Sperillbanen
Sperillbanen var en sidebane til Randsfjordbanen, og ble administrert og driftet av denne, senere NSB Drammen distrikt. Den var 24 km lang, og gikk fra Hen stasjon ved Hen på Randsfjordbanen til Sperillen stasjon på Finsand ved Sperillen, rundt tre kilometer nord for utløpet.
Anlegget
Stortinget vedtok å bygge banen 20. juli 1921, hovedsakelig for å avhjelpe skogbruket på Ringerike, da nedre del av Begna (Ådalselva) ikke var så godt egnet til tømmerfløting.
Banen ble bygget som nødsarbeid i årene fra 1922 til 1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Banen gikk igjennom Ådal, men ble ikke forlenget opp til Valdres slik opprinnelig tenkt.
Overgang til båt
Ved Sperillen stasjon fikk jernbanens dampskipstrafikk ny brygge med spor for godsvogner for reisende videre nordover på innsjøen, blant annet med dampskipet DS «Bægna» som hadde person- og godstrafikk videre opp Begna til Sørum i Sør-Aurdal i Valdres.
Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra Hen med brygge i Ådalselva rett ved Hen stasjon. Denne båtlinja ble da forkortet med rundt 24 kilometer.
Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.
Nedleggelse
Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet.
Spor idag
Av stasjonsbygningene er selvfølgelig Hen stasjon intakt, men noen av stasjonsbygningene i Hallingby og på Finsand er også bevarte.
I dag går deler av E16, særlig mellom Ringmoen og Finsand i samme trase som jernbanelinjen og deretter videre nordover mot Valdres. Før og gjennom Hallingby gikk jernbanetraseen gjennom dagens Linjeveien og videre på den lange rette strekningen av dagens E16. Ved Stueberget og stoppestedet Hvitmyrsveien, gikk traseen i dagens Nedre Åsterudveien til Spiralux A/S ligger og videre Sommaveien til Samsjøveien, hvor Somma holdeplass lå.
Traseen er også synlig rett nord for Hen stasjon hvor den går gjennom noen kratt og krysser over Hensveien. Noen av de mest interessante restene er tunnelene ved Stueberget (43 meter) og Bergsund (598 meter–stengt for publikum, brukes som lager, i åssiden over dagens rasteplass med samme navn langs E16), og mellom disse er traseen relativt godt bevart, og det ligger også er en bevart jernbanebru over Kvernbekken.
Stasjoner/stoppesteder
Alle stasjonene, bortsett fra Sperillen, var flyttede og ominnredede lembrakker fra Norsk husbygningskompani AS på Hamar, mens stasjonsbygningen ved Finsand ble tegnet av NSB Arkitektkontor og ble oppført i to etasjer.
| Stasjon | Åpnet | Km Hen |
Moh. | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Hen | 1868 | 0 | 156,7 | Randsfjordbanen | 
|
| Hallingby | 1926 | 7,52 | 158,6 | 
| |
| Somma | 1926 | 13,60 | 191,0 | Ved Somdalen, navn etter elva. Hadde brevhus under Hønefoss postkontor fra 1. desemer 1926, omgjort til poståpneri 1. april 1931. | 
|
| Ringmoen | 1926 | 19,47 | 163,6 | 
| |
| Sperillen | 1926 | 23,91 | 155,6 | På Finsand | 
|
Kilder
- Sperillbanen på Store norske leksikon
- Bjerke, Thor: Banedata 2004, side 209. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sperillbanen, med bilder og stasjonsoversikt i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- Traseen med muligheter for å zoome inn detaljer på openstreetmaps
- Skinnelangs: Sperillbanen
- Ut på tur! Ringerikes Blad, 4, juni 2011