Møllergata (Oslo)

Møllergata sett fra Grensen, fotografert omkring 1863–1883.

Foto: Ole Tobias Olsen

Møllergata sett nordover fra Grensen / Stortorvet.

Foto: Roy Olsen (2007).

Møllergata sett sørover fra Eva Kolstads gate.

Foto: Roy Olsen (2007).

Møllergata sett nordover fra Hammersborg torg.

Foto: Roy Olsen (2007).

Møllergata sett sørover fra Wilses gate.

Foto: Roy Olsen (2007).

Møllergata sett sørover fra Rosteds gate / Maridalsveien.

Foto: Roy Olsen (2007).

Møllergata i Oslo sentrum tilhører Bydel St. Hanshaugen og går nordover fra Karl Johans gate, passerer langs Stortorvets vestside og ender i krysset med Rosteds gate og Maridalsveien.

Både veifaret og navnet er gamle; gata var forbindelsen mellom byen og brua og mølla ved Nedre Foss. På 1700-tallet var det forstadsbebyggelse langs gata. Navnet, som altså kommer fra Nedre Foss mølle, ser ut til å ha blitt brukt allerede på 1700-tallet, men bare sør for Hammersborg. Nord for høyden ble den kalt Maridalsveien i hvert fall opp til 1860-åra.

Christiania by tok over ansvaret for vedlikehold av veien i 1790, og fra 1839 lå den i handelsområdet.

I Møllergata 19 lå byens politistasjon, brukt av tyskerne under krigen. Utestedet Justisen ligger i den freda bygningen Møllergata 15. Gata er også kjent for Møllergata skole og for de mange møbelbutikkene som tidligere lå langs den.

Kuriosa: I Møllergata bodde den damen som Madam Skau i P.C. Asbjørnsens En gammeldags juleaften forteller at gikk til messe med de døde i Domkirken^[1].

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie
1		Bygård	Her lå tidligere en treetasjes bygning oppført 1847 for Fredrik Hansen. Først danselokalet Løven, fra 1852 Christiania norske dramatiske Skole, det senere Christiania norske Theater. Fra 1872 leid til forskjellige teatervirksomhet, bl.a. Kristiania Folketheater. Overtatt av Christiania Ynglinge-Forening, senere Oslo KFUM som nå har hus på eiendommen. I dag har eiendommen adresse til Grubbegata 6.
4	omkr. 1870–1900	Bygård
5	omkr. 1870–1900	Bygård
6	1898	Bygård	Reutergården, kraftig ombygget tidligere gård på tomten, og ble høyere og fikk ny fasade. Arkitekt for ombyggen var Christian Reuter, som også eide gården.
8	1876	Produksjonslokale	Oppført for Christiania Meieribolag, ark. A.H Lenschow. Opprinnelig stall, meieri, ysteri, lager, utsalg og kontorer. Meiervirksomheten flytta til Dælenenggata i 1935, senere som Fellesmeieriet i 1977 til Kalbakken.
9	1833 / 1860	Bygård	Første etasje oppført 1833, andre etasje tilføyd 1846 og påbygd til dagens utseende i 1860 v/ ark. Jakob Wilhelm Nordan. Postvesenet hadde kontorer her 1863–1869, og Christiania magistrat brukte bygningen fra 1870 til 1905. Også Stadskonduktøren og kemneren har hatt kontorer i bygningen.
10	1902/1981	Bygård	Tidl. fireetasjes gård, tegnet av ark. Ferdinand Linthoe for Christiania Dampkjøkken, revet i 1979. Idag Statstilsattes hus, eies av LO.
13	omkr. 1870–1900	Bygård
13B	omkr. 1870–1900	Bygård
15	1820-åra	Bygård	Utestedet Justisen sidne 1986 (lå tidligere i Pløens gate 8. Bygningen freda i 1984. Oppført som bondehandelsgård, to etasjer i tømmer og utmurt bindingsverk. Gårdsrom med svalganger.
16	1953	Kontorbygning	Venstres hus, partiet Venstres hovedkontor og forsamlingshus. Ark. Knut Knutsen. Det tidligere Venstres hus på samme eiendom ble oppført i 1863 v/ ark. Georg Andreas Bull. Det ble totalskadd under sabotasjeaksjonen mot Borgervaktkontoret den 26. desember 1944. I den eldre bygningen åpna Kristiania Kooperative Selskab (senere en del av Oslo Samvirkelag sin første butikk i 1894.
17		Kontorbygning	Del av Regjeringskvartalet, knytta til R4. Regjeringens presserom.
19	1866 / 1877	Politistasjon	Oslos hovedpolitistasjon fra 1866 til 1978. Oppført 1862–1866 v/ arkitekt Jakob Wilhelm Nordan. Påbygd til tre etasjer, samme arkitekt, i 1877. Tidligere fengselsbygning mot Grubbegata. Politistasjonen og fengselet ble berykta under andre verdenskrig, da det ble brukt som Gestapos sentralfengsel. Petter Moen skrev sin dagbok under oppholdet her. Etter krigen ble fengselet brukt til landssvikfanger, før det igjen ble vanlig varetekts- og kretsfengsel. Fengselsdelen er revet, mens politistasjonen er ombygd til kontorer knytta til Regjeringskvartalet. Klokka på veggen på bygningen ble ødelagt under terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Originalen er gitt til Oslo bymuseum, og en kopi er satt opp.
20	1985	Forretningsgård	Inngår som en del av Folkets Hus, ark. Bengt Espen Knutsen.
23	1891	Bygård	Arkitekt Anselm Liljeström. Huser i dag restaurant og klubb.
24	1938	Forretningsgård	Funkisgård, ark. Knut Knutsen.
25	1891	Bygård	Arkitekt Anselm Liljeström
26	1939	Bygård	Oppført sammen med Mariboes gate 2B for Oslos frie Missionsforening, ark. Kristofer Lange. Lokaler for Det norske Misjonsforbund, Ansgar Forlag, Misjonshotellet Ansgar og møtesal for Betlehem Misjonsmenighet, Oslo Misjonskirke Betlehem. Cosmopolite holdt til her 1999 til 2008.
28	1897	Bygård	Bygård med bolig- og industridel, ark. Ivar Cock. Ombygd for Maran-Ata Templet i 1968, ark. Peter Andreas Munch Mellbye.
30	1884	Kirke	St. Edmund's Church, den anglikanske kirken i Oslo. Ark. Paul Due, oppført i gul og rød tegl i engelsk nygotikk.
32	omkr. 1860	Bolig	Boligbygning med fasade mot Bernt Ankers gate. Verksted i bakbygning.
34	1897	Bygård	34A ligger ut mot gata, 34B, C og D er bakbygninger. I 34D står Oslos eldste bilheis.
37		Kontorbygning	Under andre verdenskrig kontorer for Statspolitiet (blå plakett)
38A	1897	Bygård
38B-C	1887	Bygård	Oppført for IOGT, ark. antagelig Henrik Nissen.
39		Kontorbygning	Politiets Fellesforbund har kontorer her. Dagsavisens redaksjon var her fra 1997 til 2009.
40	1897	Bygård
42B	omkr. 1870–1900	Bygård
42	1869	Bygård
46		Bygård	Tidligere enetasjes murbygning, se bilde til høyre.
47	omkr. 1870–1900	Bygård
49	1861 / 1892	Skole	Møllergata skole, ark. Jakob Wilhelm Nordan. En eldre skolebygning lå i nr. 46. Oslo Skolemuseum ligger i den tidligere overlærerboligen.
53	omkr. 1870–1900	Bygård