 Minnesmerket over Øyvinn Øi på Kalbakken i Oslo ble reist 9. april 1996, like ved der han ble drept. (født 19. juni 1901 i Hadsel i Nordland, død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i Oslo Militære Samfund om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne. Øyvinn Øi var sønn av prest, senere lektor Gunnar Larssen Øi (1874–1966) og Thora Elise Lind (1878–1969), og ble gift i 1925 med farmasøyt Aagot Hesselberg (1899–1976). Han var far til økonomen Tor Hesselberg Øi (1939-2012). Les mer …
 Befalsskolens første permanente bygning fra 1900 var i bruk helt til den brant ned i 1970. Den stod der Rådhus I fikk sin parkeringsplass, noen år etter brannen. M.a.o. vegg i vegg med brannstasjonen. Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (BSIN) ble etablert i 1899. I 2003 ble befalsskolen nedlagt som et ledd i prosessene med omorganiseringene i Forsvaret. Fra 2019 har Forsvarets en felles befalsskole på Sessvollmoen.
Skolen ble opprettet under navnet Tromsø Stifts Underofficersskole. Stedsvalget ble Harstad etter sterk konkurranse med Bodø, Mosjøen, Narvik, Vadsø og særlig Tromsø. Dette var i en tid hvor Harstad ennå var på fosterstadiet som by. Likevel fikk skolen allerede i 1903 over 100 elever. Dette krevde hus, som allerede var mangelvare på stedet. Flere hus ble i tidens løp brukt av skolen. Første året ble stedets tingstue benyttet til den måtte vike plassen for huset som senere ble Harstad Sparebanks hus. Les mer …
 Den første kommandoplassen på HKB 16./981 Risenaes Foto: John Erling Blad (2008) var en tysk fortifisert stilling på Risenes i Sygnefest i Gulen kommune. Den tyske militære benevnelsen på stillingen ble HKB 16./981 Risenaes. Stedet var utstyrt med forberedte kanonstillinger, kommandobunkere, forlegningsområde i fjellanlegg med utskutte tunneler for alternative rømningsveier. Det er også sprengt ut flere mindre huler for sikring av materiell og personell.
Fortet kom aldri under direkte angrep, men 14. november 1944 ble DS «Gula» angrepet og bombet av alierte fly idet skipet passerte Dingja. Kapteinen rente skipet på grunn ved Vardeneset, midt i det tyske kystfortet, og de tyske mannskapene på stedet hjalp til med redningsarbeidet og å slukke brannen ombord.
Rester av fortet er fortsatt bevart og har de siste årene blitt brukt til røyking av laks og makrell. Les mer …
 Framsida på ei militær rulle frå 1775. er ei nemning på dei listene over offiserar og mannskap som militære avdelingar har ført i alle fall sidan midten på 1600-talet. I nyare tid fekk kvar utskriven soldat sitte eige rulleblad, men det høyrer truleg 1900-talet til; før den tid vart det altså ført i form av lister.På framsida av listene står det kva for avdeling (kompani og regiment) det gjeld, med namna på regiments- og kompanisjefen. Neste side har i alle fall på 1700-talet overskrifta «Prima Plana» og har leiinga i avdelinga: sjef og underordna offiserar: alltid kompanisjef og premierløytnant, mens den tredje offisersstillinga, fenrik eller sekondløytnant, i periodar var inntrekt og manglar i rullene. Les mer …
| 
