Ekstremværet Hans

«Hans» var et ekstremvær som rammet områder i Sør-Norge fra 7. til 9. august 2023, og som førte til betydelige oversvømmelser i dagene etter. Ekstremværet førte til jordskred, flom, oversvømmelser og store skader på infrastruktur og eiendom, særlig i de norske fylkene Innlandet og Viken, men også Vestland og Trøndelag. Flommen ble skapt av nedbørsområder som kom fra øst/sørøst og falt som regn særlig over det indre deler av Østlandet nord for Oslo. Uværet ramma også Sverige, Finland og Baltikum.

Solbergfoss kraftverk under flommen. Alle luker måtte åpnes for å minske presset, med det resultat av områder nedafor kraftverket ned ble oversvømt. Bildet er tatt 12. august, da flomtoppen nådde Østfold.
Foto: Chris Nyborg (2023).
Nasjonalt minnesmerke etter 22. juli-terroren på Utøyakaia, der Tyrifjorden hadde gått over sine bredder.
Foto: Eva Rogneflåten (2023).
Braskereidfoss kraftverk etter kollapsen, fotografert 13. august 2023.
Foto: Tommy Gildseth

Årsaker og utvikling

Dette ekstremværet var noe uvanlig, da det kom inn over Norge fra øst. Normalt er det værsystemer fra vest som skaper alvorlige oversvømmelser i Norge, hvilket vil si at Østlandet ofte blir skjerma av at mye av nedbøren faller vest for vannskillet. Flom på Østlandet er også oftest kobla til snøsmelting på våren og tidlig sommer. Ekstremværet Hans har dermed likhetstrekk med storofsen i 1789, selv om det der rett nok var noe mer snøsmelting involvert. I motsetning til dette hadde vi vesleofsen i 1995, da snøsmelting var viktigste faktor.

Nedbørsmengden var ekstrem. For eksempel falt det over 100 millimeter på tre dager i store deler av Buskerud, Oppland og Hedmark, og dette skjedde over et svært stort område. Det har vært kraftigere regnvær målt i antall millimeter, men ser man på totalt mengde som kom under Hans, var det det kraftigste regnværet på over 100 år. Verst var det i Vang i Valdres, med 139 millimeter.

Mye av regnet falt i høyereliggende deler av Østlandet. Der ble det lokalt skader mange steder, men de høyest liggende bygdene klarte seg forholdsvis bra. Verst ble det i flatere områder, der elver førte med seg nedover fra lenger opp kombinert med det som falt lokalt. Steder som Nesbyen og Hønefoss er sårbare for dette. De to vassdragene som ble hardest ramma var Drammensvassdraget og Glommavassdraget. Begge er svært lange vassdrag med mange sideelver. De nedre delene klarte seg forholdsvis bra, men så langt ned som på Hokksund måtte folk evakueres fra sine hjem.

I tillegg til direkte skader fra flom, utløste regnet også en rekke skred som i noen tilfeller medførte tap av bygninger.

Drammensvassdraget

De tre største delene av Drammensvassdraget er Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget og Randsfjordvassdraget. Alle disse tok imot svært store mengder regn, som ble samla på et stadig mindre område jo lenger ned man kom.

Hallingdalselve gikk over sine bredder ved Nesbyen, slik at mange måtte evakueres og all trafikk på tvers av dalen måtte stenges. Begna skapte oversvømmelse i Bagn, og der den møter Randsfjordvassdraget og danner Storelva fikk flommen betydelige konsekvenser. Omkring 2500 innbyggere på Hønefoss måtte evakueres. Blant bygninger som ble skadd kan man nevne St. Teresia kirke på Hønefoss, som i ettertid måtte kondemeres.

Flommen stoppa ikke med uværet. Flomtoppen mellom Hønefoss og Mjøndalen ble nådd først 13. august. Da hadde blant annet Tyrifjorden steget med to meter på kort tid.

Det var langs dette vassdraget at det var flest skred. Verst ramma av dette var kommunene Sør-Aurdal, Ål, Gran og Søndre Land.

Glomma

I Gudbrandsdalslågen, den viktigste elva i vassdragets vestlige del, ble det betydelige skader på jordbruket langs elva. Blant annet havna hundrevis av rundballer i elva. Dette betydde ikke bare et tap av dyrefôr, men også at mye jordsbruksplast havna i elva. På Lillehammer rant ubehandla kloakk ut i elva, og det ble oversvømmelse blant annet på kjøpesenteret Strandtorget.

I Våler i Solør ble det svært dramatisk 9. august. Da hadde enorme vannmengder nådd demningen ved Braskereidfoss kraftverk. Det oppsto en nettfeil der, som førte til at flomluker ikke lot seg åpne. Vannet rant da over demningen og trengte inn i stasjonene. Det ble vurdert å sprenge et hull i demningen for å lette på trykket, men på ettermiddagen 9. august løste problemet seg da deler av fyllingsdammen kollapsa. Heldigvis skjedde dette gradvis ved at seksjonen etter seksjon ga etter, slik at det ikke ble én katastrofal kollaps. En høyspentmast ble tatt av vannmassene, og denne måtte sprenges dagen etter. Først tolv dager etter dette var strømmen tilbake i høyspentledningene.

Samferdsel

Ekstremværet førte til at Norge ble nærmest delt i to. Den 9. august var nemlig alle de viktige ferdselsårene mellom Oslo og Trondheim stengt, og eneste mulighet var å reise via Sverige, som i mindre grad ble ramma av uværet. I tillegg til E6, E16 samt riksvei 3, 4, 7 og 15 var 77 fylkesveier og svært mange kommunale veier stengt.

Jernbanen ble også ramma, slik at Dovrebanen, Bergensbanen, Kongsvingerbanen, Rørosbanen, Raumabanen, Gardermobanen og Hovedbanen måtte stenge i perioder. Dovrebanen ble stengt i lengre tid etter at Randklev jernbanebru nær Ringebu kollapsa, mens Rørosbanen var stengt i fire dager for godstog og fem for persontog.

Andre konsekvenser

I en evaluering av håndteringa av ekstremværet ble det slått fast at skadene beløp seg til over sju mililarder kroner. Selv om det ble overført midler til kommunene, fikk flommen særlig store konsekvenser for Nesbyen kommune. Deler av kommunens regninger ble dekka, men de måtte blant annet bruke flere årsverk på etterarbeid, og dette førte til at kommunen i august 2024 havna på ROBEK-lista. Et av forslagene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) var at staten bør ta en større del av regninga for flomsikring, og at sikringsarbeidet bør trappes opp betraktelig.

Kilder og litteratur

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!