Forside:1700-tallet

Om 1700-tallet I Norges historie preges den første delen av 1700-tallet særlig av Store nordiske krig, og av avhending av krongods for å fylle statskassen etter kostbar krigføring. Både gårder og kirker ble solgt. En større andel av bøndene ble selveiende, og man begynte også å utnytte naturressurser på en måte som kom nordmenn til gode mer enn tidligere. Det ble dermed en kraftig økonomisk oppgang mange steder i landet mot slutten av århundret. Dette skjedde side om side med en voksende nasjonalfølelse, som på begynnelsen av 1800-tallet kulminerte i Grunnloven og et forsøk på å gjøre Norge selvstendig.   Les mer ...   Smakebiter Det gamle rådhus, Kirkegaten 27, ligger ved Kongens torv i Gamlebyen i Fredrikstad. Det ble oppført i etter bybrannen i 1764 og stod ferdig i 1784. Bygningen ble skadet i brannen i 1830, men gjenoppbygd. Den fungerte som byens rådhus frem til 1864, da Det nye rådhus i fjerde kvartal stod ferdig.   Les mer … Kirken sett fra sørvest. Foto: Chris Nyborg (2014) Tynset kirke er ei åttekanta tømmerkirke på Kjerkeegga i utkanten av Tynset. Lokalt er navnet Tynset kjerke, og den er også kjent som «Nord-Østerdalsdomen». Kirken ble reist i årene 1792–1795, etter at Trefoldighetskirken som sto der tidligere brant i 1792. Peder Ellingsen, som jobba på Rørøs kobberverk, ble leid inn som arkitekt. Han hadde sammen med Sven Aspaas stått bak Røros kirke noen år tidligere. Kirken ble tatt i bruk allerede i 1793, men først i 1795 kunne prost Andreas Wulfsberg vigsle kirken. I 1814 var den en av valgkirkene, og en faksimile av adresse og fullmakt fra valget til Riksforsamlinga ble i jubileumsåret 2014 hengt opp sammen med en blå plakett i våpenhuset.   Les mer … Niels Dyhren, malt av Matthias Stoltenberg Niels Fredriksen Dyhren (født 16. februar 1778 på Toten, død 25. august 1866 samme sted) var gardbruker, korporal og eidsvollsmann. På Riksforsamlinga i 1814 representerte han Norske Jægerkorps. Dyhren var i 1833 varamann til Stortinget, og satt i åra 1838-39 som varaordfører i Østre Toten. Han vokste opp på garden Dyrin i Balke sokn, som sønn av Frederik Nielsen Dyhren. Eiendommen tilhørte sjiktet av større Toten-garder. Niels Dyhren gifta seg med søskenbarnet Marthe Paulsdatter, på nabogarden Kirke-Balke, og de fikk fire barn.   Les mer … Jens Lauritz Arup fotografert ca. 1870. Foto: Frederik Klem/Oslo Museum Jens Lauritz Arup (født 20. april 1793 i Kristiansand, død 9. april 1874 i Christiania), var geistlig og politiker. Han var mangeårig biskop i Kristiania stift, og var også innvalgt på Stortinget. Som den norske kirkes primas kronet han kong Carl IV til norsk konge i 1860 i Nidarosdomen. <onlyinclude> Familie <onlyinclude>Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer Torkild A. Arup (ca. 1757–1839) og Ellen Dorothea Dokkedal (d. 1809). Han ble gift i 1819 med Diderikke Petronelle Christiane Cappelen (1794-1833), og i 1834, som enkemann, med Louise Jacobine Juliane Cappelen (1811-1842), søster av første hustru. De var døtre av godseier Ulrik Frederik von Cappelen og Benedicte Henrikke Aall. Han var far til blant annet lærerskolebestyrer og sogneprest Didrik Arup, morfar til kirkeminister Karl Seip (1850–1909) og sogneprest Martin Fredrik Seip (1855-1919), farmors far til Didrik Arup Seip (1884–1963), farfars morfar til historikeren Jens Arup Seip (1905–92) og politikeren Helge Seip (1919–2004).   Les mer … Halvor Hoel på sine eldre dager. Teikning utført av ein soneson. Halvor Hoel (fødd på Nes på Hedmarken 4. februar 1766, død same stad 5. mars 1852) var gardbrukar på Hol, ein av dei største gardane på Nes. Mest er han kjend som politisk agitator og leiar for bondeaksjonane i 1818. Han var ein omstridd person i samtida og omdiskutert i ettertid. Det botnar både i hans politiske haldningar og aksjonisme, og i hans til dels stormfulle og ukonvensjonelle privatliv. Halvor Hoel var ugift, men hadde tre søner med to ulike kvinner. Med Guri Gudmundsdotter fekk han Nils (fødd 1800) og Ole (fødd 1804), same år fekk han sonen Lars med Marte Nilsdotter. Både dei to kvinnene og sønene budde på Hol. Halvor Hoel lyste sønene i kull og kjønn (erkjente dei som rette søner og gav dei dermed arverett på linje med born fødde i ekteskap), og Nils vart eigar av Hoel-garden etter faren sin.   Les mer … Sagdalen skole fra 1919 fotografert ca 1922. Foto: Akershusbasen. Sagdalen skole i Lillestrøm kommune er den eldste skolen i Akershus. Den har sine røtter tilbake til Saugdalen Brugsskole som ble opprettet på Flækken i Sagdalen i 1760, og dette betyr at skolen i 2022 har vært i virksomhet i mer enn 260 år. Bruksskolen var den første fastskolen både i Skedsmo prestegjeld og Akershus amt.   Les mer …		Kategorier for 1700-tallet 1700-tallet 1700-åra 1710-åra 1720-åra 1730-åra 1740-åra 1750-åra 1760-åra 1770-åra 1780-åra 1790-åra Bruer fra 1700-tallet Bygninger fra 1700-tallet Dødsfall på 1700-tallet Etableringer på 1700-tallet Fartøy fra 1700-tallet Fødsler på 1700-tallet Kirker fra 1700-tallet Kulturminner fra 1700-tallet Kunst på 1700-tallet Opphør på 1700-tallet Store nordiske krig Veger fra 1700-tallet   Andre artikler Bybrannen i Fredrikstad 1700 1760-åra Trykkefrihet før 1814 i Danmark-Norge 1705 1710 1712 Andre slag om Moss Drukningsulykken på Lågen i 1756 Ekstraskatten 1762 Folketellingen 1769 1780 Reise i Norge 1784 Bybrannen i Christiania 1787 1794 Buggegården Stoltenberggården (Son) Langesund gamle rådhus Sommergården (Trondheim) Tøihuset i Fredrikstad Hans Kaas Diderik Theodoricius Bang (1641–1704) Bernt de Nagel Arianche Welding (postmester i Bergen) Peder Christensen Blichfeldt Paul Glud Gerhard Treschow (1659–1719) Johan Henrich von Bippen Hans Holst (1662–1725) Barthold Heinrich von Lützow Vilhelm de Tonsberg