Wilhelm Kaarbø

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Wilhelm Kaarbø, far til Harstads grunnlegger Rikard Kaarbø, må regnes som en av pionerene under fremveksten av Harstad fra et ubetydelig sjøsted til handelssted og senere by.

Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø (født 29. juni 1811 i Lesja kommune, død 5. april 1876 i Harstad) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine Mikaline Simonsdatter Kildal, født 9. januar 1828, død 17. juni 1903. De hadde 10 barn, hvorav ett, Rikard Kaarbø, som med sine mange samfunnsprosjekter er regnet som Harstads grunnlegger.

Fikk opplæring på Røkenes gård

Etter at Wilhelm Kaarbøs far i 1828 solgte slektsgården på Lesja, tok familien føderåd på gården, men faren forlot familien rett etter dette, og Wilhelm var så gårdgutt en tid. I 1830 dro han og Ole Tande nordover som skrepphandlere og spillemenn. Ole spilte fløyte og Wilhelm fiolin. De havnet i Trondenes, og Wilhelm fikk arbeid på Røkenes gård (antakelig fordi han var i slekt med Jacob Normann på Schjelderup-siden). Etter at han slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter farsgården. Også Ole Tande hadde navnet sitt fra gården han kom fra. Han ble for øvrig gift på Berg.

På Røkenes jobbet han med gårdsdriften og på krambua på gården. Han hadde rede på håndverk, særlig husmaling og dekorasjonsmaling (rosemaling). Han praktiserte også husmaling rundt på bygda mens han arbeidet på Røkenes. I 1838 etablerte han vadmelspresse og fargeri ved Botnelva.

Kaarbøgården

I 1841 kjøpte han gården Øvre Harstad (skjøte fikk han i 1842, og etter hvert fikk gården navnet Kaarbøgården) av Michael Fredrik Kildal for 455 spesiedaler og sendte bud etter sin mor og sine søsken i Lesja. Moren var antakelig med på å finansiere den store investeringen.

De bodde først en tid på Røkenes før de flyttet inn i Øvre Harstad. Da Kaarbø overtok, fødde gården 6 melkekyr, men under Kaarbø ble gården et mønsterbruk med stor aktivitet. I 1870 var det blitt 18 kyr, og det var drevet opp 50 mål åker og 230 mål eng. Kaarbø hadde også en gård i Storvassbotn. I tillegg bygslet han en parsell av staten ved Kvantoa (øverst i Sørlimarka) og anla sæterdrift der (Wilhelmsætra). Kaarbøgården var i drift til midt på 1950-tallet.

Fiskeeksport, post- og dampskipsekspedisjon

Til tross for at Kaarbø kom fra en innlandsbygd, ville han drive maritim virksomhet og bygslet en sjøtomt på Klubbskjæret, hvor han bygde brygge og pakkhus. Først kjøpte han tørrfisk og klippfisk for eksport i samarbeid med Rasmus Holmboe, Tromsø, senere ble fiskeproduktene produsert ved et anlegg på Hamnesodden. De saltet også sild i de gode sildeårene på 1860- og 1870-tallet.

Da dampskipstrafikken begynte å gjøre seg gjeldende med rutetrafikk på kysten, var Harstadhamn sentrum for ekspedisjon av båtene. Her var det kjøpmann og gjestgiver Peder Aas Rockmann (også kalt Per Aas) som tok seg av den forretningen. De store dampskipene ble ekspedert ute på havna med føringsbåter.

Etter hvert ble det behov for en fast ekspeditør, og da var det Wilhelm Kaarbø som fikk konsesjon på post- og dampskipsekspedisjon siden han i 1864 hadde bygd brygge og bryggehus i Harstadsjøen med plass til varer.

Bryggehuset

Bryggehuset var kontor for post- og dampskipsekspedisjonen også etter at sønnene Rikard Kaarbø og deretter Einar Kaarbø hadde overtatt. Rikard hadde også sitt ordførerkontor her. Sønnen Agnar Kaarbø hadde en tid tegnekontor i 2. etasje, hvor han tegnet maskinkonstruksjoner. Senere ble det i første etasje innredet butikk, hvor sønnesønnen Torfin Kaarbø hadde sitt glassmagasin. Det har også vært kafédrift i huset. Huset ble av enka etter Rikard Kaarbø, Anna Elisabeth Kaarbø, testamentert til Legatet, som bygde sin vesentligste økonomi på det. Huset ble revet midt på 1960-tallet.

Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus»

I 1865 overtok Wilhelm Kaarbø en sjøtomt av naboene Henrik og Erik Thorbergsen. Denne tomta lå like ved brygga. Dette ble en omstridt handel. Det heter seg at Kaarbø hadde malt kirkesleden til brødrene Thorbergsen som betaling. Men i ettertid ble det rettssak om handelen. På tomta ble det oppført et stort naust som bl.a. også brukt til festlokale, hvor Wilhelm Kaarbø var felespiller og spilte opp til dans. Man kan godt si at dette var byens første kulturhus før Harstad Arbeidersamfund ble påbegynt i 1889.

Den 5. juni 1893 stod denne kunngjøringen i Senjens Folkeblad: «Theater: Publikums Opmerksomhed henledes paa den udmerkede Forestilling Søndag Aften fra Kl. 7 til 10 i Hr. Kaarbøs Nøst.»

Fire av Wilhelm Kaarbøs sønner ble også dampskisekspeditører. Rikard Kaarbø i Harstad, Ole Kaarbø i Svolvær og Wilhelm Kaarbø i Kabelvåg. Den fjerde, Mikal Kaarbø, ble ekspeditør i Henningsvær. Han avløste sin onkel (bror av WK), Erik Olsøn Kaarbø, som hadde kommet til Henningsvær allerede ca 1850.

Wilhelm Kaarbø er gravlagt på Trondenes, mens Martine Mikaline er gravlagt på familiens gravsted på Kaarbøgården. Dette gravstedet ble opprettet etter Wilhelms død.

Kilder

  • Conradi, Thor: «Lesjagutten som ble fiskeeksportør og dampskipsekspeditør i Harstad». Årbok for Harstad 2000.
  • Informasjon fra Kristian Holst, Harstad.