Domkirkeodden

Grimsrudbygningen, et våningshus fra 1700-tallet, var den første bygningen museet kjøpte inn.

Foto: Commons-brukeren Jensens (2007).

Hedmarksmuseet er et museum på Domkirkeodden på Hamar. Det består av Storhamarlåven med Bispegården og utstillingslokale, domkirkeruinene med vernebygg, folkemuseet og en urtehage.

Folkemuseet

Tanken om et distriktsmuseum for Opplanda oppstod mot slutten av 1800-tallet, samtidig som man etablerte de første friluftsmuseene. Anders Sandvig, Maihaugens «far», var i kontakt med gruppen som ivret for et slikt museum. Konservatoren ved Eidsvollsbygningen, Albert Lange kom med det første konkrete forslaget, og fikk med seg blant annet pastor Reinert Svendsen som var en kjent lokalhistoriker.

Oplandenes Folkemuseum ble grunnlagt i 1906, og i 1908 åpnet utstillingen med to antikvariske bygninger. Den ble flyttet til Domkirkeodden 1912–1914, etter at odden hadde blitt kjøpt opp av Oddekomitéen. Opprinnelig dekket museets ansvarsområde store deler av Hedmark og Oppland, men da Glomdalsmuseet og Mjøssamlingene hadde blitt etablert ble Folkemuseets ansvarsområde begrenset til Hamar og Hedmarksbygdene.

Museet har nå omkring 65 gamle bygninger fra Hamar, Ringsaker, Løten og Stange. Den første bygningen man fikk var hovedbygningen fra Grimsrud på Helgøya, som var oppført i 1775. I tillegg er det omkring 50 000 artefakter i samlingen.

Storhamarlåven og Bispegården

Storhamarlåven.

Storhamarlåven står over Bispegården, som ble ødelagt av svenske soldater under Den nordiske sjuårskrigen i 1567. Låven var i bruk helt til 1963. I 1947 begynte man utgravninger der, og i 1963 bestemte man at det skulle innredes et moderne museum i bygningen. Sverre Fehn tegnet et design som gjorde det mulig å bevare låven samtidig som man kunne vise frem fundamentene fra Bispegården.

Utstillingen i låven viser arkeologiske funn og kulturhistoriske gjenstander fra området. Det er også en aula som brukes under ulike tilstelninger.

Urtehagen

Urtehagen i 2007.

Urtehagen ble anlagt i 1975. Munkene i klosteret på Domkirkeodden dyrket urter fra mange land, som pilegrimmer hadde tatt med til dem. Deres urtehage forfalt etter reformasjonen.

Bygninger på friluftsmuseet

Bygning	Type	Fra	Datering	Ervervet	Gjenreist
Barfrøstua	Barfrøstue	Svestad i Stor-Elvdal	1787 (barfrøet, stua eldre)	1906	1908
Bergauststørhuset	Størhus	Tomsetra i Pihlske Sameie i Nes	1800-tallet?	1945	1961
Bjørnsrudkverna	Kvern	Bjørnsrud i Ringsaker	1800 ca.	1931	1933
Bolstadbygningen	Hovedbygning	Bolstad i Veldre	1620-årene	1913	1915
Borgstua	Borgstue	Vang prestegard	1732	1909	1910–1911
Brennholenstørhuset	Størhus	Nysetra i Løten allmenning	1830–1850?	1971	1975
Bruvoldstabburet	Stabbur	Bruvold i Moelv	1700-tallet	1949	1950
Brønnhuset	Brønnhus	Ringsaker prestegard	1800-tallet	1978	1979
Doglosmia	Smie	Doglo vestre i Furnes	1800-tallet	1945	1950
Eltonstua	Nattstue	Elton østre i Stange	1700 ca.	1935	1936
Frognerbygningen	Føderådsbygning	Frogner i Vang	1700-tallet	1936	1948
Frognerstabburet	Stabbur	Frogner i Vang	1800 ca.	1973	1973
Grimsrudbygningen	Våningshus	Grimsrud på Helgøya	1775	1905	1906
Gudsåsstørhuset	Størhus	Gudsås østre og vestre i Furnes	1730-årene?	1941	1962
Heggenhaugestabburet	Stabbur	Heggenhaugen i Ringsaker	1697?	1980	Lagret
Hovsødegardsløa	Løe	Størigarden i Løten allmenning	1800-tallet?	1982	1983
Hubredbygningen	Folkebygning	Hubred i Vang	1764?	1909	1912–1913
Høybylåven	Låve	Fløiten vestre i Nes allmenning	1700-tallet	1977	1978
Ilsengløa	Løe	Ilseng seter i Vang allmenning	1700-tallet?	1965	1965
Jemtlandstallen	Stall	Jemtland østre i Veldre	1800-tallet	1950	1951
Jevanolbakken	Husmannsstue	Jevanol østre i Furnes	1700-tallet	1952	1959
Klavstadmelkebua	Melkebu	Nysetra i Romedal allmenning	1830 ca.	1942	1959
Klavstadstørhuset	Størhus	Nysetra i Romedal allmenning	1830 ca.	1942	1959
Kolsetbygningen	Føderådsbygning	Kolset i Løten	1784/1789	19586	1958
Lillehovbygningen	Føderådsbygning	Lillehov i Vallset	1700-tallet	1969	1971
Løkenstabburet	Stabbur	Løken i Stange	1778?	1908	1909
Løtenbygningen	Forpakterbolig	Løten prestegard	1706	1924	1925
Malungkverna	Kvern	Malungen i Romedal allmenning	1888	1942	1948–1949
Norderhovbadstua	Badstue	Norderhov østre i Løten	1830 ca.	1934	1934
Pershagelåven	Låve	Stor-Ile i Furnes	1800-tallet	1973	1974
Rabstadfjøset	Fjøs	Lavlia i Vang allmenning	1850 ca.?	1980	1981
Røsetstabburet	Stabbur	Røset øvre i Furnes	1700-tallet	1910	1910
Skarderudstua	Husmannsstue	Skarderud i Furnes	1700-tallet	1952	1957
Skjellungbergdoen	Do	Skjellungberg i Furnes	1900 ca.	1970	1970
Skråstadloftet	Loft	Skråstad nedre i Vang	1607	1913	1913–1914
Skøienbygningen	Føderådsbygning	Skøien i Løten	1760–1780	1919	1922
Slåtsvestua	Husmannsstue	Kolset i Løten	1700 ca. ?	1918	1920
Stavlåven	Låve	Stav i Furnes	1800-tallet	1968	1969
Stor-Deglumbygningen	Føderådsbygning	Stor-Deglum i Furnes	1854?	1964	1967
Tomterlåven	Låve	Tomter i Vallset	1860-årene		1991
Tømmerkoie fra Stor-Elvdal	Koie	Stor-Elvdal			1910 ca.
Tømmerkoie fra Nord-Østerdalen	Koie
Uthusbryggerhuset	Bryggerhus	Uthus i Romedal	1850–1870	1971	1972
Vartomtenbygningen	Våningshus	Vartomten i Vang	1750–1770	1991	1992
Vesl-Ilefjøset	Fjøs	Bjønnåsen i Furnes allmenning	1800-tallet?	1953	1963
Vethammerfjøset	Fjøs	Vethammer i Stange	1868	1979	1993
Voldfjøset	Fjøs	Stenstilen i Pihlske Sameie i Nes	1800-tallet?	1977	1978
Ånestadfjøset	Fjøs	Narsetra i Løten allmenning	1825	1977	1979