Grensebefestningene
Grensebefestningene er en gruppe befestninger som ble anlagt i Akershus og Østfold med utløpere nord til Hedmark i tiden rundt unionsoppløsningen i 1905. De kan deles i en østlig fremskutt forsvarslinje med sperrefort, og en mer vestlig med batteristillinger på begge sider av Glomma. Sperrefortene skulle bremse et angrep slik at feltarmeen og posisjonsartilleriet kunne mobiliseres og innta stillingene lengre vest. Alle stillingene ble utbygd i perioden 1901-1903, med unntak av tre anlegg som hadde blitt etablert allerede i 1899. Totalt ble det brukt to millioner kroner på de nye grensebefestningene.
Offisielt ble anleggene bygget for å stoppe et angrep på Christiania via Sverige, men anleggene har blitt tillagt mye av grunnen til at unionsoppløsningen kunne foretaes uten at krig var et faktum. De ble sett som et tydelig uttrykk for hvor stor vilje til selvstendighet Norge hadde under prins Christian Frederiks ledelse etter Kielerfreden.
Fortene har kun én gang offisielt vært mobilisert, da det i september 1905 under forhandlingene i Karlstad oppstod spenninger som førte til mobilisering på begge sider. Noen få av anleggene var igjen i bruk da Norge ble invadert av tyskerne i 1940, men de fleste har ikke vært i bruk siden 1920-årene.
Grensebefestningene
Anleggene er ikke identiske, men er tilpasset omgivelsene og landskapet rundt. I linjen finnes en stor variasjon av anlegg, fra enkle skanser med lave brystvern og planerte flater til fjellanlegg og fort med flere ulike elementer fra festningsbygningen. Utfra fortenes situering kan blant annet siktelinjer og gamle transportveier forklares. Byggingen av grensebefestningene var en del av en større utbygging av kystfort. Fortene ble bygget som klare henvisninger til at landet om nødvendlig skulle forsvares mot Sverige for å oppnå den selvstendigheten Stortinget og Christian Fredrik ønsket for landet. Ved siden av nybygging av anlegg ble eksisterende anlegg forsterket og utbedret, og nye ekserserplasser og støttepunkt for Marinen etablert.
I grensebefestningenes fremskutte linje ligger Hjelmkollen fort ved Iddefjorden, Veden skanse og Fredriksten festning med tårnkanonene ved Overberget og Gyldenløve. Ved Ørjeveien ble fortene på Lihammeren og Ørjekollen bygget, og ved Kroksund ble Vittenbergåsen batteri anlagt. Lengre nord ble Urskog fort anlagt øst for Øyeren for å sperre veiene gjennom Aurskog mot Blaker. Helt i nord ble den gamle festningen ved Kongsvinger utrustet med nye kanoner og på Gullbekkåsen og Vardåsen ble to fort bygget.
Frem til 1906
Som følge av Karlstadkonvensjonen av 23. september 1905 ble fortene ved Ørje, Urskog og Hjelmkollen ødelagt etter avtale. Festningen på Kongsvinger ble ikke demolert, men betingelsene for dette var at den ikke skulle moderniseres og nye fort ikke skulle anlegges innenfor en radius på ti kilometer fra den. Fredriksten ble plassert innenfor en nøytral sone og skulle ifølge Karlstad-avtalen ikke brukes som festning i krigstid, og dens panserkanoner ble fjernet. En nøytral og demilitarisert sone ble opprettet på begge sider av grensen, denne strakte seg fra Hvaler i syd til den 61. breddegrad, nord for Elverum i nord.
Etter Karlstad-forhandlingene
Spenningen var ikke over, selv om Norge hadde trådt ut av unionen med Sverige. Karlstadkonvensjonen opprettet en nøytral sone på begge sider av grensen. Bakenfor den nøytrale sonen anla Forsvaret etter hvert nye befestninger.
Bestykningen fra grensebefestningene som ble demolert ble flyttet lengre vestover, anleggene langs Glomma forsterket og fort ble utbygget. Blant disse er Høytorp fort ved Mysen i Eidsberg og Trøgstad fort. Noen av anleggene ble engasjert i kamphandlinger under den tyske invasjonen av Norge under andre verdenskrig. Angrepet kom da fra vest, i ryggen på befestningene i forhold til deres opprinnelige orientering, og effekten de hadde ble dermed svært begrenset.
Grensebefestningene i 2009
Det er viktig at de bevares som en helhet, siden linjen sett under ett viser hvorfor de enkelte anleggene fikk sine geografiske og strategiske plasseringer. Alle anlegg som fortsatt eies av Forsvaret er fredet, og Nasjonale Festningsverk er ansvarlig for deres vedlikehold og drift. De er viktige for den lokale identiteten, og områdets forankring i landets historie. Flere av dem har muligheter for organisert omvisning, mens andre er en del av kulturstier.
Oversikt over festningsverkene
| Festningsverk | Etablert | Kommune | Merknader |
|---|---|---|---|
| Bjørnåsbatteriet | 1902 | Moss | Nedlagt 1905. Forfalt, men delvis istandsatt av friviliige. |
| Brårudåsen batteri | 1903 | Horten | Forfalt, delvis istandsatt. |
| Fetsund batteri | 1898 | Lillestrøm | God vedlikeholdt, freda. |
| Fossum brogalleri | 1917 | Indre Østfold | Restaurert og freda. |
| Fredriksten festning | 1661 | Halden | Nedlagt som krigsfestning 1905, har fortsatt teknisk sett en kommandant. Svært godt bevart, har museum. |
| Greåker fort | 1902 | Sarpsborg | Reservefunksjon fra 1933, bemanna i 1940. Lagerfunksjon til 1990-åra. Sikra og freda, deler av området ubygd med boliger. |
| Gråkollen batteri | 1902 | Indre Østfold | Freda. |
| Gylleråsbatteriet | 1902 | Råde | Forfalt, delvis istandsatt. |
| Hjelmkollen fort | 1902 | Halden | Delvis revet 1905. Deler av anlegget bevart og freda. |
| Høgåsbatteriet | 1902 | Lillestrøm | Forfalt, delvis istandsatt. |
| Høytorp fort | 1918 | Indre Østfold | Reservefunksjon fra 1933, i kamp 1940. Opplæringssted for Forsvaret til 1994. Freda, aktivt arbeid med istandsetting. |
| Høyåsbatteriet | 1902 | Råde | Forfalt, delvis istandsatt. |
| Isesjøbatteriet | 1902 | Sarpsborg | Freda, delvis istandsatt. |
| Kjellåsbatteriet | 1902 | Skiptvet | Forfalt, delvis istandsatt. |
| Langenes batteri | 1899 | Indre Østfold | Forsterka med brogalleri 1916 og luftvern 1935. Skadd av flom i 1996. Freda. |
| Lihammeren fort | 1902 | Marker | Revet 1905. Ifylte skytterganger og annet er synlig i terrenget. |
| Orkerødbatteriet | 1902 | Moss | Demilitarisert 1905, brukt som øvelsesområde Istandsatt av frivillige. |
| Ravneberget fort | 1910 | Sarpsborg | Brukt av Heimevernet. Deler av området er nå brukt av Ravneberget fengsel, men bevarte deler av festningen er tilgjengelig. |
| Sarpsborg vestre batteri | 1899 | Sarpsborg | Freda. |
| Sarpsborg østre batteri | 1899 | Sarpsborg | Freda. |
| Skorås Nordre batteri | 1903 | Indre Østfold | Øvingsområde til 1916. Freda og delvis restaurert. |
| Skorås Søndre batteri | 1903 | Indre Østfold | Øvingsområde til 1916. Freda og delvis restaurert. |
| Staås batteri | 1903 | Skiptvet | Godt bevart. |
| Trøgstad fort | 1917 | Indre Østfold | I kamp 1940. Demiltarisert av tyskerne 1942/1943. Nikebataljonen flytta inn 1959. Nedlagt 1997, godt vedlikehold med aktivt restaureringsarbeid. |
| Urskog fort | 1903 | Aurskog-Høland | Delvis revet 1906. Solgt til kommunen 1937 med klausul om bevaring. Aktiv restaureringsarbeid. |
| Verksbatteriet | 1903 | Moss | Nesten helt forsvunnet etter å ha blitt fylt igjen i 1960-åra. |
| Vetaåsen batteri | 1902 | Råde | Forfalt, men delvis restaurert. |
| Vittenbergåsen batteri | 1902 | Marker | Revet 1905, rester er synlige. |
| Ørje fort | 1902 | Marker | Delvis revet 1905, deler ble rydda i 1990-åra. Freda og med aktivt restaureringsarbeid. |
| Ørjekollen fort | 1902 | Marker | Delvis revet 1905, istandsatt og freda. |
Kilder
- Befestningene og unionsoppløsningen hos Forsvarsbygg
- Nasjonale Festningsverk: Grensebefestningene i Østfold og Akershus 1905, s. 10-14. 2005.