Romerike
Romerike (historisk Raumarike) er et landskap i Akershus som pr. 2024 regnes for å omfatte følgende kommuner, fordelt på Øvre Romerike (Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Nes) og Nedre Romerike (Rælingen, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Aurskog-Høland). I tillegg har man tradisjonelt regnet med Nord- og Sør-Odal og de nordre delene (Flateby og Kirkebygda) av Enebakk kommune, men sistnevnte inngår i dag administrativt i sin helhet i nabodistriktet Follo. Romerike hadde til sammen 329 368 innbyggere ved inngangen til 2024[1] og dekker et areal på 3 805 kvadratkilometer. Lillestrøm er senter for Nedre Romerike, mens Jessheim har tilsvarende funksjon på Øvre Romerike.
Marine avsetninger dominerer den relativt flate geografien til dette rike jordbruksområdet. Viktigste vannvei er Glomma, som på Nedre Romerike renner ut i Øyeren. Viktigste bi-elver er Vorma, Rømua og Nitelva. Annen viktig elv er Leira med bi-elven Gjermåa.
I vest møter slettelandskapet Romeriksåsene, som går fra sør mot nord gjennom kommunene Lillestrøm, Nittedal, Gjerdrum, Nannestad og Lunner. Dette var tidligere et sammenhengende skogsområde fra Tæruddalen i Lillestrøm til Marifjell i Nannestad. Etter at ny Europavei 16 ble anlagt mellom Gardermoen og Roa, kan en si at denne på flere måter danner en naturlig grense mot nord. Romeriksåsene regnes som ett av de 10 delområdene som utgjør Oslomarka, og benyttes flittig av såvel lokalbefolkningen som tilreisende hele året.
Romerike er den største regionen i Akershus både hva folketall og areal angår, og en betydelig del av veksten i hovedstadsregionen de siste tiårene har skjedd her. Valget av Gardermoen som lokalitet for landets nye hovedflyplass har vært en svært viktig katalysator for denne utviklingen, noe som blant annet har ført til at Jessheim har blitt et byområde med større folketall enn Lillestrøm.
Infrastruktur og kommunikasjon har fulgt den øvrige utviklingen, og et stort nettverk av veier med høy standard går på kryss og tvers av regionen. Hva jernbane angår, krysser både Gjøvikbanen, Hovedbanen, Gardermobanen og Kongsvingerbanen deler av Romerike. Busstilbudet er også svært godt.
Det historiske Romerike
Raumaríki før rikssamlingen
Navnet Raumaríki, regnes for å være avledet av folkenavnet raumr, 'de som bor ved Raumelfr'. Kjernen i navnet er det av språkforskerne rekonstruere raumr i betydningen sterk lyd, 'larm, dunder'. Beslektet med ordet straum skal det bety dundrende strøm eller foss. Raumelfr var det gammelnorske navnet på det nedre løpet av Glomma i det minste opp til utløpet av Vorma, og regnes for å komme enten av et eldre Raumaelfr, flertall av raumr 'den fossrike elva' eller av et eldre usammensatt elvenavn Raum 'den fossende elva'.[2] Det eldste kjente skriftlige belegget for romerikingene er Jordanes goterhistorie fra år 551, som omtaler raumaricii blandt Skandinavias 28 stammer.
Andreas Holmsen har hevdet at navnebruken viser at det må ha vært en form for samhørighet mellom raumene før området ble et "rike". Ut fra stedsnavn har han rekonstruert tre sammenslutninger av bygder med sentrum omkring henholdsvis Ullinshov i dagens Ullensaker kommune, Ullinshov på neset mellom Glomma og Vorma i dagens Nes kommune og omkring nordenden av Øyeren som sammen utgjorde det gamle Raumaríki. Bygdeborgene i området forklarer han som tilfluktssteder under de urolige folkevandringstidene. De tre -borg-gårdene, Ålborg ved eidet i Eidsvoll og Haneborg i henholdsvis Lørenskog i sørvest og Aurskog i sør, regner han med Asgaut Steinnes som grensebefestninger for riket. Også Bårhaug henholdsvis i Nes ved veien østfra Odal og Solør og i Nannestad ved skogsveien nordfra Hadeland, tolker han som riksborger - ikke til forsvar av de enkelte bygdene men til riket som helhet. Sammen peker de mot et område med en grad av militær samordning som peker mot en konge og inn mot Raknehaugen i hjertet av Raumeriket.[3]
Historikeren Knut Dørum regner med at Romerike så sent som ved Harald Hardrådes militære ekspedisjon i 1060-årene i lang tid hadde vært et selvstyrt område som ikke ville underordne seg et overregionalt herredømme.[4]
Vikingtidens Raumarike omfattet angivelig [??] dagens Romerike, Odalen og Solør.
Raumafylke - en gammel kirkelig inndeling
Utdypende artikkel: Raumafylke
Fylke var en vestnorsk rettslig administrativ inndeling som på Østlandet kom i kortlivet bruk særlig som kirkelig inndeling senest på slutten av 1200-tallet. Teorien, som har vunnet bred tilslutning, er lansert av Gustav Indrebø og imøtegikk en eldre teori som gikk på at fylkesinndelingen hadde dype røtter i hele landet.[5] Vårt område ble del av Oslo bispedømme da det ble etablert kort til før 1100, og det kan ikke utelukkes at fylkesinndelingen var innført her allerede da, i så fall antakelig med fylkeskirke på Eidsvoll. På sikrere grunn står vi når vi senere regner en videre oppdeling med tre hovedkirker, såkalte tridjungskirker, på Sørum, Ullinshov og Nes. En videre inndeling i sogn regnes først for å ha vært fullført en tid etter 1100, og både organiseringen i sogn og oppføringen av steinkirker kobles til innføringen av tienden på 1100-tallet.[6] Senere ser en inndeling i prostier ut til å ha overflødiggjort den gamle fylkesinndelingen, og da Raudeboka ble skrevet på slutten av 1300-tallet var det avløst av Romerike og Solør prostier.
Raumarikisysla
Inndelingen av landet i fast avgrensede sysler regnes vanligvis som fullført mot slutten av 1200-tallet, etter at sysselmannsombudet var blitt introdusert som landsomfattende institusjon i andre halvdel av 1100-tallet. Med Snorre tidfestes gjennomføringen gjerne til kong Sverres tid. Romerike omtales som eget syssel på 1300-tallet. Eget syssel var også Solør med deler av Østerdalen og Odalen. Navnet len opptrer nærmest som synonymt med sysle i lovgivningen fra Magnus Lagabøtes tid, men sysselnavnet forbindes i første rekke med sentraladministrasjonens og kongedømmets inndeling av landet i territorialenheter for økonomiske, militære og rettslige formål, mens lens-navnet gir forestillinger om områdets økonomiske betydning både for konge og lensinnehaver. Sysselinndelingen brytes opp utover seinmiddelalderen, med både oppsplitting av sysler og sammenslåing av flere sysler i større len, og i løpet av 1400-tallet taper syslene betydning som administrative områder for kongen og trer i skyggen for lensområdene.[7]
For Raumarikisysla sin del kjennetegnes "den føydale utglidningen" ved at det går inn i Akershus len. Som vi skal se, ble administrasjonsområdet videreført som fogderi. Gjennom perioden blir sysla som regel omtalt under navnet Raumarike.
Romerike prosti
Romerike prosti (norrønt: Raumaríkis prófastdœmi) er et av de historiske prostier i Norge etablert som bindeleddet prosti mellom bispedømme og kirkesogn på 1200-tallet. Prostiet var underlagt Oslo bispedømme (norrønt: Oslóar byskupsdœmi), og omfattet hele dagens Romerike. Prostiet ble muligens i forbindelse med reformasjonen delt, i Øvre og Nedre Romerike prostier.
Omstendighetene omkring og like etter reformasjonen når det gjelder den kirkelige organiseringen er ikke særlig kjent på lokalt nivå, men det antas at den katolske organiseringen i det alt vesentlige ble bibeholdt. Det historiske Romerike prosti var midlertid før 1574 delt i Nedre og Øvre Romerike prostier.
I perioden 1998–2020 utgjorde de tre kommunene Fet, Sørum, Aurskog–Høland og Nes Østre Romerike prosti. Dette ble imidlertid oppløst i forbindelse med kommunesammenslåingen 1. januar 2020, da Fet og Sørum sammen med Skedsmo kom til å utgjøre den nye Lillestrøm kommune.
Romerike fogderi
Det er Romerikes langvarige administrative funksjon som fogderi som i størst grad har påvirket vår tids forståelse av distriktets geografi. Fogderiet var i den tiden det ble holdt samlet, landets største administrasjonsområde målt etter folketall. Romerike var blant de første områdene som ble betegnet som er mer eller mindre fast fogderi. I tidligmoderne tid var Romerike inndelt i vekselvis ett til to fogderier: Øvre Romerikes fogderi bestående av Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerderum og Nes, og Nedre Romerikes fogderi bestående av Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland, samt Enebakk (i Follo).
Administrative inndelinger
Næringsregioner (NHO):
- Øvre Romerike: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum og Nes.
- Nedre Romerike: Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland.
- Øvre Romerike utvikling: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum og Nes.
- Samarbeidsrådet Nedre Romerike: Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland.
Rettsområder, alle under Eidsivating lagdømme:
- Øvre Romerike tingrett: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker og Nes.
- Nedre Romerike tingrett: Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum, Aurskog-Høland og Gjerdrum.
Prostier, alle under Borg bispedømme i Den norske kirke:
- Øvre Romerike prosti: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker og Gjerdrum.
- Nedre Romerike prosti: Rælingen, Nittedal, Skedsmo og Lørenskog.
- Østre Romerike prosti: Fet, Sørum, Aurskog-Høland og Nes.
Idrett
Kommunene som danner Romerike er også identisk med de som danner Akershus fotballkrets.
Romerike friidrettskrets eksisterte fram til 1989 og hadde et omfang identisk med romerikskommunene bortsett fra Nittedal, som tilhørte Oslo.
Referanser
Kilder og litteratur
- Håkon Christie "Kirkebygging på Romerike i middelalderen", i Middelalderen på Romerike, Romerike Historielags årbok XIX, 1998, s. 122-28.
- Knut Dørum "Ryttergravene og rikssamlingen", i Middelalderen på Romerike, Romerike Historielags årbok XIX, 1998, s. 60-80.
- Rolf Fladby, "Gerhard Schønings reise over Romerike 1775". Romerike Historielag Årbok IX 1975 side 14.
- Andreas Holmsen, Eidsvoll bygds historie, bd 1, Oslo 1961.
- Birger Kirkeby, "Kilder til Romerikes historie i middelalderen". Romerike Historielag Årbok XIX 1998 side 8.
- Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder (KLNM), 22 bind 1956-1978.
- Dagfinn Skre, "Nye tanker om Romerikes jernalder", Romerike Historielag Årbok XIX 1998 side 51.
- Eivind Vågslid, "Raumarike og andre namn på Raum-", Romerike Historielag, Årbok IV 1961, s. 98-107.
- Wikipedia: Romerike prosti