Geitmyrsveien
Geitmyrsveien i bydel St. Hanshaugen i Oslo går nordover fra Ullevålsveien ved Markus kirke like sør for St. Hanshaugen til Ring 2 i krysset med Kirkeveien, Griffenfeldts gate og Kierschows gate ved Geitmyra.
Geitmyrsveien sett nordover fra Anton Schjøths gate. Frølichbyen til venstre.
Foto: Roy Olsen (2008)
Veien er 1 338 m lang og fikk navn etter Gjetemyren (Geitmyra) gård i 1879. Denne ligger inne på Nordre gravlund og har adresse Tåsenveien 2.
1878-grensen mellom Aker og Kristiania kommuner gikk langs dagens Kirkeveien, og ved krysset Kirkeveien/Geitmyrsveien står fortsatt en av de originale grensesteinene.
Geitmyrsveien krysser eller er tilstøtende til følgende gater: Bergstien, Brandts gate, Colletts gate, Vallegata, Lovisenberggata, General Birchs gate, Fayes gate og Linderngata.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1B | 1900-tallet | Bygård | ||
| 3 | omkr. 1925 | Bygård | Ark. Harald Aars. Advokat Tor Erling Staff (1933–2018) vokste opp her. | |
| 5 | omkr. 1925 | Bygård | Ark. Harald Aars. | |
| 7, 7B, 7C | omkr. 1925 | Bygård | Nordre del av boligkomplekset Geitmyrsveien 1–7. Oppført etter tegninger av arkitekt Harald Aars. | 
|
| 7D | 1926 | Forsamlingshus | Tdl. Gamle Akers menighetshus 1927-2001, arkitekt Harald Petersen. Så utleid til Betlehem, og deretter som kirke til Nordic Chinese Christian Church. Eiendommen solgt januar 2022 for 85 millioner. | 
|
| 7E | 2001? | Boligblokk | Byggemeldt i 2000. | .JPG)
|
| 9 | 1917 | Bygård | Leiegård, ark. S.A.W. Opsahl. | 
|
| 11 | 1887 / 1916 | Studenthus | 
| |
| 11/13 | 1887 / 1916 | Studenthus | Fram til 1915 bygård. Fra 1916 Studiehjem for unge piker, etablert på initiativ fra prof. Kristine Bonnevie. Fram til 1977 brukte hjemmet kun 3. og bygget ut loftet i 4. etasje, ark. for ombyggingen var Lilla Hansen. Musikkprofessor Olav Gurvin (1893–1974) bodde i gården i en årrekke. | 
|
| 15B/C og 17C | 1888 | Bygård | Ark. H.O. Eriksen. | 
|
| 19 | 1882 | Institusjon | Det Ankerske waisenhus. Ark. A.J. Olsen. | 
|
| 23 | 1890–1891 | Villa | Murvilla, oppført av murmester Johan E. Strøm. | |
| 25B | 1890–1891 | Villa | Toetasjes murvilla, oppført av murmester Johan E. Strøm for formann Lars Olsen hos Conrad Langaards tobakksfabrikk. Ombygd for byggmester J.M. Olsen 1898, ark. Ludwig Zapffe | 
|
| 27B | Snublesten utafor bygningen til minne om Ernst Sigmund Bernstein. | |||
| 29 | 1906 | Villa | Ark. Emil von Trepka. | 
|
| 31 | 1897 | Bygård | Ark. Kristen Rivertz. | |
| 31B | 1897 | Bygård | Ark. Carl Michalsen. | 
|
| 33 | 1800-tallet | Løkkehus | Voldeløkken (Nicolailøkken). Våningshus i sveitserstil, oppført i empirestil 1836 og ombygd flere ganger senere. Bryggerhus og driftsbygning er også bevart. | 
|
| 33B | 1890 | Villa | Arkitekt Harald Olsen. | |
| 33D | Tidl. lå Gamle Aker alders- og sykehjem her. Oppført 1917 av Gamle Aker menighet. Dette var den første bygningen som ble reist spesifikt som gamlehjem i byen. Arkitekt Halfdan Berle. Nedlagt 1986, skadd i brann 1989 og revet. | |||
| 34 | Villa | |||
| 35 | 1881 | Institusjon | Oslo guttehjem (oppr. Kristiania Guttehjem). Arkitekt Harald Olsen. Nedlagt 1976. | 
|
| 37 | 1932 | Blokk | Ilakomplekset, kvartal VI | 
|
| 44 | 1870–1872 | Bolig | Del av Frølichbyen. Arkitekt Georg Andreas Bull. | 
|
| 45 | 1919 | Villa | Teglbygning oppført for fabrikkeier Olaf Isachsen, arkitekt Arnstein Arneberg. Fra 1935 til 1973 Cathinka Guldbergs gamlehjem. Nå Hospice Lovisenberg, palliativt sykehjem. Tilbygg fra 2004, arkitekt Petter Bogen. | 
|
| 46 | 1870–1872 | Bolig | Del av Frølichbyen. Arkitekt Georg Andreas Bull. | |
| 48 | 1870–1872 | Bolig | Del av Frølichbyen. Arkitekt Georg Andreas Bull. Kunstmaleren Jørgen Sørensen (1861–1894) vokste opp her. Boligen var i en periode eid av dirigent og musiker Odd Grüner-Hegge og leid ut til og ombygd til hovedkvarter for etterretningsorganisasjonen XU under andre verdenskrig. Øistein Strømnæs, leder og Anne-Sofie Østvedt, gift Strømnæs 1946, nestleder, bodde og arbeidet der.[1] | |
| 50 | 1875 | Villa | Arkitekt B. Petersen. | 
|
| 54 | 1900 | Bygård | Arkitekt S.R. Gulbrandsen. | |
| 56–58 | 1917–1920 | Bolig | Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. | 
|
| 57 | Almashadani dagligvare pr. 2013. | 
| ||
| 59 | 1885 | Bolig | Oppført for Christiania Selvbyggerforening, arkitekt Oscar Hoff. | |
| 61 | 1885 | Bolig | Oppført for Christiania Selvbyggerforening, arkitekt Oscar Hoff. | |
| 62, 64 | Bolig | Del av Lindern hageby. Arkitekter H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. | 
| |
| 63A | 1880-åra | Bolig | Oppført for Christiania Selvbyggerforening, arkitekt Oscar Hoff. | 
|
| 65 | 1880-åra | Bolig | Oppført for Christiania Selvbyggerforening, arkitekt Oscar Hoff. | |
| 66 | Bolig | Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. | ||
| 67 | 1756 / 1930 / 1969 | Løkke / institusjon | Oppr. Løkkeberg, våningshus fra 1756 er bevart. I 1930 ble en toetasjes teglbygning oppført for Løkkeberg barnehjem, arkitekter, Christian Morgenstierne og Arne Eide. Senere overtatt av Markus menighet, som åpna Markushjemmet her i fireetasjes bygning. Senere overtatt av Ullevål sykehus. | 
|
| 68 | Bolig | Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. | ||
| 69 | 1925–1926 / 1968 | Universitetsbygning | Det odontologiske fakultet, tidligere Tannlegehøgskolen. Nr. 69 v/ arkitekt Th. Chr. Hauff. Nr. 71 oppført 1968. | 
|
| 70, 72 | Bolighus | Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. | ||
| 71 | Universitetsbygning | 
| ||
| 73 | 1939 | Blokk | Boligblokk tilhørende AS Geitmyrsveien 73 | 
|
| 74 | Bolig | Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. | ||
| 75 | 1930 / 1969 | Laboratoriebygninger | Folkehelseinsituttet, omadressert til Lovisenberggata 8. Bygning fra 1930 v/ arkitekt Bredo Greve, bygning fra 1969 i nybrutalisme v/ arkitekter, Harald Ramm Østgaard og Molle og Per Cappelen. | |
| 76 | Bolig | Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. |
Galleri
1878-grensestein nr. 70 ved Geitmyrsveien/Kirkeveien.Foto: Stig Rune Pedersen
Løkka Mærrahaugen lå til Geitmyrsveien 7, der det når står leiegårder.Foto: Johannes Holmsen (omkr. 1900)
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
Referanser
- ↑ Sæter, Einar og Sæter, Svein 2007: XU i hemmeleg teneste 1940–45, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0