frakte varer og å selge dem. Johannes var også med en sesong på saltfisktrade ved Newfoundland, med skonnerten Lucie av Haugesund. Oline og Johannes fikk tre gutter og fire jenter.   Les mer …

Moritz Rabinowitz, fra Våre falne.
Moritz Rabinowitz (født 20. september 1887 i Polen, død 27. februar 1942 i Sachsenhausen) var kjøpmann og fabrikkeier i Haugesund. Han ble arrestert for «tyskfiendtlig propaganda» i 1941, og døde som fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Rabinowitz var jøde, og det ser ut til at straffen for hans motstandsvirksomhet av den grunn ble strengere enn den ellers ville blitt.I 1933 ga Rabinowitz ut boka Verdenskrisen og vi : individuell livsplan på eget forlag. Han beskriver det han mener er årsakene til den store økonomiske krisa i mellomkrigstida, og peker spesielt på isolasjonisme og tollrestriksjoner som forhindrer utveksling av varer og arbeidskraft. Boka kom ut kort tid etter at Adolf Hitler hadde blitt rikskansler i Tyskland, og han er svært tydelig i sin kritikk av nazistene. På det tidspunktet tvilte Rabinowitz på at Hitler ville klare å gjennomføre sine planer, og han skrev: «Nogen særlig glede av jødeforfølgelsene vil Hitler ikke opleve. [...] Selv Hitler er ikke istand til å stanse utviklingen og kulturens fremgang.». På sikt fikk han rett i dette, men innen Hitler selv ble stansa hadde millioner av liv gått tapt – og Rabinowitz ble en av de som ga sitt liv i denne kampen.   Les mer …

Hvalflensing på Likholmen - SannaTræna i 1943
Foto: Barbara Baardsen/Træna-kalenderen, årgang 1989.

Barbara Baarsen Bostrøm (født 29. juli 1875 i Bergen, død 1. august 1943) var fotograf med virke flere steder i landet. Hun var datter av kaptein Karl Emil Baarsen (f. 1844 i Laksevågen) og Josefine Regine Ellingsen (fra Kjerringnesdalen). Barbara Bostrøm ble gift 17. juni 1906 med gruvearbeider Edvard Bostrøm fra Luleå, og de fikk tre sønner og fire døtre. Hun ville egentlig bli kunstmaler, men etter farens råd utdannet hun seg til fotograf. Læretid hos Hagbarth Jacobsen i Bergen, praksis forskjellige steder, egen forretning i Haugesund 1899, Sortland i 1900, Melbu 1902, Meløy og Lurøy og tilslutt Mo i Rana fra 1903. I Mo satte hun opp eget hus der jernbanestasjonen nå ligger, og åpnet atelier i 1905. Hun utførte alt det fotografiske arbeidet ved byggingen av Dunderlandsverket 1903-04.

I 1900 virka hun som fotograf i Sortland. Hun er dobbeltregistrert i folketellinga for 1900, både hos faren i Bergen og hos familien til Georg og Karen Ellingsen på Sortland. Vi finner henne i Mo i Rana i folketellinga 1910, bosatt i «hus no. 92». Mannen var fraværende på tellingstidspunktet og er ikke tatt med i tellinga. Datteren Eva Barbara Bostrøm (f. 1907) bodde sammen med henne. I husstanden finner vi også fotograflærlingen Emmy Mathea Heidenstrøm (f. 1891 i Bodø).   Les mer …

Olavskyrkja på Avaldsnes.
Foto: Christian Bickel
Avaldsnes ligg i Karmøy kommune. Førstelekken i namnet blir vanlegvis sett i samanheng med mannsnamnet Augvald. Denne Augvald er ein av kongane som skal ha budd på neset i førhistorisk tid. Karmsundet er trongt ved Avaldsnes, og kontroll over ferdselen langs hovudleia gav dei som sat her ei sterk maktstilling. Velstanden til Avaldsnes-herskarane i bronsealder og jernalder kom til uttrykk i ei rekkje høgstatusgraver. Innanfor eit lite område som omfattar prestegarden Avaldsnes og nokre av nabogardane, er det dokumentert ein konsentrasjon av elitegravleggingar som knapt nokon annan stad i Skandinavia kan oppvisa maken til. Avaldsnes var Rogaland fylke sin tusenårsstad.   Les mer …

Haraldshaugen fotografert på midten av 1900-tallet.
Haraldshaugen ligg på garden Gardå (Gard) i Haugesund kommune. I 1872, til 1000-års jubileet for slaget i Hafrsfjord, blei det på Haraldshaugen reist eit monument over Harald Hårfagre og rikssamlinga. I 1852 besøkte Ivar Aasen det folk antok var den gamle kongegrava på Gardå. Her vart han inspirert til å skriva om Haraldshaugen : Her ser eg Haralds haug fyre augom. Diktet stod på trykk både i Folkevennen, Illustreret Nyhedsblad og det kom med i P.A. Jensen si Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet (1863). Dermed var Haraldshaugen sikra ein plass i den nasjonale mytologien som blomstra i denne nasjonsbyggingsfasen.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Haugalandet
 
Andre artiklar