Peder Lind-Solstad
Peder Lind-Solstad (født 19. juli 1904, død 11. november 1971) var journalist og redaksjonssekretær i Harstad Tidende før 1940 og korrekturleser i samme avis fra 1950-årene. Han kom fra en gudfryktig familie av baptister i Kilbotn i Sandtorg kommune, sønn av Jørgen Lind Solstad (1864-1955) og Othelie Solstad (1868-1942), som hadde sju barn og to pleiebarn. Peder tok middelsskoleeksamen i Harstad 1921 og examen artium på Volda Landsgymas og senere handelsgymnas i Oslo. I 1925 ble han ansatt som forretningsfører i Harstad Tidende og redaksjonssekretær året etter. Han ble valgt til formann i skigruppa til Harstad Idrettslag og han var med å starte Harstad og Omegns Forsvarsforening i 1938 og ble valgt til revisor i foreningen. Samme året ble han valgt inn i Sandtorg kommunestyre på en borgerlig fellesliste, og i 1940 var han en av grunnleggerne av Harstad lag av Nasjonal samling (NS).
Da Lind-Solstad ble ansatt i Harstad Tidende i de økonomisk vanskelige 1920-åra, hadde avisen tre konkurrenter: Venstre-avisen Haalogaland, Arbeiderparti-avisen Folkeviljen og kommunistavisen Dagens Nyheter. Alle fire hadde økonomiske problemer. Men fra 1925 begynte Harstad Tidende å bedre sin stilling og ble etter hvert den ledende avisen. Da Lind-Solstad ble redaksjonssekretær, overtok Nils J. Hunstad som forretningsfører (disponent), og sammen med redaktør Ola Berg fikk avisen en kompetent ledertroika som utvilsomt styrket avisens konkurranseevne. I perioden 1928-1930 fungerte Lind-Solstad som redaktør i Vesteraalens Avis.
Under opphold i Øst-Finnmark høsten 1939 og vinteren 1940 var Lind-Solstad oberst Fayes pressesjef og NTB-mann og sendte ut velskrevne beretninger om grufulle krigshendelser med nedslakting av soldater både på sovjetisk og finsk side og om en finsk sivilbefolkning på flukt. Av skildringene får en inntrykk av at korrespondenten opererte tett på krigshandlingene.
Mange tiltalepunkter
For flere forhold under okkupasjonstiden ble det i rettsoppgjøret i 1946 reist tiltale i 13 punkter mot Lind-Solstad, og han fikk streng straff. Han var også varaordfører i Sandtorg under hele okkupasjonstiden, uten at dette var med i tiltalepunktene. Ordfører var Erik Johan Bull. Under rettsoppgjøret ble det satt frem 13 tiltalepunkter, hvorav mange var svært alvorlige. – Han hadde meldt seg inn i NS 20. september 1940 og sto som betalende medlem frem til kapitulasjonen i 1945. Sammen med Andreas Olssøn grunnla han Harstad lag av NS og holdt en tale på et konstituerende møte den 2. oktober 1940, hvor han la frem partiets program. Han var medlem av NS Kamporganisasjon (KO), og Hirden fra 1941 til kapitulasjonen, og tok aktivt del i Hirdens arbeid. På møter og tilstelninger bar han uniform. Høsten 1941 bevilget han penger til Den Norske Legion. – 20. mai 1942 meldte han seg som støttemedlem i Germanske SS Norge og mottok medlemsbok i oktober.
Propagandaleder
Fra 20. oktober 1942 var Lind-Solstad propagandaleder for NS i Sandtorg kommune og fra 1. april 1943 i Harstad-laget. Han var som sådan med i lagsstaben og sendte inn stemningsrapporter til NS' fylkesfører i Tromsø om partiarbeidet og ga ellers beretning om stemningen innad i partiet, om møter, propaganda m.v. Han hadde flere innlegg i dagspressen, bl.a. «Den nasjonalsosialistiske sosialpolitikk ...» i Harstad Tidende den 27. juni 1941 der han forherliget det nasjonalsosialistiske Tyskland og ga propagandistisk støtte til NS og tyskerne.
Harstads jurister, tannleger og offentlige tjenestemenn skulle overvåkes
Lind-Solstad sto i allerede i 1941 i nær kontakt med det tyske sikkerhetspolitiet Sicherheitsdienst (SD) i Harstad og var deres Vertrauensmann (V-mann). Som sådan sendte han såkalte stemningsrapporter til Gestapo-sjefen med opplysninger om navngitte politiske motstandere, og på egen hånd foreslo han at upålitelige personer burde sikres. Han ga spesielt opplysninger om Harstads jurister, tannleger og offentlige tjenestemenn som sammen med rapporter fra andre V-menn dannet grunnlag for tyskernes overvåkningsarbeid og oppsetting av gissellister over «gode nordmenn». I Harstad fantes det en slik liste over 21 personer som var utsett til skyting i tilfelle invasjon eller sabotasjehandlinger. Dette førte til at Agnar Saue, Tønder Einmo og Wilhelm Østgaard Hansen ble arrestert i september 1941, uten at retten fant det bevist at tiltalte sto bak de tre arrestasjonene. I rettssaken ble det lagt frem tre brev som Lind-Solstad hadde skrevet til Sipo i Harstad. I brev av 27. september 1941 skrev han at såkalte høyere klasser og en del intellektuelle var skyld i at stemningen blant Harstads befolkning var så hatsk mot NS og tyskerne. «... Sålenge vi ikke kan slå ned på disse, vil vårt arbeid i vesentlig grad være vanskeliggjort».
I brev den 26. februar 1945 ga han en lengre uttalelse om stillingen i distriktet, kulturelt, sosialt, økonomisk, forsyningsmessig og politisk. På grunn av krigssituasjonen er rapporten holdt i en mistrøstig tone, og han anbefalte at det politiske arbeidet burde hvile «sålenge den nuværende situasjon står på». Retten fant det ikke bevist at han hadde mottatt lønn hos Sipo, men antok at honoraret i likhet med andre V-menn ble honorert i form av brennevin og tobakk.
Nazifisering av avisene
Lind-Solstad var allerede fra oktober 1940 statens presseleder for Troms og Finnmark (fra høsten 1944 bare for Troms) og la ned et energisk arbeid for å nazifisere avisene innen sitt distrikt, bl.a. ved til stadighet å sende dem nazistiske artikler til inntakelse, ved å gi dem direktiver angående skrivemåte og ved å oppfordre dem til å drive ensrettet NS-propaganda av forskjellig art. Han kontrollerte samtidig at Pressedirektoratets instrukser og direktiver ble fulgt nøye, ga innberetninger til direktoratet om redaktører, bladstyrer og forretningsførere som ikke var lojale mot «nyordningen», og ga selv pålegg til redaktører og bladeiere om innrykking av stoff, om artiklenes utstyr og plass mv. Som eksempel kan nevnes at han i brev 7. januar 1941 til redaktøren i bladet Tromsø, Oscar Larsen, anførte at han måtte være forberedt på meget drastiske forholdsregler dersom ikke bladet undergikk en drastisk forandring i positiv retning. Han anførte også at inserater fra sekretær Gunnar Bråthen, (formann i bladstyret i Nordlys) ikke skulle tas inn i bladet. – I et brev 24. februar 1943 anbefalte han overfor Pressedirektoratet at det straks burde tas skritt til å fjerne styret i Harstad Tidende samt forretningsføreren, major Nils J. Hunstad. – I brev 6. april 1943 anbefalte han overfor direktoratet at man straks burde fjerne styret i bladet Nordlys, hvor Gunnar Bråthen var formann.
Harstadavisene Folkeviljen og Haalogaland ble stoppet
I egenskap av pressesjef skrev Lind-Solstad 18. desember 1940 brev til bladet Folkeviljens redaktør Freder Frederiksen. «Jeg har et bestemt inntrykk av at redaksjonen fremdeles er fullstendig negativt innstillet overfor nyordningen, og jeg vil derfor allerede nu meddele at en negativ innstilling ikke vil bli tålt lenger. Såfremt denne innstilling vedvarer, vil jeg sørge for at det blir tatt de nødvendige forføyninger». – Den 3. januar 1941 skrev han til samme avis og meddelte forhåndssensur fra 4. januar (ble opphevet 6. februar) og uttalte at «Deres avis har hittil inntatt en fullstendig negativ holdning såvel overfor Nasjonal samling som nyordningen i Norge. Men dette vil ikke lenger kunne fortsette». Da redaktør Freder Frederiksen nektet å trykke verveannonse for Regiment Nordland, ble han truet med «at hvis ikke dette blir tatt inn i avisen, skal du enten bli satt utenfor eller innenfor». Den 12. august 1941 anmeldte han redaktør Frederiksen til det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad for en lederartikkel i Folkeviljen der Frederiksen meddelte at han ikke ønsket å fortsette under nazifiseringen. Avisen ble straks stoppet og Frederiksen ble innkalt til Sipo til forhør. (Det ble også gitt pålegg om at de eksemplarer som allerede var solgt, skulle innleveres. Dette nummer av avisen er derfor ikke å oppdrive.) Også bladet Haalogaland i Harstad ble stoppet fordi redaktør Ole Iver Aas motsatte seg pressesensuren og gjorde narr av nazistene.
Lind-Solstads sørget for å kvitte seg med styreformannen og forretningsføreren i Harstad Tidende og påla redaktøren å ta medlemskap i NS. Avisen kom ut under hele okkupasjonstiden, men ble redigert på diktat fra NSs pressetjenreste, der Lind-Solstad spilte en hovedrolle.
Bladet Tromsø nazifisert
Sammen med NS-fylkesføreren og tysk Berater (rådgiver) møtte Lind-Solstad opp i redaksjonen i bladet Tromsø og leverte redaktøren et avskjedsbrev. Samtidig ble en NS-redaktør, godkjent av Pressedirektoratet, ansatt. Lind-Solstad truet resten av personalet med at enhver arbeidsnedleggelse ville bli påtalt. Retten var ikke i tvil om at det var Lind-Solstad som hadde foranlediget redaktørbyttet med sine tidligere trusler.
Prestene ble kontrollert
Etter at nazimyndighetene hadde arrestert styreformannen i Det Norske Misjonsselskap i Stavanger og skiftet ut resten av styret, ringte Lind-Solstad til statspolitiet i Tromsø og anmodet om husundersøkelse hos prestene i Tromsø. Undersøkelsen ble foretatt.
Etterretningsvirksomhet
Lind-Solstad arbeidet undrer dekknavnet «Torgeir» i hele okkupasjonstiden for den hemmelige, tyske etterretningstjenesten – Abwehr III/F i Tromsø som V-mann, idet han undertegnet forpliktelseserklæring og til stadighet sendte meldinger pr. radio fra Harstad til avdelingskontoret i Tromsø. Radioen ble betjent av en annen V-mann i Harstad (navnene på andre V-menn i Harstad er ikke frigitt pr sept 2013.) Meldingene inneholdt bl.a. opplysninger om nordmenn som kunne mistenkes å være kommunister eller stå i forbindelse med de allierte, samt mistanke om illegale våpen og radioer blant folk. Han vervet også to underagenter i Harstad og tre i Narvik. For dette arbeidet hadde han en lønn på kr. 500,- pr. måned pluss rasjon av brennevin og tobakk, mens underagentene fikk kr. 100,-, som ble utbetalt fra Tromsø gjennom LS.
Lønnsom virksomhet
Lind-Solstad hadde betydelige inntekter for sin virksomhet for NS og tyskerne. Som presseleder hadde han en lønn på kr. 7 000 pr. år, til sammen kr. 28 000,-. som redaktør i Tromsø fikk han kr 2 400,-. Som Abwehr-agent tjente han til sammen kr. 18 000,-
Arrestert av sine egne
I likhet med NS-ordførere og andre nordmenn som var delaktig i «Nyordningen», ble nok velviljen til systemet mindre da man skjønte at Tyskland kom til å tape krigen. Dette kan være bakgrunnen for at Lind-Solstad i 1945 nektet å reise på hirdsamling, med det resultat at han ble arrestert og tvangssendt.
Dommen
I Hålogaland Lagmannsrett ble det 31. mai 1946 avsagt dom over Peder Lind-Solstad. Den lød på tvangsarbeid i 15 år og 10 års tap av rettigheter etter landssvikanordningens bestemmelser. I tillegg måtte han tåle inndragning av kr 40 000,- til statskassen (tilsvarer ca en million i 2014-kroner) og kr 100,- i saksomkostninger.
Retten la vekt på hans langvarige og «skjendigste art av bistand» hvor hvert enkelt punkt i tiltalen kvalifiserte til strenge straffer. Retten betegnet han også som en opportunist som i enhver henseende har søkt å utnytte situasjonen til egen fordel, bl.a. ved å skaffe seg alkohol, som han lå under for. – I formildende retning ble det lagt vekt på at tiltalte under krigsoperasjonene i Nord-Norge 1940 gjorde frivillig regulær militærtjeneste. Annen formildende momenter fant ikke retten å legge vekt på. Heller ikke at tiltalte hevdet å ha hjulpet folk fra å bli arrestert av tysk politi.
Etter sonet straff
Lind-Solstad sonet ca. seks år av den idømte tvangsarbeidsstraffen og ble satt fri 16. februar 1951. Etter det fikk han ikke ansettelse som journalist, men ble tatt inn på sin gamle arbeidsplass, Harstad Tidende, som korrekturleser, og drev dessuten noe frilansvirksomhet. Denne jobben gjorde han med stor iver og var å se i redaksjonen «til alle døgnets tider».
Hvor kom NS-påvirkningen fra?
Det kunne være interessant å tenke seg hvor Lind-Solstad og andre i Harstad og omegn fikk sin NS-overbevisning fra. Vi vet at det var få NS-medlemmer i byen før krigen. Bare 28 personer hadde stemt på fylkespartiet ved stortingsvalget i 1936 som hadde Andreas Olssøn, Harstad som førstekandidat. (1,43% av de avgitte stemmene). Og partiet hadde ingen liste i Harstad ved kommunevalget året etter. Man kan da anta at lokalpartiet bare drev begrenset propaganda.
Høsten 1939 ble Lind-Solstad sendt til Kirkenes av general Fleischer for å være NTBs mann og pressesjef for forsvarssjefen i Øst-Finnmark. Han fikk også etterretningsoppdrag. Oberst William N. Fayes stab i Øst-Finnmark var en nærmest ren NS-stab. Han overtok staben 22.desember 1939. Den besto av kapt. Erling Søvik, løyt. Karl A. Marthinsen, kapt. Oluf T. Lund, politifullmektig Jonas Lie og kapt. Bell Evjen. En av stabens oppgaver var etterretningsoppdrag mot potensielle landsforrædere ved eventuell invasjon fra Sovjetunionen. Man kan anta at Lind-Solstad lot seg påvirke av det miljøet han her var havnet i.
Bibliografi
- Lind-Solstad, Peder: Trondenes Brandassuranseforening 1866-1966. Harstad 1968.
Kilder
- Dokumenter fra rettsforhandlingene og dommen i Hålogaland lagmannsrett (Statsarkivet i Tromsø).
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter, side 223, 239, 246, 255, 260, 284.
- Nekrolog i Aftenposten 13. november 1971.
- Nord-Norges Ukeblad nr 1, januar 1940. Artikkel av Peder Lind-Solstad om de russisk/finske krigshandlingene.
- Borgersrud, Lars: Vi er jo et militært parti - Den norske militærfascismens historie 1930- 1945. Oslo 2010.
- Peder Lind-Solstad i Historisk befolkningsregister.