Handelsstevnet paa Harstad
Mal:Thumb høyre Det var uro i folket før Handelsstevnet paa Harstad i 1888. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til lokalavisa. Men ikke alle handlet.
All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til 1870-åra, men med den nye handelsloven av 1868, som ble sammenfallende med storsildinnsiget til Bjarkøy og seinere Trondenes, var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra Tynset, Jakob Klæbo fra Værøy og Ole Husby fra Trondheim. De kom til strandstedet i 1870 / 1871. Og ved inngangen til 1880 så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.
Virksom tid
2. april 1887 kom Senjens Tidende med sin første avis. 13. januar 1888 meldte avisa at det skulle være folkemøte i Melvik skolehus søndag 22. januar «klokken 3 efterm». Vi kan se på dette som en forløper til Trondenes samtalelag. Mange av samtalelaga gjennomgikk små endringer, slik også leselag og ynglingeforeninger gjorde, før de ble til ungdomslag, gjerne knyttet til Noregs Ungdomslag – men det er en annen historie.
Da møtet starta i Melvika hin søndag var skolehuset fullt. Ja ikke bare sjølve skolestua, men også dens «Forværelse var fuldpakket». Møtet begynte som seg hør og bør en halv time etter annonsert start, og varte til halv åtte på kvelden. Man ble snart enige om dagsorden og valgte redaktør Peter Oluf Klinge til ordstyrer. Blant de seks saker som møtet tok opp til diskusjon ble «Handelsstevnet i Harstad» satt opp som sak nr. 3, som igjen avfødte følgende resolusjon: «Forsamlingen henstiller til Fogden under anstundende Handelsstevne at forbyde Gjøglere og de saakaldte Kunstnere at tage ophold i Trondenæs, samt at der under Stevnet sørges for ordnet politihjelp».
Pro & contra
13. januar fortalte en annen annonse at «Handelsstevnet for Senjen afholdes i Harstad 12., 13., 14. og 15. Juni 1888». Det var første gang at det skulle være marked i Harstad, så naturlig nok var det knyttet både forventning, glede og bekymringer til et slikt arrangement. Mange steder skapte handelsstevnet, gjerne kalt marked, martna eller marten, store uroligheter i små lokalsamfunn.
Men her bød seg selvsagt muligheter også; det så blant andre Søren Hartvigsen som 2. mars 1888 annonserte i Senjens Tidende: «Handelsstevnet. De for Ilandbringelse og central Beligghenhed bedste og for en større Omsætning heldigste Tomter erholdes paa min Grund ”Harstadsjøen”. Liebhabere henvender sig snarest: Søren Hartvigsen.» I parentes skal vi anføre at Søren Hartvigsen er identisk med husmannssønnen som i 1909 fikk reist det vi seinere har kjent som Bothner-gården med adresse Rikard Kaarbøs plass 1. Thore Jakobsen, som ellers var skomaker, hadde og noe å reklamere for. 16. mars annonserte han blant annet følgende: «(…) 1 stor lys Kjælderbekvemmelighed, passende til en større forretning, 1 Sal med tilstødende Soveværelse og om ønskes med kost og Opvartning. 1 Tomt for telthandel.», til leie. At bekvemmeligheden lå ”midt i det befærdede strøg i Harstad”, var nok ingen bakdel, når man skulle friste med noe på strandstedets første handelsstevne.
Dampskip
Utpå våren 1888 innbød herrene Rikard Kaarbø + Berg og Kaarbø i Svolvær, Job Thode Holst, Sama samt O. Gotaas på Sandtorgholmen til tegning av det som skulle bli Haalogalandske Dampskibsselskab. Samme året har så Rikard Kaarbø ferdig sin dampskibskai på Klubbskjæret. Disse forhold må ses i sammenheng med det tilstundende handelsstevnet.
Sterke ord
Samme dag som Søren Hartvigsen annonserte for sine flott beliggende tomter, som var så godt egnet til å få den beste omsetning av varer, fikk signaturen «Gjg-m» sin mening på trykk i avisa som på det tidspunkt hadde godt over 800 abonnenter. Vi formoder at de fleste av dem var å finne blant strandstedets om lag 500 innbyggere og omkringliggende bygder. Han (det var nok en mann, fordi kvinner svært sjelden skrev leserinnlegg den gang) innledet med den store «snakkis» som Handelsstevnet var blitt. Kvinner og menn, «Selv Bladene rundt det hele Land forkynder Begivenheden. Plakater om Stevnet sendes til alle Verdens hjørner», ja saken var på alles lepper. Artikkelen mer enn antydet at årsaken til at stevnet skulle holdes nok skyldtes én manns vilje. Her var «noget ved det hele – noget utækkeligt og ækelt – noget som minder om gridsk, Pengegjærrighed hos Privatmanden – Hensynsløshed mod sine Fæstere hos Grundejere – en slags egenmæktig og hensynsløs Optræden hos Kommunemanden - idethele noget ubegribeligt».
Hvorfor denne mannen, som vi forstår er ordfører i Trondenes kommune, Rikard Kaarbø, ikke la frem saken for kommunestyret for å la kommunens fremste menn danne seg - og uttale sin mening om, syntes å tyde på «et Overmaal af Nedsættelse i denne Korporations Mening», mente altså signaturen «Gjg-m» i Senjens Tidende av 2. mars 1888. Men ikke nok med det; han påsto dessuten at dette «Anstaltmageri», kun var diktert av hensyn til egen fortjenestes skyld, uten å ta hensyn til at øvrige næringsdrivende derved ble tvunget til å gå fra sine forretninger og falle kommunen til byrde. «Gjg-m» anklager også redaktøren for å ha holdt tilbake hans inserat, og det måtte man bare kunne tolke på en måte!
9. mars fortsetter det meget sterke leserinnlegget, nå med opplysningen om at det var direkte urettferdig mot de næringsdrivende som hadde bygd opp Harstadsjøen som handelssted «paa de fullstændig værdiløse Tomter og Bjergknauser», og derved skapt gode inntekter for grunneieren, - at den samme grunneier nå vil ruinere dem som har lagt grunnlaget for hans formue(r). Skribenten mener at egentlig burde jo grunneiere beskytte de næringsdrivende, dessverre skjer det motsatte, hevder han videre. Nå vil jo omreisende «Handelskarle», som verken betaler skatt eller avgifter til lokalsamfunnet, tilby sine egenproduserte «Godtkjøbsvarer» av «slett materiale» til underpriser. Konklusjonen hans blir den at «Grundejernes personlige Fordel staar over alle Samfundsborgeres Tarv».
Hvad er meningen med Handelsstevnet i Harstad?
Denne overskriften står som tittel på et leserinnlegg fra andværingen som kaller seg «En ven af Framskridtet» i Senjens Tidende 4. mai 1888. Framskrittsmannen «avslører» for all verden hvem markedet er lagt til rette for; og det er slett ikke for at «de fra nærmest liggende Distrikter kan møde frem til Samlingsstedet for at afhende sine Varer – og samtidig gjøre sine indkjøb». Nei, de gode herrer i Harstad har nok hatt en ganske annen mening med handelsstevnet når de bestemte datoene for markedet, sier andværingen og forteller at markedet i Harstad kolliderer med den på Andenes praktiserte «Fiskebytningen». Denne foreteelsen har gjennom år funnet sted for at fiskerne kunne kvitte seg med sin opparbeidete gjeld overfor handelsmann og væreier. Dertil kom at det var på samme tid at fiskerne tok fisken ned av hjell og søkte å få den omsatt – kanskje til samme handelsmann som han sto i gjeld til for utrustning og familiens livberging gjennom vinteren. Når så Harstad-markedet ble lagt til samme tidsrom som Fiskebytningen viste man at i Harstad brød man seg ikke om det som foregikk i distriktene rundt Vågsfjorden. På den samme bytningen møtte også handelsmenn fra regionen rundt Andøya, blant andre var en av de mer faste herr. Fochsen fra Kvæfjord, nevner den framskrittsvennlige i et forsøk på å få Harstad-eliten til å forstå hvor stor negativ virkning dette Handelsstevnet ville ha på Andenes-samfunnet. Kunne man ikke – i ren solidaritet med «flerheden» besørge Harstad-stevnet flyttet – for eksempel til i oktober, spør den forurettede og signerer «Paa Mangfoldighedens vegne». Under artikkelen har redaktøren anført en beklagelse over at det ikke har vært plass til artikkelen tidligere.
God markedsføring
Det gikk mot marked. Her sto mye på spill, for som «Gjg-m» nevnte i sitt innlegg: «Selv Bladene rundt det hele Land forkynder Begivenheden». Nå kan det ha vært en bevisst overdrivelse, men vi har faktisk funnet omtaler og annonser for Handelsstevnet i Harstad i Bergens Tidende, Innherreds-Posten, Morgenbladet, Norges Handels og Sjøfartstidende, så vel som Tromsøposten, Tromsø Stiftstidende, Aftenposten, avisa Nordkap i Hammerfest, Dagbladet og Stavanger Amtstidende i tillegg til Senjens Tidende, fra så tidlig som i januar og helt fram til 14. juni 1888, og da med ukentlige annonser i flere av foranstående aviser. 11. mai annonserte Jens F. B. Fochsen fra Hemmestad i Kvæfjord at han under Handelsstevnet var kjøper av fisk og tran, samt at han ville ha både mel, tråd og tauverk for salg.
Handelsstevne med kappseilas
1.juni 1888 fant man denne redaksjonelle betraktningen i Senjens Tidende: «Kapseilads. Som af bekjendtgjørelse i Dagsnummeret vil sees, indbydes der til Deltagelse i en Kapseilads under Handelsstevnet. Vi benytter Anledningen til at opfordre vor kjække Bygdebefolkning til at melde sig som Deltagere, forvissede om, at de vil gjøre alt, for at hindre Fremmede i at drage af med alle præmierne. For et Folk, der er saa fortrolig med Seilads, anser vi det imidlertid overflødig at paapege den Betydningen fredelig Kamp som denne har, hvor alle anstrenger sig for at lægge indsigt- Klogskap og Ærfaring for Dagen, hvorved enhver gives Anlegning til at sammenligne sin egen Færdighed med Andres. Vi skal indskrenke os til at anbefale Kapseiladsen til almindelig Tilslutning. Hr. Kaarbø giver nærmere Underretning.»
Her ser vi at Rikard Kaarbø har tatt et nytt initiativ. Kaarbø var, som vi aner, hovedinteressenten for å få i gang Harstads første handelsstevne. Trygve Lysaker forteller i Trondenes bygdebok at en annen var klokker Ole Kristian Olsen, som for øvrig også var kommunal regnskapsfører, og når vi dessuten har in mente at begge var grunneiere som ville profitere på utleie av grunn til telt og kommers, trenges i grunnen ikke mer informasjon. Sigurd Simensen vil ha det til at det var redaktør Klinge som var hovedmannen bak Harstads første handelsstevne, «riktignok hadde det vært arbeidet med saken før, men det var først når Senjens Tidende kom at det ble fart i saken». I «siste-utgaven» av Senjens Tidende, som kom ut 8. juni 1888, finner vi en annonse med overskriften Kapseilads. «Saafremt et tilstrækkeligt Antal Deltagere tegner sig, vil der under Handelsstevnet i Harstad blive afholdt en Kapseilads antagelig 13de eller 14de Juni. I Kapseiladsen kan deltage 1. Listerbaad, 2. Fembøringer, 3. Otringer, 4. Halvfembøringer og 5. Lystbaade. Nærmere Underretning meddeles af dampskibsekspeditør Kaarbø, Harstad, eller Kjøpmand Fr. Collin, Tromsø.» Både Tromsøposten og Tromsø Stiftstidende trykket samme annonse som ovenstående flere ganger i løpet av mai og fram til Handelsstevnet åpnet tirsdag 12. juni.
De to kumpanene; Kaarbø og Collin var begge engasjerte samfunnsborgere i sin tid. De så nok både personlig og samfunnsgagnlig gevinst i den vekst et handelsstevne ville skape. Selvsagt var underholdningsverdien i en «regatta» med en blanding av «gode, gammeldagse» bruksbåter og de mer moderne lystbåter heller ikke til å kimse av. Når vi dertil har in mente at de begge ble rimelig velbeslåtte redere; Kaarbø med de mer moderne dampskip og Collin med sine seilbeslåtte frakteskuter, kan vel også det ha hatt sin betydning for kappseilasen og båtinteresse.
Godt besøkt
I Tromsø Amtstidende nr. 24; den 16. juni 1888, som altså var førsteutgaven av amtstidenden og fortsettelsen av Senjens Tidende, kunne man lese at handelsstevnet en dag hadde vært besøkt av 3 a 4000 Mennesker. Stevnet var begunstiget av særdeles vakkert vær, som kanskje var årsaken til den store tilstrømming av folk, men omsetningen sto ikke i forhold. En liten pussighet må og nevnes. Pastor Frantz Bruun hadde holdt foredrag om «de asyriske udgravninger», som skulle være en stadfestelse av det gamle testamentes betydning. I reportasjen fra markedet synes det å ha vært særs viktig å gi folk kjennskap til pastor Bruuns slektstre(!). Men i neste ukes avis, den 22. juni, meldes det at avisa Nationaltidende hadde kunngjort følgende telegram fra Harstad gjennom Høydahl Ohmes Telegrambureau: «Herredsstyrelsesvalget Trondenæs Venstrevalg. Handelsstevnet Harstad er besøgt af Masser af Folk og Baade; herligt Veir med Sol baade Nat og Dag. Fiskepriserne ganske antagelige. Regata i dag. Frants Brun og Fiskeriinspektøren holder Foredrag.»
Det første markedet i Harstad ble altså omtalt i riksavisene – også etter at det var avsluttet. I 50-årsboka om Harstad, forfattet av Sigurd Simensen til by-jubileet i 1953 sies det at «Handelsstevnet brakte mange mennesker til byen. Fembøringene stevnet inn til stedet fullastet med folk. Robåtene fra de nærmeste distrikter ga også fra seg sin kvote, og hestekjøretøyer i alle slags utgaver stevnet mot strandstedet. Det ble arrangert regattaer for seilbåter og kapproing for småbåter. På åpne plasser og tun vokste handelsboder og kaffetelt opp som paddehatter.»
Asbjørn Eidnes forteller og at det var Klinge som starta debatten, men at det var Rikard Kaarbø og klokker og kommunekasserer i Trondenes fra 1881 til 1891 O. K. Olsen, som sammen med flere andre tok initiativet til at stevnet kom i gang – i juli 1888, der vi ser at «juli» må være en «trykkleif».
Ingen regatta
Det ble ikke noe av den kappseilasen som Kaarbø og Collin ville ha samtidig med markedet. Det kan vi si fordi det ikke finnes noe referat i noen avis, verken av deltakere eller resultater etter den tillyste «kapseiladsen». Men vi skal seinere se at de ikke oppga tanken, verken i Tromsø eller i Harstad.
Kilder
- Eidnes, Asbjørn: «Markedet i Harstad» i Årbok for Harstad 1990.
- «Folkemødet i Melvik» i Senjens Tidende 27. januar 1888.
- «Handelsstevne i Harstad» i Senjens Tidende 2. mars 1888.
- «Hvad er Meningen med Handelsstevnet i Harstad?» i Senjens Tidende 4. mai 1888.
- Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie, 1958.
- Pettersen, Magnar: Harstad fra strandsted til by: 1870 – 1904, Hovedoppgave i historie, Universitetet i Bergen høsten 1978.
- Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år, Oslo 1953.
- Ytreberg, Nils A.: Tromsø bys historie, annet bind, Tromsø 1962.