Johan Castberg

Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik, død 24. desember 1926 i Oslo) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet Arbeiderdemokratenes ubestridte leder.

Johan Castberg (1862-1926).
Foto: Mjøsmuseet

Bakgrunn og familie

Castberg var sønn av Johan Christian Tandberg Castberg (1827-99) og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i Skien. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog Torgrim Castberg, lærer, forfatter og samfunnsdebattant Hanna Castberg von der Lippe og ordfører i Gjøvik Leif Castberg.

Johan Castberg giftet seg i 1892 med Karen Kathrine Anker (1867–1932), datter av folkehøyskolebestyrer og postmester Herman Anker (1839–96) og Marie Elisabeth (“Mix”) Anker, født Bojsen (1843–92). Karen Anker var søster av Ida Anker som var gift med Johan Castbergs bror Torgrim. Karen og Johan Castberg var foreldrene til jusprofessor Frede Castberg (1893-1977).

Jusstudier

Johan Castberg gikk latinskolen i Skien og tok examen artium i 1880. Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par år bytta han til jus. Castberg kom riktignok fra en embetsmannsfamilie, men faren hadde på denne tida økonomiske problemer. Den musikalske Castberg måtte derfor finansiere deler av studiene sine ved å gi cellotimer. I 1884 var han imidlertid ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av Christian Krohgs Albertine.

I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til Hamar som fullmektig for sakfører Gustav Heiberg. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen Sagatun, og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som Katti Anker Møller og Wollert Konow (H). Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere.

I 1880-åra skreiv han også for Oplandenes Avis, som ble utgitt av venstremannen Olaus Arvesen. Han hadde i 1862 grunnlagt Sagatun folkehøgskole sammen med Castbergs svigerfar.

Gjøvik og Toten

 
Castberg-familien, Johan foran til høgre. Bildet er muligens tatt på trappa til villaen Fredevik.
Foto: Mjøsmuseet/Digitalt museum

Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på Gjøvik, med hjelp av Heiberg. I tida på Gjøvik bodde Castberg først på garden Hunn, som tilhørte Holmen Brænderi. Castberg var rundt 1890 brenneriets juridiske rådgiver. Fra ca. 1895 til 1898 leide familien husrom i den nyoppførte Nationalgården i Storgata. Rundt 1898 fikk de imidlertid bygd den staselige villaen Fredevik, rett sør for bygrensa. Castberg dreiv sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren Leif Castberg, som også ble Arbeiderdemokrat-politiker, tok da over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til sorenskriver på Toten, og han flytta fra Fredevik til skrivergarden på Kapp. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på Stortinget fra Christians amt. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene. Han var justisminister i Gunnar Knudsens første regjering (1908-1910), og først handelsminster, og deretter sosialminister i Gunnar Knudsens andre regjering i årene 1913-1914.

Død og gravlagt i Oslo

 
Johan Castbergs gravminne ved Vestre gravlund i Oslo. Her ligger også kona Karen, sønnen Frede, svigerdatteren Ella og barnebarnet Sissel.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Castberg flytta til Kristiania i 1924, da han ble utnevnt til høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Han hadde imidlertid dårlig helse, og julaften 1926 døde han. Castberg ble bisatt fra krematoriet ved Vestre gravlund, som ifølge Dagbladet var "fylt lenge før høitideligheten begynte". Castberg etterlot seg sønnen Frede Castberg (1893-1977), som ble en av landets fremste jusprofessorer.

Castberg har etter sin død fått flere æresbevisninger. Blant disse er Johan Castbergs vei i Oslo og Johan Castbergs gate på Gjøvik. Et nytt oljefelt i Barentshavet har fått navnet Johan Castberg-feltet.

Det er bevart ei større brevsamling etter Johan Castberg. Hoveddelen av samlinga befinner seg ved Nasjonalbiblioteket, mens resten oppbevares ved Opplandsarkivets avdeling på Mjøsmuseet. En del av disse breva ble digitalisert i 2009/2010.

Se også

Kilder og litteratur

Videre lesing

  • Jenssen, Jens Olai: Et brennende hjerte - Johan Castberg: Sosialpolitisk pioner og velferdsstatens banebryter, Kolofon Forlag 2017.

Se også Morten Haaves anmeldelse av boka på Historieblogg.

Eksterne lenker