Viggo Ullmann

Johan Christian Viggo Ullmann (født 21. desember 1848, død 1910) var pedagog og politiker (Venstre). Han var sønn av forfatterinnen Vilhelmine Ullmann, født Dunker, og kgl. fullmektig Jørgen N. A. Ullmann. Foreldrene ble skilt, og Viggo vokste opp hos sin mor. Viggo Ullmann var bror av kvinnesakskvinnen Ragna Nielsen. Han var gift med Marie Wilhelmine Eriksen (1853-1918).

Pedagogisk karriere

Han oppnådde filologisk embedseksamen (cand.phil) i 1875, hvorpå han arbeidet som lærer ved folkehøgskolene i Nedenes (Skjulestad, Østre Moland og Landvik), Bratsberg, Drangedal, Gjerpen, Vinje. Den frisinnede folkehøgskolen som startet opp i Seljord (Telemark Folkehøgskule) var hans verk (1880), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget Det Norske Samlaget, samt redaktør for avisen Varden. Hans pedagogikk var preget av Grundtvigs idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra Henry George. Ullmann var målmann og spilte en helt sentral rolle da målparagrafen kom inn i folkeskolelovene i 1892.

Telemark høgskule

Byste av Viggo Ullmann i Seljord sentrum.

Foto: Siri Iversen (2011).

Ullmann flyttet fra Nedenes til Seljord i 1880 der han startet skole på Bjørge gård. Medlærere var Oddmund Vik og Kr.Førland. Interessen for skolen var stor og det møtte over 400 mennesker til åpningsmøtet. Skolen fikk både venner og motstandere. Det ble hevdet at lærerne ikke hadde den rette «rene lære», de var Grundtvigianere og kunne derfor påvirke elevene i feil retning. Det møtte 70 elever ved åpningen, 48 gutter og 28 jenter. Dette var det første forsøket med fellesskole for gutter og jenter. Presten var bekymret og mente at Ullmann måtte være «Antikrists forløber». Neste året var skolen i Drangedal og vinteren 1882-83 i Vinje. Fra Vinje ble det meldt at «.. elevernes antal steg veke for veke, saa der i den sidste tid gikk en 60-70. Det var både karle og kvinder, somme var 14 aar, og somme 18, 20, 25, 30 og videre oppover. Der gikk gamle mennesker paa 60-70 år paa skolen».

Det ble arbeidet med å skaffe skolen fast tilholdssted, og våren 1884 ble det dannet et lutlag av høgskolevenner som kjøpte Utgarden i Seljord for at skolen skulle få et fast lokale. Folkehøgskolene hadde fra starten av ikke offentlig støtte. De kunne heller ikke få noen del av bevilgningene som ble gitt til amtskolene med mindre de vedtok deres planer. Dette kunne ikke de frie folkehøgskolene gjøre.

Om somrene fra 1880, holdt Ullmann lærerkurs ved høgskolen, og startet en utvidet høgskole i 1885 med 25 elever. Ullmann ble valgt til stortingsmann i 1886 – 1900 og måtte overlate mye av arbeidet til medlærerene sine. Han hadde dyktige medlærere som Jakob Naadland og Nils Botnen fra Kviteseid som var lærer i hele perioden fra 1885 - 1899. Blant de kjente elevene ved skolen kan nevnes bygdebokpionerene Ivar Kleiven, som gikk der vinteren 1885-1886, og Jacob Aaland, som gikk et sommerkurs der omtrent på samme tiden.

Ullmann ble utnevnt til amtmann i Bratsberg i 1902 og avslutter dermed arbeidet som høgskolelærer.

Politisk karriere

Viggo Ullmann familiegrav, Vår Frelsers gravlund, Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Han var leder av partiet Venstre (1893-1894 og 1898-1900), stortingsrepresentant for Bratsbergs amt i perioden 1885-1900, og stortingspresident 1892-94, 1897 og 1898-1900. Videre hjalp han Kvindestemmeretsforeningen (ledet av hans søster, Ragna) med utformingen av forslag til grunnlovsendring, noe som brakte ham i konflikt med enkelte religiøse samfunn. Sammen med Wollert Konow var han sentral i Norges Fredslag og stod senere for etableringen av Stortingets Fredsforening (1890), samt Fredsbrevet til Kongen (1890). Første varamedlem Nobelkomiteen 7. august 1897 - 5. juni 1900. I perioden 1902-1910 var han amtmann i Bratsberg amt, der han døde som sinnssyk.

Litteratur

Ullman foresto også en del bokutgivelser, Plutarks levnetsbeskrivelser, 2 bind 1876-1877, oversettelse; Ammianus Marcellinus’s 25 aar av Roms historie i 3 bind 1877-1881, oversettelse; og Haandbok i verdenshistorien i 4 bind, 1899-1905. Ellers kan nevnes at Viggo Ullmann i sine gutteår, var modell for Viggo Viking i Jørgen Moes barnebok «I Brønden og i Tjærnet» (1855).

Andre med samme navn

Han var oldefar til Liv Ullmann, hvis far var flyger (fenrik) og også hadde navnet Viggo Ullmann. Norges første sosiallege var hans barnebarn, og hadde også navnet Viggo Ullmann (Lillehammer, 1920-).

Eksterne kilder

• Kirkhusmo, Anders: «Viggo Ullmann» i Norsk biografisk leksikon
• Ivar Fløistad, Viggo Ullmann og Følkehøgskolen i Austre Moland 1873 - 1875
• Østvedt, Einar: "Viggo Ullmann" i Årbok for Telemark 1968
• Telemarks-festskrift. Til Knut Loupedalen. Groven, Aslak: Litt um folkehøgskulen i Telemarki Skien. Lutlaget Norig, 1914
• Viggo Ullmann i Historisk befolkningsregister

Forgjenger:  Ole Anton Qvam	Leder for Venstre (1898–1900)	Etterfølger:  Lars Holst
Forgjenger:  Johannes Steen	Leder for Venstre (1893–1894)	Etterfølger:  Ole Anton Qvam
Forgjenger:  Thomas Cathinco Bang, Sivert A. Nielsen Olaus Olsen Eskeland, Emil Stang d.e.	Stortingspresident (1892–1900)	Etterfølger:  Edvard A. Liljedahl Carl C. Berner

---