 Olava Bertine Håland, fra Våre falne. Foto: Ukjent Olava Bertine Håland f. Hauen (fødd 18. juli 1880 i Skudenes, død 28. november 1941 på Skudenesfjorden) var husmor. Ho var ei av de 33 som omkom då ruteskipet M/S «Vindafjord» vart senka av flybomber på Skudenesfjorden nord for Stavanger.
Olava Bertina, kalla «Lava», var dotter av Samuel Hauen (1848–1938) og Anna Serine Hauen (1852–1928).
I 1905 vart ho gift i USA med Børre Kristian Håland (1872–1959). Dei busette seg på heimstaden hans, bruket Håland i Kvitsøy kommune. Han hadde teke over det vesle bruket då faren vart sjuk. I 1905 var han på vitjing i USA, der han traff Lava i Sioux City. Den første dottera, Bertha Malene, vart fødd der i 1906. Dei fekk seks born til; yngstemann Peder Elin vart fødd i 1923. Det vesle våningshuset på Håland vart for lite for familien, og i 1925 bygde dei seg eit nytt hus der. Les mer …
 Oline, 35 år gammel i Haugesund,1880. Foto: Ukjent. (født 16. august 1845, død 7. mars 1926) var enke i nesten 40 år og mor til sju barn i Haugesund. Hun tok dessuten til seg to foreldreløse grandbarnebarn fra Stavanger.
Oline Sakariasdatter Gautesen, født Oline Sakariasdatter Håkull, ble født på gården Håkull i Skjold, i Tysvær i Rogaland fylke. Oline giftet seg i 1871 med Johannes Gautesen, fra Haraldseid i Skjold, født 22.11.1841, død 19.9.1887, 45 år gammel. De var begge innerster mens de bodde i Skjold. Det var også Olines foreldre, Sakarias Mæland Håkull, og Helga Torkelsdatter, født 1825.
Oline og Johannes bodde flere steder i Haugesund, blant annet på Risøy og i Strandgaten 172 i Haugesund. Johannes Gautesen var sjømann på en liten båt utenfor Haugesund og ble etter hvert jekteskipper, før han igjen ble sjømann. En jekt var en stor, bred seilskute, uten fast dekk. Den var beregnet på å frakte varer og å selge dem. Johannes var også med en sesong på saltfisktrade ved Newfoundland, med skonnerten Lucie av Haugesund. Oline og Johannes fikk tre gutter og fire jenter. Les mer …
 Moritz Rabinowitz, fra Våre falne. (født 20. september 1887 i Polen, død 27. februar 1942 i Sachsenhausen) var kjøpmann og fabrikkeier i Haugesund. Han ble arrestert for «tyskfiendtlig propaganda» i 1941, og døde som fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Rabinowitz var jøde, og det ser ut til at straffen for hans motstandsvirksomhet av den grunn ble strengere enn den ellers ville blitt.I 1933 ga Rabinowitz ut boka Verdenskrisen og vi : individuell livsplan på eget forlag. Han beskriver det han mener er årsakene til den store økonomiske krisa i mellomkrigstida, og peker spesielt på isolasjonisme og tollrestriksjoner som forhindrer utveksling av varer og arbeidskraft. Boka kom ut kort tid etter at Adolf Hitler hadde blitt rikskansler i Tyskland, og han er svært tydelig i sin kritikk av nazistene. På det tidspunktet tvilte Rabinowitz på at Hitler ville klare å gjennomføre sine planer, og han skrev: «Nogen særlig glede av jødeforfølgelsene vil Hitler ikke opleve. [...] Selv Hitler er ikke istand til å stanse utviklingen og kulturens fremgang.». På sikt fikk han rett i dette, men innen Hitler selv ble stansa hadde millioner av liv gått tapt – og Rabinowitz ble en av de som ga sitt liv i denne kampen. Les mer …
Kystlaget Kormt på Haugalandet ble stiftet 11. april 1983. Kystlaget ble startet på Karmøy av folk fra Karmøy, og det var naturlig å finne et navn som knyttet lokallaget til øya. Valget falt på KORMT. Ordet Kormt er det norrøne ordet for Karmøy. Hovedtyngden av medlemmene kommer fremdeles fra Karmøy, men Haugesund kommune er også godt representert sammen med de øvrige nabokommuner. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN. Les mer …
 Didrik Arup Seip fotografert på 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Bærum) var språkforsker. Han var professor ved Universitetet i Oslo i en årrekke, herunder rektor fra 1937. I 1940 var han medlem av Administrasjonsrådet, fra 1941 var han i tysk fangeskap. Familien flyttet fra Hobøl før Seip var ett år, og Seip vokste opp i Åseral og på Karmøy.
Seip ble cand. philol. i 1911 og dr. philos. i 1916. Han var professor i riksmål, senere nordisk språkvitenskap, ved Universitetet i Oslo 1916–54, dekanus ved det historisk-filosofiske fakultet 1927-36, og rektor ved universitetet 1937–45 (han ble avsatt i 1941 av okkupasjonsmakten). Les mer … | 
