Forside:1700-tallet

Om 1700-tallet I Norges historie preges den første delen av 1700-tallet særlig av Store nordiske krig, og av avhending av krongods for å fylle statskassen etter kostbar krigføring. Både gårder og kirker ble solgt. En større andel av bøndene ble selveiende, og man begynte også å utnytte naturressurser på en måte som kom nordmenn til gode mer enn tidligere. Det ble dermed en kraftig økonomisk oppgang mange steder i landet mot slutten av århundret. Dette skjedde side om side med en voksende nasjonalfølelse, som på begynnelsen av 1800-tallet kulminerte i Grunnloven og et forsøk på å gjøre Norge selvstendig.   Les mer ...   Smakebiter Kobberstikk fra førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdotters Taare-Offer, utgitt 1685. Dorothe Engelbretsdotter (født 16. januar 1634 i Bergen, død 19. februar 1716 samme sted) var en av de fremste norske dikterne i andre halvdel av 1600-tallet. Hun skrev høvesdikt og salmer, og flere av sistnevnte er med i Norsk salmebok. Dorothe var prestekone, og hadde kontakt med kjente salmediktere som Petter Dass og Thomas Kingo.   Les mer … Minnebautaen over Schevig og Bratberg. Foto: Morten Stene (2008) Daniel Larsen Schevig (født 1786 på Beitstad, død 6. oktober 1833 samme sted) var underoffiser, gårdbruker og eidsvollsmann. Han representerte Første Trondhjemske infanteriregiment på Riksforsamlinga. Han var sønn av bonde Lars Danielsen Schevig og Anna Håkensdatter Holt, og vokste opp som odelsgutt på gården Skjevik i Beitstad prestegjeld, som nå ligger i Steinkjer kommune. I 1811 gifta han seg med Anne Ingebrigtsdatter Sæter. Han var nevø av Sivert Paulsen Bratberg, som var gift med moras søster Marit Håkensdatter Skar. Faren tilhørte storbondemiljøet i Nord-Trøndelag. Det var farfaren, Daniel Torbergsen Malmo, som i 1778 kjøpte offisersgården Skjevik. Daniel Larsen kom tidlig inn i hæren, og ble sersjant. Han deltok i krigshandlinger under Napoleonskrigene, og mottok i 1808 Dannebrogsmændenes Hæderstegn, hvilket gjorde ham til Dannebrogsmand. Han ble i 1814 valgt som andre representant for infanteriregimentet til Riksforsamlinga, og møtte der sammen med kaptein Georg Ulrich Wasmuth. Det var også to sambygdinger som var med på Eidsvoll: Sogneprest Hans Christian Ulrik Midelfart og tremenningen lærer Sivert Bratberg. Daniel Larsen var passiv under forhandlingene, og stemte med Selvstendighetspartiet.   Les mer … Nærbilde av en av klokkene Tetli bygde. Foto: Frank Asphaug (2012) Christoffer Andersen Tetli (født 1776 i Leksvik i Nord-Trøndelag, død på Skogn 6. april 1827) var urmaker og løytnant. Han ble også anmeldt for falskmyntneri. Christoffer må ha begynt sin karriere som urmaker i tidlig alder. Allerede som gjetergutt lagde han klokker. Den første han lagde sto på en grindstolpe ved en bekk og som drivkraft brukte han et vasshjul i bekken. Dette må ha vært på slutten av 1700-tallet. Han lagde flere klokker i denne perioden, og mange av dem hang han opp i skogen så han alltid visste hva klokken var når han var ute på gjeting. I disse klokkene brukte han trehjul i drivverk og steiner som lodd.   Les mer … Reinar i Norður-Þingeyjarsýsla på Island. Foto: Chris Goldberg På siste delen av 1700-talet vart det gjort forsøk på å sette i gang reindrift på Island, og i åra 1771–1787 så vel som kring 1850 vart det utsett rein fleire plassar der, inkludert sørvest, nord og aust på Island. Reinane vart innført frå Noreg, og blant dei som stilte dyr til rådigheit veit vi i alle fall om fjellfinnen Peder Jansen, som selde seks reinar til kongen og forærte enda tretti til for det formålet. Peder Jansen vart prisa av amtmann Ole Hannibal Sommerfelt på vintertinget i Alta i 1789, og skriftet Et Par Ord (1790) byggjer på denne talen.   Les mer … «Buggegården» i Larvik. Foto: Morten Bakkeli (2010) Alexander Bugge (født 1790, død 1854) var trelasthandler og skipsreder i Larvik. Han var også byens kemner 1821-1824. Alexander Bugge var sønn av skipsreder Niels Magnus Johansen Bugge og far til språkforskeren Sophus Bugge, og dessuten bror til Johan Nielsen Bugge. Han var først løytnant, men tok borgerskap i Larvik i 1813. En tid drev han en stor trelasthandel, især med nederlenderne. De forsynte Bugge med fetevarer og pottevarer til salg i byen. Han kom ikke til å skape seg en så grunnfestet formue som broren Johan Nielsen Bugge, faren Niels Magnus Johansen Bugge og farbroren Johan J. Bugge.   Les mer … Generalløytnant Hartvig Huitfeldt Hartvig Huitfeldt (født 12. august 1677 i Halden, død 2. juni 1748 i Fredrikstad) var generalløytnant, 1740-1748 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var sønn av kommandanten på Fredriksten festning, oberst Tønne Huitfeldt. Hartvig Huitfeldt ble født på Halden samme år som faren, oberst og kommandant på Fredriksten festning, Tønne Huitfeldt døde. Han tjenestegjorde ca 1692 - 1698 ved «Royal Danois» i Frankrike, og ble ansatt som fenrik i oberst Heines livkompani av Bergenhusiske regiment i 1697. 18. mai 1700 ble han løytnant ved major Peter Montagne Lillienskiolds kompani av Bergenhusiske marine bataljon, og 29. juli 1702 ble han kaptein og sjef for et kompani av gammel reserve ved Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment.   Les mer …		Kategorier for 1700-tallet 1700-tallet 1700-åra 1710-åra 1720-åra 1730-åra 1740-åra 1750-åra 1760-åra 1770-åra 1780-åra 1790-åra Bruer fra 1700-tallet Bygninger fra 1700-tallet Dødsfall på 1700-tallet Etableringer på 1700-tallet Fartøy fra 1700-tallet Fødsler på 1700-tallet Kirker fra 1700-tallet Kulturminner fra 1700-tallet Kunst på 1700-tallet Opphør på 1700-tallet Store nordiske krig Veger fra 1700-tallet   Andre artikler Trykkefrihet før 1814 i Danmark-Norge 1705 Bybrannen i Trondheim 1708 1716 Beleiringen av Akershus 1716 Armfeldtfelttoget Hornemansgården 1736 1750 1782 Reise i Norge 1784 Bybrannen i Christiania 1787 Artillerismien i Fredrikstad Vassås kirke (Bindal) Mette Nielsdotter Hofer Ane Hansdatter Kruse (1634–1702) Christoffer Heidemann Diderik Theodoricius Bang (1641–1704) Jens Schjelderup (d.1706) Nicolai de Seue Vilhelm Matthiassen Vassard Maren Clausdatter (1659–1716) Jacob Hersleb (1664–1717) Daniel Petersen Thams (1645–1718) Frederik Christopher Cicignon Henrik Jacobsen Smit Søren Michelsen Schumacher (1666–1723) Hartvig Hartvigsen (1664–1725) Peter Jacob Wilster Jochum Lorentzen Angell (1674–1726)