Kjeldearkiv:Leif Feiring: Dramaet i Brøterbakken 1944
Brøterbakken på Kjeller ble i 1944 et tilfeldig åsted for en dramatisk hendelse av flere årsaker. Den åtte år gamle Leif Feiring ble en natt i slutten av oktober 1944 utsatt for en opplevelse som er skremmende nok for en voksen, men som for en åtteåring bare må ha vært grufull. I femtiden om morgen bråvåknet han av at en tysk soldat sto på kloss hold og pekte ham rett opp i ansiktet med en maskinpistol av (type Schmeisser). Familien fikk ingen forklaring på aksjonen.
Sønn av en oberst
Leif var oppkalt etter sin far, oberst Leif Feiring. Ved krigsutbruddet var Feiring sjef for en flyavdeling i Nord-Norge, men han ble tatt til fange og sendt til Tyskland, der han fortsatt befant seg i 1944. Familien med mor og tre barn var hele tiden bosatt i den innerste av tre funkisvillaer på nordøst-siden av Brøterbakken, oppunder Brøter gård. Den dramatiske aksjonen sluttet like brått som den hadde startet, og soldatene ga verken da eller senere noen forklaring på hvorfor de uten foranledning trengte seg inn i et privat hjem. Leif og hans familie har derfor bare måttet anta at hele aksjonen var en razzia som hadde noe med farens militære tilknytning å gjøre.
Omsider en forklaring
Det skulle gå hele 76 år før Leif fikk vite hvorfor han brutalt ble vekket den natten i 1944. Sommeren 2020 fikk han se en kopi av historien til det som hadde skjedd, men som ingen sivile hadde observert, og som slett ikke tyskerne ønsket å opplyse noe om. Boken er nå sporet opp, og den heter «Av nød til seir» (seier), utgitt på Roséns forlag i Trondheim i 1945. Den ble skrevet av Grinifangen Per Foss, se «Av nød til seir» og kildeangivelsen nedenfor. Kort fortalt var historien slik:
Dramatisk rømning
Etter harde forhør i nazihovedkvarteret Victoria Terrasse i Oslo var typograf Trygve Gulliksen fra Kolbotn natt til 31. oktober 1944 blitt plassert sammen med 15 andre fanger på en lastebil med presenningkapell. Fangene ble plassert rygg-mot-rygg og bakbundet til hverandre. Bakerst på planet satt flere gestapister med skarpladde geværer. Ingen beskjed ble gitt, men de ante nok det verste. Trygve hadde klart å smugle med seg en liten lommekniv, og da bilen etter en stund gjorde et stopp, fikk han hvisket til mannen bak sin rygg at de nå hadde sjansen til å rømme sammen, men mannen mente dette var for farlig. Trygve fikk likevel fisket opp kniven og skåret seg løs uten å bli oppdaget. Med kniven foran seg stupte han gjennom presenningen og ut i nattemørket. Flere skudd ble løsnet, men Trygve ble ikke truffet. Han hadde ingen idé om at han befant seg i Brøterbakken ved Kjeller, men klarte etter hvert å komme seg ned til Fetveien. Der fant han et foreløpig skjulested i et drensrør under Brøterbakken, i dag Skedsmo kirkevei. Han ble liggende rolig i røret til han hørte bilen startet opp og forsvant. Deretter kom han seg usett over Fetveien og inn på «Måsan», en torvmose med tett bjørkekratt.
Tilleggsopplysninger Trygve Øistein Gulliksen var født 24. mars 1908 i Glemmen, Fredrikstad. Han døde 12. juli 1985. Da han klarte å rømme, fant tyskerne ut at det var for risikofylt å kjøre fangene helt til Trandumskogen. Derfor ble henrettelsen 31. oktober 1944 den siste på Trandumskogen. Resten av krigen foregikk henrettelsene på Akershus festning.
Reddende engel i Kjerulfsgate
På Måsan fikk han god dekning av bjørketrærne, men trærne var vanskelige å forsere i mørket. Ut på morgensiden kom han fram mot en bebyggelse som viste seg å være i Kjerulfs gate i Lillestrøm. Han banket på i det som da var det første huset, men som i dag ligger midt i en husrekke med adresse Kjerulfsgate 20. Her var han heldig og traff mennesker som var meget behjelpelige – «dameskredderinde» Annette Andreassen i første etasje og Henrik Henriksen og frue i annen. Huset eies i dag av Annettes familie. Henriksen ble etter hvert vaktmester på Lillestrøm Brannstasjon som lå på det området vi i dag kaller Dovretomta. Fra 1950 eller 51 ble han den første vaktmesteren på den nye «Høgre Allmennskolen», i dag Lillestrøm videregående skole, og flyttet inn i skolens vaktmesterleilighet.
Før Trygve forlot huset hadde han fått fangedressen skiftet ut med en ny kjeledress fra skredderinnen samt en liten veske med matpakke. Han fikk også penger til toget, og tok første tog mot Oslo. Men han ville unngå en mulig kontroll på Oslo Ø, og valgte å gå av på Bryn stasjon. Derfra tok han Østensjøbanen ned til sentrum. Der oppsøkte han kjente, og snart kunne han også treffe igjen sin kone. Kort tid senere kom de seg begge videre til Sverige.
Mer om lastebilen
Det er i ettertid avklart at transportene til Trandum normalt fulgte Trondheimsveien gjennom Brånåsdalen. Denne var nå sperret på grunn av veiarbeid - en mulig forklaring var at det ble lagt fast dekke av betong, slik det lå i mange år etter krigen. Det er videre bekreftet at bilen hadde stoppet pga motorproblemer, og at den fortsatte fra Brøterbakken videre til Trandumskogen. Der finnes navnet på alle 15 som ble sittende igjen på bilen på den lange listen over gode nordmenn som ble skutt. I boken "Av nød til seir" er navnet på de åtte som kom fra Grini fangeleir opplistet:
- Trygve Gulliksen, Kolbotn
- Odd Christiansen, Fagernes
- Borti Reichelt, Oslo
- Boris Resnik, Russland
- Rolf Syversen, Oslo
- Alf Vestbakke
- Birger Grenanger
- Tormod Nygaard
Kjeller sett fra nord 1934.
Kjerulfsgt 20 i utsnitt av luftfoto 1939. Kilde: Forsvaret.
Kjerulfsgt 20 på Lillestrømkartet 2020. Kilde: Lillestrøm kommune, kartportal.
Bokforside. Av nød til seir (seier). Kilde: Roséns forlag, Trondheim i 1945. Per Foss.
Rolf Alexander Syversen stilte sitt gartneri på Økern til disposisjon. Alle transportene startet herfra kl 21.00. Kilde: Carl Fredriksens Transport.
Monumentet over falne i Trandumskogen. Foto Stig Rune Pedersen.
Rolf Syversen var en mann som hadde gjort seg bemerket tidligere under krigen.
Rolf Syversen
Rolf Syversen var engasjert i etableringen av Carl Fredriksens Transport – firmaet som i november 1942 ble opprettet ene og alene for å transportere flyktninger fra Oslo til svenskegrensen. Rolf Syversen stilte da sitt gartneri til disposisjon som en av flere oppsamlingssentraler, og i løpet av seks hektiske uker maktet de å få tusen flyktninger over grensen, nær halvparten jøder. Carl Fredriksens Transport hadde sin faste rute rett forbi hovedporten på Kjeller flyplass. I desember 1942 fikk en av lastebilene brann i noen knottsekker som lå på lasteplanet rett ved flyktningenes skjulested, og rett ved porten ble de bare nødt til å stoppe. Da skjedde det utrolige at tyske soldater ilte til for å hjelpe med å slukke, og kort etter kunne bilen fortsette videre mot Fetsund og svenskegrensen med sin dyrebare last.
Tidlig i 1943 ble transporten infiltrert av en angiver, og virksomheten måtte opphøre umiddelbart. Alle de øvrige i ledelsen kom seg kort etter over til Sverige, men Rolf Syversen valgte å bli for å kunne fortsette sitt motstandsarbeid. Dette ledet til at han i 1944 ble dømt til døden for andre forhold, og her finner vi altså hans navn i den samme lastebilen som Trygve Gulliksen. Rolf Alexander Syversen ble henrettet i Trandumskogen 30. oktober 1944. Navnet hans er å finne blant de 194 navnene som er hugget inn i Monumentet over falne.
Kilder
- Per Foss: «Av nød til seir» (seier). Roséns forlag, Trondheim 1945.
- Muntlig kilde: Leif Feiring
- Muntlig kilde: Roald Hansen
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |