| Om Høgtider og merkedager
|
 Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager». Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.
Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.
Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Presten utfører ritualet, "Tarpanam" ved Vesletjern(sjøen) ved siden av Apalløkka skole i Ammerud, 03. august 2024. (tamil: ஆடி அமாவாசை) er en viktig dag for å utføre ritualer og faste for å minnes forfedrene. Denne dagen markeres i Aadi-måneden (juli eller august). Amaavaasai er den tamilske og sanskritiske betegnelsen for nymånedagen, når månen ikke er synlig på nattehimmelen. Det er tolv Amaavaasai i løpet av året, men Amaavaasai som faller i måneden Aadi betraktes som spesielt hellig. Derfor har denne dagen fått det spesielle navnet 'Aadi Amaavaasai'. Hinduistiske tamiler tror at ved å minnes forfedrene og bade i havet eller hellige elver under Aadi Amaavaasai, kan man bli kvitt synder og oppnå frelse. Les mer …
 Bildet er tatt under feiering av Karthikai Vilakku Edu utenfor et hus på Borgen i 2022. (tamilsk: கார்த்திகை விளக்கீடு) er en lysfestival som hovedsakelig feires av hinduistiske tamiler. På Thirukarthikai-dagen lyser de opp hjemmene og templene sine. Dagen sammenfaller med fullmånedagen i måneden Kartika (Kartika Pournami), som tilsvarer midten av november til midten av desember i den gregorianske kalenderen. Les mer …
 Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark. Foto: Wolfgang Sauber (2008) Mortensmesse, 11. november, er en hovedsakelig katolsk kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i Skåne, Danmark, Tyskland og Frankrike.
I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på primstaven med (bispe)stav, gås eller gris.Sankt Martin er ikke bare Frankrikes skytshelgen, men også skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, bøkkere og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt. Les mer …
 Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841. (født 21. januar 1779 i Dalsbygda, Os kommune i Østerdalen, død i Trondheim 22. august 1852) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter.
Michael Østgaard var bondesønn fra Dalsbygda, ei lita fjellbygd i nærheten av Røros. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra Maren Magdalene Ramm. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I Knut Myklands Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.
Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden Nikolai Ramm Østgaard. Les mer … |
|
|
| Kategorier for Høgtider og merkedager
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
