Forside:1700-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1700-tallet
I Norges historie preges den første delen av 1700-tallet særlig av Store nordiske krig, og av avhending av krongods for å fylle statskassen etter kostbar krigføring. Både gårder og kirker ble solgt. En større andel av bøndene ble selveiende, og man begynte også å utnytte naturressurser på en måte som kom nordmenn til gode mer enn tidligere. Det ble dermed en kraftig økonomisk oppgang mange steder i landet mot slutten av århundret. Dette skjedde side om side med en voksende nasjonalfølelse, som på begynnelsen av 1800-tallet kulminerte i Grunnloven og et forsøk på å gjøre Norge selvstendig.   Les mer ...
 
Smakebiter
J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik i Falbes gate 1 fra 1897, ark. Ingvar Hjorth, fabrikken etablerte seg her året etter og var her fram til flytting til Ensjø. Gården er i dag erstattet med moderne boligblokker.
(1920)
J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik ble grunnlagt i Christiania, først (under annet navn) av rådmann Jens Jacobsen i 1730-årene. I 1778 fikk bedriften kongelig privilegium til å produsere og selge tobakk, og ble med det Norges første tobakksfabrikk. Fabrikken produserte pipe- og rulletobakk, sigaretter, sigarer og snus. Bedriften fikk sitt navn i 1833 da fabrikken på Vaterland ble overtatt av Johann Ludwig Tiedemann, som i 1849 solgte til grosserer Johan Henrik Andresen (1815-1874). Den var landets eldste og lengst overlevende tobakksfabrikk, og det største fabrikkanlegget på Ensjø var i virksomhet til 2008.   Les mer …

Niels Treschow.
Foto: Ukjent, illustrasjon hentet fra Winsnes: Niels Treschow : en opdrager til menneskelighet (1927)
Niels Treschow (født 5. september 1751 på Strømsø i dagens Drammen kommune, død 22. september 1833 på Mellom-Tøyen i Aker) var filosof, skolemann og politiker, den første professor i filosofi ved Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo), og en sentral politiker og skolemann på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. I 1814 var han deltaker på Notabelmøtet som forberedte Riksforsamlingen samme år.   Les mer …

Johannes Sejersted. Kunstnar ukjend.
Johannes Klingenberg Sejersted (fødd i Flå i Melhus den 7. april 1761, død i Trondheim den 17. september 1823) var offiser og oppnådde generalløytnants grad. I nær 30 år av sin militære karriere var han i teneste i Danmark. Sejersted fekk ei sentral militær rolle i storhendingane i 1814. Han var fyrste sjefen for den norske generalstaben frå 22. mai 1814 og stabssjef hjå Christian Frederik under krigen i 1814. Sejersted var også med ved viktige politiske hendingar i opptakten til lausrivinga frå Danmark. General Sejersted er den mest kjende representanten for det som kan kallast offisersdynastiet Sejersted. Det starta med bondeguten Hans Knutsen Sejersted (ca. 1666-1750) som vart premierløytnant. Han var frå garden Serstad (Seierstad) i VestbygdaØstre Toten, son av Knut Eynersen Seierstad. General Sejersted var oldebarn (sonesons son) av Hans Knutsen.   Les mer …

H.C.U. Midelfart. Maleri av ukjent kunstner.

Hans Christian Ulrik Midelfart (født 22. juli 1772, død 1. desember 1823) var teolog og eidsvollsmann.

Midelfart ble født på Byneset i Trondheim, og var sønn av sogneprest Albrecht Angell Midelfart og hustru Stinken Midelfart (f. Tønder). I 1800 giftet han seg med Eleonore Christiane Fabricius. I 1801 bor de i Munkegata i Trondheim og han oppgis som lærer ved latinskolen. Det er vel trolig at han selv fikk sin utdannelse herfra.

Han ble prest i Beitstad fra 1802, og prost i Vestre Innherred fra 1804. Midelfart var en opplysningsteolog med stor sans for skole og annen opplysningsvirksomhet. Hans arbeid, og spesielt hans resultater med skoleungdom, skal ha vekket anerkjennelse hos biskop Peder Olivarius Bugge i Trondheim. Han var godt likt i menigheten, og i nødsårene under den dansk-svenske krigen 1808–1809 ofret han alt han hadde for menigheten og levde selv i nød.   Les mer …

Generalmajor Diderich Hegermann.
Diderich Hegermann (født i Altona i Holstein 6. desember 1763, død i Kristiansand 7. februar 1835) var offiser, eidsvollsmann, statsråd, og etter avsluttet offentlig karriere proprietær og brukseier. Han var i mer enn 25 år bestyrer/sjef for Krigsskolen i Kristiania, og gjennomførte en rekke viktige reformer i organisasjon og undervisning der. Han ledet større militære avdelinger i krigene 1808 og 1814. Som delegat til Riksforsamlingen på Eidsvoll markerte han seg som en av forgrunnsfigurene i selvstendighetspartiet, og stod for klare nasjonaldemokratiske standpunkter. Særlig huskes han som forkjemper for allmenn verneplikt. Fornavnet skrives mange steder Diderik.   Les mer …

Skibtvedtske kompani var i tiden 1789 til 1817 et eget kompani i Smålenenes regiment (Østfold regiment). I tiden 1657 til 1719 ble navnet tidvis brukt på Tuneske kompani, og fra 1719 til 1789 ble Spydebergske kompani tidvis kalt Skibtvedtske. I 1791 ble Heierstad i Skiptvet utlagt som sjefsgård. Fra 1818 gikk kompaniet inn i Onsøyske kompani.   Les mer …
 
Kategorier for 1700-tallet
 
Andre artikler