Forside:Militærhistorie

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Militærhistorie
Grenaderrulle fra Lesja datert 1773.

Militærhistorie er en gren i historieforskninga som dekker alle sider ved militær virksomhet i krig og fred. Tidsmessig strekker militærhistorien seg fra den første kjente krigføringa i Norge i forhistorisk tid og fram til nåtida. Emnene som faller inn under begrepet militærhistorie er mange, for eksempel utstyr og gjenstår brukt til militære formål, personer med militær tilknytning, kriger og slag, festningsverk og militæravdelinger.   Les mer ...

 
Smakebiter
Bombet hus i Harstad, 1940.
Foto: Ukjent
NEG 129 Krigstradisjon er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1979 med tittel Krigstradisjon. Utsendar var Bjarne Hodne.   Les mer …

Fra seremonien under blomsternedleggelsen 17. mai 2008. Foto: Gunnar Reppen
.Befalsskolebautaen, eller BSIN-bautaen som den også kalles, står ved Befalsskolens gymnastikksal i Harstad (vernet bygning). Bautaen ble reist til minne om de falne befalingsmenn i Andre verdenskrig som var utdannet ved 6. divisjons befalsskole, som skolen het før krigen. Initiativtaker var Jacob Norman, tidligere elev ved skolen. Etter krigen het skolen BSIN (Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge), derav det noe upresise navnet BSIN-bautaen. Befalsskolen er nå nedlagt, slik at den fremtidige betegnelsen på bautaen kan endre seg.

Minnesteinen ble avduket 14. september 1949, og hver 17. mai er det tradisjonell blomsternedleggelse ved monumentet med seremoni i regi av byens 17. mai-komité og Forsvaret.

Teksten på bautaen er: «Til minne om de befalingsmenn – elever fra 6. Divisjons befalsskole – som fall for Norge under krigen 1940-45».   Les mer …

Minnesten ved Immanuels kirke med teksten
Kirkebatterierne
9 kanoner
Erobret efter haard Kamp
4/7 1716 Kl. 3 Morgen
Foto: Siri Johannessen
(2010)
Borgerskansen ved Fredriksten festning i Halden er det befestete området mellom byen og selve festningen, anlagt som et tilfluktsområde for bybefolkningen og de soldatene som var innlosjert i byen. I Borgerskansen ble det også anlagt kaserner for soldatene. Borgerskansen er anlagt som en sammenhengende befestningslinje fra Dronningens bastion, nedover mot byen, vestover og deretter opp mot festningen til Georgs bastion. Anlegget består av to hele og to halve bastioner med kurtiner mellom: Østre halvbastion, Nordre kurtine med port mot Ytre borgerskanse, Nordre bastion, Nordvestre kurtine, Vestre bastion, Portkurtinen med porten mot byen, Sydøstre halvbastion og Søndre tenaljerte mur tilbake til Georgs bastion.Den første borgerskansen ble trolig bygget under beleiringen i 1660. I 1673 besøkte Gyldenløve Halden, og avtalte at borgerne skulle bygge en palisade omkring byen. Utgiftene skulle deles mellom borgerne og de militære. Anlegget var ferdig i 1675, og hadde stort sett samme utstrekning som dagens Borgerskanse. Senere ble Borgerskansen forsterket, og palisadene ble etter hvert erstattet med murer. Etter at Donjonen på festningen var bygget i 1683, ble det anlagt en fremskutt palisaderekke, den ytre borgerskanse, fra Donjonen ned mot kirken. De var her Karl XIIs første angrep kom 4. juli 1716, da en tropp under ledelse av kaptein Rutensparre forsøkte å avskjære soldatene i byen fra festningen ved et overraskelsesangrep. Fienden brøt raskt gjennom palisadene og forfulgte de norske vaktene hakk i hæl mot indre skanse. De var så nær at man ikke rakk å stenge de spanske ryttere etter de flyktende soldatene, men oberstløytnant Landsbergs soldater var alarmert tidsnok til å innta sine poster idet fienden nådde frem til storm. Av de 58 svenske soldatene ble 51 drept og de øvrige såret.   Les mer …

Ammunisjonsnisjer ved standplassene på Staås batteri.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Staåsbatteriet ligger i Skiptvet kommune i Østfold, og er et av de befestningsanleggene som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905. Batteriet ble bygget i 1902 - 1903 som forhåndsplanlagt stillingsområde for artilleriet på en liten høyde ved gården Staås.

Batteriet har seks kanonstandplasser for 10,5 cm posisjonskanoner med store, dype ammunisjonsnisjer ved hver standplass. Bak standplassene ligger en liten høyde med rester etter siktebordet. Staåsbatteriet har en forholdsvis liten utstrekning, men er kraftig oppbygget og i god stand.

Det har front mot øst og en skuddvidde på åtte kilometer, og skulle sammen med Kjellåsbatteriet hindre en fiendtlig overgang fra Glomma ved Grønnsund. Batteriet skulle også dekke nordover langs Glomma. Staåsbatteriet har visuell kontakt med Kjellåsbatteriet og andre befestninger i området.   Les mer …

En av Adolfkanonene har blitt satt i stand som museum.
Foto: Harald Isachsen

Trondenes fort er navnet på Forsvarets område på Trondeneshalvøya i Harstad kommune. Før tyskerne etablerte seg her under andre verdenskrig, etablerte de britiske styrkene et luftvernbatteri her i 1940. Den første tyske rekognoseringen av posisjoner for kystartilleri i Harstad-Narvik området ble utført allerede i juni 1940, og da som en foreløpig rekognosering. Tyskerne rekvirerte eiendommene på Trondeneshalvøya i perioden desember/1940 - oktober/1942. Følgende batterier blei etablert av tyskerne på Trondenes:

  • 17 cm batteri på Kråkeneset
  • 40,6 cm batteriet
  • 8,8 cm batteriet.

Byggingen av 40,6 cm. batteriet på Trondenes som fikk dekknavnet batteri THEO, startet for fullt straks dekningsbatteriet (17 cm. batteriet på Kråkenes) var ferdigmontert i oktober 1942.

Batteriet ble opprettet som en del av Atlantikwall, den tyske forsvarslinjen som strakte seg langs hele den okkuperte Atlanterhavskysten. Byggearbeidet startet i 1942, og ble utført av Organisation Todt. Arbeidskraften var i stor grad russiske krigsfanger. Stillingen inngikk i forsvaret av Narvik, som på grunn av malmtransporter fra Kiruna hadde stor betydning for den tyske krigsindustrien.

I mai 1943 var tre kanoner på plass, og batteriet var operativt. Den fjerde kanonen ble klargjort i august samme år. Arbeidene på resten av fortet fortsatte helt fram til frigjøringa i 1945.   Les mer …

Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra Jacob Munchs kroningsmaleri fra 1818.
Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (født 25. mai 1763, død 2. juni 1836) var offiser og Eidsvollsmann.

Familie

Han ble født i Hole, og var sønn av holzførster Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech.

F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av regimentfeltskjær Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik).

Biografi

Tidlig militær karriere og utdanning

I 1777 ble han overjeger i Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. Han var så elev ved den matematiske skolen i Christiania fra 1780 til 1783, og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed».

Etter å ha tatt avskjed fra krigstjenesten meldte han seg etter kort tid igjen til tjeneste som underoffiser ved Slesvigske infanteriregiment. I 1785 ble han overført til Holstenske jegerkorps, og året etter ble han fenrik ved Kongsvingerske lette infanterikompani. I 1788 ble kompaniet tatt opp i Det norske Jegerkorps. Etter felttoget samme år ble han premierløytnant. Den 17. januar 1792 giftet han seg med Helene Voigt.

  Les mer …
 
Se også


Kategorier for Militærhistorie
Kategorien Militærhistorie ikke funnet
 
Andre artikler