Hans Pederssøn Litle

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Hans Pederssøn Litle eller Hans Pederssøn Basse (født ca. 1540, død 10. november 1602) var lensherre og Norges rikes kansler fra 1592. Han satt på setegardene Sem og Foss (Fossesholm) i Eiker, var lensherre av Bergenhus 1574-1578 og av Mariakirkens prosti 1572-1586 og fra 1592. Han var sønn av Peder Hanssøn Litle (1500-1551) og Ingeborg Nilsdatter fra Austrått (ca. 1507-1597), datter av riksråd og rikshovmester Niels Henrikssøn og godseier Fru Ingerd Ottesdatter til Austrått.

Embeter

Første gang vi hører om Hans Litle er i 1571, da han fikk Rakkestad sokn i len sammen med Daniel Bildt. I brev nevnes det at han deltok i den nordiske sjuårskrigen, men han hadde neppe noen framtredende stilling der. Han fikk Mariakirkens prosti i len i 1572, og to år senere fikk han Bergenhus len. Utover akkurat dette lenet hadde han også stillinga som overøvrighet i landsdelene helt fra Lindesnes til Trondenes (men unntatt Trøndelag), som betød at han blant annet hadde ansvar for skatteinnkreving.

I 1578 havnet han i kongens unåde etter at han ikke hadde betalt avgift i rett tid og ikke hadde sendt landhjelpa fra Nordland til København, og det året mistet han Bergenhus. Han fikk riktignok Lofoten og Vesterålen i len i åra 1579-1580, men så måtte han vente til 1585, da han fikk Nedenes len. I 1586 måtte han dessuten avstå Mariakirkens prosti.

I juni 1592 fikk han tilbake Mariakirkens prosti, og samtidig ble han utnevnt til Norges rikes kansler. I dette embetet deltok han i ei rekke herredager, og fra 1593 deltok han også i forarbeidet til Christian IVs Norske Lov av 1604. Dessuten lå han i slottsloven på Akershus to ganger, i 1589 og 1596, da stattholder Axel Gyldenstjerne var fraværende. Trass i denne forbedrede stillinga var ikke forholdet til kongemakta alltid like hjertelig: Christian IV gav ham ikke mer vederlag for byrdene ved kanslerembetet enn inntektene av prostiet og et prebende i Hamar stift fra 1594, noe Hans Litle neppe var fornøyd med.

Gods

Hans Pederssøn Litle arvet et stort jordegods på det sentrale Østlandet etter faren, med sentrum i setegardene Sem og Foss.[1] Da kong Frederik II grunnla Fredrikstad i 1567, ble byen lagt til gods som hørte til Hans Litle. Makeskiftet ble avgjort i 1582, og det ble fordelaktig for ham.

Et annet makeskifte ble mindre fordelaktig for ham: Christian IV ønsket å ha herredømme sjøl over jernverka, og ønsket derfor setegarden Sem. I 1602, kort tid før han døde, måtte Hans Litle derfor makeskifte denne mot diverse krongodsRomerike. Dette godset omfattet blant annet tre garder i Blaker: Vesle Kvevli, Kjølstad og Svarstad.[2]

Familie

Hans Pederssøn Litle ble gift to ganger. Første kona hans var Else Gyldenstjerne, som var datter av Mogens Gyldenstjerne, og de ble gift rundt 1569. Andre kona var Anne Hansdatter Skinkel, som var datter av Hans Poulsson Skinkel [3] og Anne Nielsdatter Bild. De ble gift på Gjerskov i Fyn 6. august 1587.

Hans hadde til sammen ni barn, blant annet sønnen Frederik Hanssøn (død 1616), som var den siste av denne ættegrena, og dattera Anne Hansdatter Litle (født på Bergenhus festning 8. februar 1578, død i Risør 26. mars 1633). Anne ble gift med lensherre Gunde Lange (1595-1647), og gjennom ekteskapet overtok han godset etter Hans.

Fotnoter

  1. På 1600-tallet fikk Foss sitt nåværende navn Fossesholm.
  2. Lillevold 1963, henholdsvis side 279f, side 326 og side 507. På side 474 nevner Lillevold at garden Eid var tilfalt svigersønnen Gunde Lange, men ikke om Hans Litle hadde eid den før.
  3. Av slekta Skinkel med lilja.

Litteratur



Eiker Leksikons logo.jpeg Hans Pederssøn Litle inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!