Sogn hageby
Sogn hageby er et boligområde på Sogn, Nordberg og Berg i Bydel Nordre Aker i Oslo og omfatter et areal på nærmere 2500 dekar av gårdene Sogn, Nordberg, Haugerud, Berg og Tåsen i Aker herred.
Området sør for Ring 3 (Kaj Munks vei/Torgny Segerstedts vei) regnes nå ikke lenger med til området.
Historie
Utbyggingen ble mulig etter kommunale tomtekjøp og utparsellering ved Akersbanerne hadde kjøpt opp i 1917, samme år selskapet ble stiftet for å erverve, anlegge og drive forstadsbaner og kommunen var majoritetseier. Salget av tomter for utbygging skulle bidra til finansiering av byggingen av Sognsvannsbanen og bidra til å sikre framtidig trafikkgrunnlag.
Området ble regulert og bebygd på grunnlag av arkitekt Kristofer Langes vinnerutkast «Solgryten» fra 1920 etter konkurranse utlyst i 1919 av Aker herred og Akersbanerne. I dette forslaget var boliger og veier i stor grad tilpasset terrenget, og med parker og grøntdrag, særlig Damefallet.
Akersbanernes plan for Sogn hageby ble lagt fram i 1929. Resultatet, hvor flere ulike arkitekter står bak bygningene, er egentlig ikke en hageby, men et villaområde.
Utbygging
Gårdseiendommene ble utparsellert og bebygd under og etter utbygging av Sognsvannsbanen, særlig i åra 1935–1941. Kristofer Langes plan var basert på de gjeldende retningene i arkitektur, nærmere bestemt jugend og nybarokk. Sogn hageby skulle imidlertid i stedet bli en av Oslos største konsentrasjon av funkisvillaer.
I 1932 var den nye bebyggelsen i hovedsak konsentrert ved Berg. Kongleveien, Nordbergveien og til dels Bregneveien var ført fram, og det var en del ny bebyggelse langs disse veiene. I de neste 20 årene fortsatte vei- og boligutbyggingen slik at en stor del av området opp til Carl Kjelsens vei var utbygd.
Utbyggingen stoppet opp også etter at 65 dekar i området avgrenset av Konvallveien/Lersolveien/Store ringvei, vis a vis for Ullevaal stadion ble beslaglagt for oppføring av Ullevålleiren.
Etter 1945 ble området mellom Carl Kjelsens vei og Peder Ankers vei utbygd.
Adresser (utdrag)
Hele veien ligger innenfor hensynssonen, på Gul liste som bevaringsverdige 1, 2, 5, 15, 19, 21, 22, 26, 28, 29 og 35.særlig viktig nr. 9, villa i funksjonalisme, arkitekter Sverre Aasland og Arne Korsmo.
På Gul liste som bevaringsverdige: Nr. 2a, 2b, 4, 6, 15 og 31.
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 15 | 1931 | Villa Stousland I | Funksjonalisme, arkitekt Ove Bang | 
|
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 5 | 1931 | Villa | Funksjonalisme, arkitekt Einar Foss | 
|
| 14 | 1932 | Villa | Funksjonalisme, arkitekt Einar Foss | 
|
| 27 | 1932 | Villa | Oppført for professor Helga Eng (1875-1966), tegnet av Magnus Poulsson | 
|
| 35B | 1999 | Villa | Murvilla tegnet av arkitekt Ole Hankø | 
|
Nr. 7, 9, 10–20, 44–52 (nr. 48 revet) og 51 var blant de første husene som ble bygget i Sogn hageby i 1920-årene.
Vern
Området er kommunalt listeført som hensynssone bevaring, Bevaringsområde: SOGN HAGEBY - Miljø.
Kilder
- Elin Børrud: «Hagebyen som forsvant i funkisen : Historien om Sogn Haveby», Byminner, ss. 19-33. 1996/4. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sogn hageby, Nordberg Tåsen Ullevål historielag
- Arkitekt Kristoffer Lange – Solgruten far, Nordberg Tåsen Ullevål historielag
- Sogn haveby. Utg. A/S Akersbanerne. 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sogn Haveby i Oslo byleksikon