Intelligens
Intelligens (menneskelig intelligens) kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring.
Intelligens i akademia
Intelligens i politikk: rase og etnisitet
Romani
Politikere og byråkrater har benyttet intelligens som argumentasjon for å forskjellsbehandle innbyggere på etnokulturell basis. Blant annet var påstått lav intelligens et premiss for steriliseringspolitikken overfor romanifolk, noe som blant andre Johan Scharffenberg var talsmann for.[1]
Samer
Også overfor samer ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.[trenger fotnote]
Intelligens i politikk: skole
Ideologisk motivert motstand
Under arbeiderpartistaten var erkjennelsen av variasjon i intelligens samtidig en erkjennelse av at folk er forskjellige, og kom dermed i strid med Arbeiderpartiets uttalte ønske om likhet på alle samfunnsområder. Dette viste seg blant annet i Arbeiderpartiets skolepolitikk: for en offentlig enhetsskole som dyrket gjennomsnittselever, fantes det lite rom for høy intelligens. Elever med alminnelig og høy intelligens fikk samme undervisning, mens elever med lav intelligens kunne få tilpasset undervisning.[2]
Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner | ||
– Arbeiderbladet (29. mars 1971) |
Samtidig var det hele et spørsmål om kapasitet: i et etterkrigssamfunn som fremdeles overveiende var ruralt og industrielt, var det grenser for hva slags kompetanse og ressurser som lot seg oppdrive.[trenger fotnote] Noen spesialpedagogisk kompetanse fantes det knapt utenfor storbyer.[trenger fotnote]
I en interpellasjonsdebatt i Stortinget ble det i 1982 drøftet at elevers regneferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets Reiulf Steen mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».[3]
Økende oppmerksomhet
Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra faglig hold og fra interesseorganisasjoner også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.[2] Professor Martin Ystenes omtalte i 2003 høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen rettigheter. [4] I 2007 ble Lykkelige barn stiftet: en forening som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.[5] Lykkelige barn eier i tillegg Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn, som ble stiftet i 2015.[6] Videre har Mensa Norge startet programmet Gifted Children Program.[7]
Under Erna Solbergs regjering satte Kunnskapsdepartementet i 2015 ned Jøsendalutvalget for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».[8] Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.[9]
Skoleforsøk
Ved Haugaland videregående skole innledet man 2000 et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.[10] Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. Jens Stoltenbergs første regjering ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av opplæringslovens bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.[11] Det samme gjorde Lærerforbundet.
Stiftelsen IMPIGRO søkte i 2015 om å opprette MentlQ-Olympus i Tønsberg: en friskole for inntil 150 høyt begavede elever på grunnskoletrinn. Mot rådmannens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.[12] Senere gav Utdanningsdirektoratet avslag.[13] I denne og liknende saker ble det retoriske begrepet eliteskole benyttet av motstandere av skoler for høyt begavede elever. Høy intelligens er utfordrende for mange menneskers selvfølelse, idet noens høye intelligens nødvendigvis må bety at andres intelligens er lavere. I tillegg til et slikt politisk aspekt, har skoler for høyt begavede elever et økonomisk aspekt, idet friskoler i alminnelighet konkurrerer med offentlige skoler.
Litteratur
Foruten fagbøker finnes det avhandlinger på masternivå og på doktornivå som handler om høyt begavede barn.[5]
Statistikk
Pedagogisk Forskningsinstitutt gjennomførte tidlig i 1970-årene en undersøkelse blant grunnskoleelever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til gymnas, mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.[14] Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.
Sitater
Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse | ||
– Christianssands Contors Adresse-Efterretninger (12. juni 1840) |
Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig | ||
– Arbeiderbladet (29. april 1970) om Kåre Willoch |
Personer med superintelligens
Følgende liste viser norske innbyggere som gjennom uavhengige kilder har tilkjennegjort intelligenskvotient på minimum 145.
Klasse | Navn | Kommune | Kommentar | Ref. |
---|---|---|---|---|
145-160 | Finn Aaron Bruhaug | Gjøvik kommune | Triple Nine Society-medlem | [15] |
175-190 | Glenn Alden | Lyngdal kommune | [16] | |
175-190 | Ove Kåven | Karasjok kommune | Triple Nine Society-medlem | [17] |
Referanser
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnSNL romanifolk
- ↑ 2,0 2,1 Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnSNL intelligens
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnNordisk Tidende 19820520
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnYstenes 2003
- ↑ 5,0 5,1 Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnLykkeligeBarn omoss
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnNKEB hvaernkeb
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnMensa GCP
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnKunnskapsdept 20150921
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnBudstikka 20160611
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnSA 20000803
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnKR 20000803
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnKR 20151117
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnKR 20160418
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnRA 19720201
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnNRK 20161021
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnFLV 20141008
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnNRK 20160801
Litteratur
- Bakler, Jan Terje 2015. ««De smarte klarer seg selv»». Bedre skole, vol. 2015 (nr. 1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
- Eia, Harald & Ole-Martin Ihle 2010 (7. mars). «Intelligens går i arv». Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv
- Jamholt, Tone B. 1971 (29. mars).«Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». Arbeiderbladet, vol. 1971 (nr. 74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1
- Jørgensen, Mosse 1970 (29. august). «Der skolen svikter». Arbeiderbladet, vol. 1970 (nr. 200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1
- NRK 2013 (2. november). For smart for norsk skole https://www.nrk.no/dokumentar/1.11329504
- Stavanger Aftenblad 2013 (15. februar). - Skolen forsømmer de flinke https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke
- Stavanger Aftenblad 2013 (15. februar). - Spesialundervisning ingen løsning for de flinke, mener skolesjefen https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/EmAjG/--Spesialundervisning-ingen-losning-for-de-flinke_-mener-skolesjefen
- Stavanger Aftenblad 2013 (16. februar). Var for flink, måtte gi opp norsk skole https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/MPldK/Var-for-flink_-matte-gi-opp-norsk-skole
- Storrøsten, Kaja 2018 (1. januar). «Slik lever de supersmarte».
- Sundet, Jon Martin 2015. Hva er intelligens Oslo: Universitetsforlaget. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens
- Winding-Stavseth, Sidsel 2015 (6. november). «For smart for Norge?». Tønsbergs Blad. https://www.tb.no/tonsberg/skoler/barn/for-smart-for-norge/f/5-76-210355
Utgående lenker
- Forskning.no. Treff på søkeord «intelligens». https://forskning.no/search/google/intelligens
- Smarte barn (blogg). https://smartebarn.wordpress.com