Strilelandet

Strilelandet er et løselig definert område rundt Bergen. En vanlig geografisk avgrensning er at Strilelandet omfatter kyst- og fjorddistriktene fra Selbjørnsfjorden og Bjørnefjorden i sør til Fensfjorden og grensen mot Ytre Sogn i nord, og fra skjærgården i vest til bygdene innerst i fjordene mot øst. Med en viss romslighet kan en si at området består av kommunene Samnanger, Bjørnafjorden, Austevoll, Øygarden, Askøy, Vaksdal, Osterøy, Alver, Austrheim, Fedje og Masfjorden. På den måten faller Strilelandet sammen mer eller mindre sammen med distriktene Nordhordland og Midhordland.

Kystmiljø i Strusshamn på Askøy.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Østre delen av tettstedet Osøyro i Bjørnafjorden kommune.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).

Kontrasten mellom bymiljøet i Bergen og bonde- og fiskermiljøene i nabodistriktene var store. Handels- og embetsmannspatrisiatet i byen så ned på strilene, hvis atferd avvek sterkt fra byfolkets forfinede vaner. Ikke desto mindre var strilene gode å ha, både som leverandører av fødevarer og som billig arveidskraft. Med tiden kom lokalpatriotismen til å stå sterkt blant strilene, og de har gjort en stor innsats for å forvalte sin kulturarv. Visesangerne Ivar Medaas fra Alversund og Johannes Kleppevik fra KlokkarvikSotra har ytt et stort bidrag i så måte. Kystmuseet i Øygarden på Blomøyna, Nordsjøfartmuseet i Telavåg og Herdla fort lengst nord i Askøy kommune er også viktige formidlere av kyst- og krigshistorie.

Knarvik i Alver utkommer lokalavisen Strilen, som har nedslagsfeltet sitt i kommunene Alver, Fedje, Masfjorden, Austrheim og Gulen. Sistnevnte er den eneste kommunen i tidligere Sogn og Fjordane fylke som i visse sammenhenger regnes til Strilelandet.

Bergen blir større

Med sammenslåingen av Bergen, Laksevåg, Fana, Arna og Åsane i 1972 ble plutselig et stort antall striler bergensere. Byens raske vekst gjorde det nødvendig for myndighetene å se seg om etter boligarealer i de områdene som var blitt tilført ved kommunesammenslåingen. Flere innfødte bergensere flyttet ut i de nye områdene, og på sikt fortrengte bymålet den dialekten som ble omtalt som strilemål. I de ytre områdene som Salhus og Krokeide kan en imidlertid fortsatt støte på den originale dialekten hos eldre personer.

En annen karakteristisk detalj er også viktig å merke seg: I veinavn i Bergen by har hovedregelen vært å benytte skrivemåten «-vei». Fra Ulset i tidligere Åsane og nordover brukes imidlertid formen «-veg», likeledes sør for Fjøsanger i tidligere Fana samt i Arna.

Kilder