 John Jensen, fra Våre falne. John Lauritz Jensen (fødd 16. oktober 1885 i Bokn, død 31. mai 1940 på Sletta) var los i Bergen. Han omkom då skipet han var los på gjekk på ei mine.
Han var son av los og gardbrukar Nils Jensen (1857–1947) og husmor Torborg Elisabet Jensen f. Vatnaland (1856–1942).
I 1912 vart han gift i Sandnes med Hanna Normann (1884–1947). I 1920 budde dei i Øvregaten i Bergen. Dei fekk ikkje barn.
Den 31. mai 1940 gjekk han om bord i D/S «Jadarland» som los. Under kryssinga av havstykket Sletta utafor Haugesund gjekk skipet på ei mine. Skipet sank på berre eitt minutt, få dagar etter at eit anna skip hadde gått på ei mine i same område. Mannskapet var på 24 mann, og i tillegg var det med passasjerar. Det var ikkje lett å finne ut kor mange passasjerar det var om bord. Ein rutebåt som dette trengte ikkje å føre passasjerlister, og ingen hugsa heilt sikkert kor mange som hadde gått om bord. Men det må ha vore minst 47 om bord. 26 vart redda, 13 frå mannskapet og 13 passasjerar. Då var det att 21 personar som var omkomne eller sakna. Båtane som kom til plukka opp så mange dei kunne, både levende og døde, men nokre vart aldri funne. Les mer …
 Harris Birkeland. Foto: Hentet fra Studentene fra 1923 (1950) (født 30. juli 1904 i Ølen nåværende Vindafjord kommune, Hordaland, død 1. september 1961 i Oslo) var teolog, språkforsker og professor i semittiske språk. Harris Birkeland var sønn av landhandler og gårdbruker Ole Hansen Birkeland (1873-1952) og Kaia Veastad (1886-1955). Harris Birkeland tok examen artium i 1923. I 1929 tok han teologisk embetseksamen ved det teologiske fakultet i Oslo, og samme år eksamen ved det praktisk-teologiske seminar. Etter tre år som universitetsstipendiat disputerte han i 1933 med doktoravhandlingen Die Feinde des Individuums in der israelitischen Psalmenliteratur, om de gammeltestamentlige salmene. Les mer …
M/K «Hermes» ble bygd ved J. M. Klevset båtbyggeri, Skålvikfjorden på Nordmøre, i 1937 for stortingsmann Paul Dahlø fra Sør-Frøya. «Hermes» er en såkalt «Nygaardsvoldkutter», også kalt «statsbåt». Betegnelsen henspiller på det hjelpeprogrammet Arbeiderpartiet satte i gang i 1930-årene for å bedre vilkårene for kystfiskerne. I 1930-årene var økonomien i fiskeriene svært dårlig, og mange holdt fremdeles fast på de åpne båtene. Nygaardsvoldkutterne bidro til både å øke sikkerheten og bedre arbeidsforholdene for fiskerne. «Hermes» er skrogmessig uendret siden den ble bygget i 1938, og riksantikvaren har valgt å prioritere «Hermes» som representant for denne viktige epoken i norsk fiskerihistorie. Les mer …
 Cleng Peerson var medeigar i sluppen «Restauration», som i 1825 frakta den første gruppa av norske utvandrarar frå Stavanger til New York. (fødd 17. mai 1783 i Tysvær, død 16. desember 1865 i Norse, Texas) var ein utvandrarpioner. I 1825 sto han bak den første organiserte utvandringa frå Noreg til USA, etter at han i 1821 hadde reist over på oppdrag frå kvekarane for å undersøkje forholda. I 1847 slutta han seg til det svenske samfunnet Bishop Hill i Henry County i Illinois. Dette var eit kristen-kommunistisk samfunn, der dei svenske utvandrarane eigde alt i fellesskap. Det var her han gifta seg med Maria Charlotta Dahlgren, som var 26 år yngre enn han. Truleg døydde ho under ein koleraepidemi i Biskop Hill i 1849. Cleng Peerson reiste frå Bishop Hill etter dette. Det har vore hevda at han ønska å danne eit tilsvarande norsk samfunn, med felles eigedom, men opplevinga frå Bishop Hill svara ikkje til forventningane. Cleng Peerson skreiv sjølv berre nokre få brev og avisartiklar som er kjend. Han fekk ein del kritikk for å drive amerikapropaganda; utvandringa var omstridt, fordi den tappa Noreg for arbeidsføre folk. Les mer …
Kystlaget Kormt på Haugalandet ble stiftet 11. april 1983. Kystlaget ble startet på Karmøy av folk fra Karmøy, og det var naturlig å finne et navn som knyttet lokallaget til øya. Valget falt på KORMT. Ordet Kormt er det norrøne ordet for Karmøy. Hovedtyngden av medlemmene kommer fremdeles fra Karmøy, men Haugesund kommune er også godt representert sammen med de øvrige nabokommuner. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN. Les mer …
 Didrik Arup Seip fotografert på 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Bærum) var språkforsker. Han var professor ved Universitetet i Oslo i en årrekke, herunder rektor fra 1937. I 1940 var han medlem av Administrasjonsrådet, fra 1941 var han i tysk fangeskap. Familien flyttet fra Hobøl før Seip var ett år, og Seip vokste opp i Åseral og på Karmøy.
Seip ble cand. philol. i 1911 og dr. philos. i 1916. Han var professor i riksmål, senere nordisk språkvitenskap, ved Universitetet i Oslo 1916–54, dekanus ved det historisk-filosofiske fakultet 1927-36, og rektor ved universitetet 1937–45 (han ble avsatt i 1941 av okkupasjonsmakten). Les mer … | 
