Lorentz Harboe Ree

Lorentz Harboe Ree (født 12. mars 1888 på Store Ree i Stange, død 8. mars 1962 i Oslo) var arkitekt og grafiker.

Bakgrunn

Han var sønn av gårdbruker Anders Henriksøn Ree og Emma Harboe.

Han ble først utdannet til maskiningeniør fra Kristiania tekniske skole, og tok deretter arkitektutdanning ved Norges Tekniske Høyskole hvor han tok eksamen i 1915.

Han var deretter arkitektassistent i Bergen fra 1916 til 1917, før han året etter flyttet til Kristiania.

Virke

I Kristiania hadde han eget arkitektfirma sammen med Harald Aars fra 1918 til 1920, da Aars ble ansatt som byarkitekt. De mest kjente av de felles arbeidene i tiden sammen med Aars er særlig Bislet bad, Øvre Slottsgate 17 og Gimlekomplekset, det siste også sammen med Harald Hals.

Fra 1920 var han i kompaniskap med Carl Buch. De første årene tegnet de også en rekke møblementer i nyklassisistisk stil.

I 1923 tegnet de også kiosken «Tyrihans» i nyklassisistisk stil for Narvesen Kioskkompagni, og ti av disse ble utplassert i Kritiania, og ellers flere steder rundt i landet. Denne var større og mer praktisk innredet enn den gamle tårnkiosken og ble lite endret før de ble utrangert i 1970-årene. En av disse kioskene befinner seg idag på Norsk Folkemuseum hvor den ble flyttet til i 1986 etter å ha stått Carl Berners plass.

I 1926 ble Ree tildelt Houens fonds diplom sammen med Buch for Gustav Vigelands atelier og museum i Nobels gate 32. Sammen mottok de også Sundts premie i 1938 for boliganlegget i Gabels gate 46 og Vestheimgata 6 på Frogner i Oslo.

I 1928 ledet de restaureringen av middelalderkirken Borre kirke.

Ree var også tegner og grafiker, og hadde utstilt noen av sine raderinger på jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 og er representert i Nasjonalgalleriets samlinger.