Storbritannia
Storbritannia, formelt Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, er en europeisk øynasjon og en del av De britiske øyer. Det meste av riket ligger på øya Storbritannia, og består av de tre historiske nasjonene England, Wales og Skottland. Nord-Irland er seks nordlige grevskap på øya Irland som forble under britisk herredømme etter Irlands frigjøring i 1922. Irland hadde da vært en del av det forente kongeriket siden 1801. Skottland ble innlemmet i 1707, mens England og Wales hadde vært forent siden middelalderen.
Historisk oversikt
Norges bånd til Skottland og England har vært sterke siden vikingtiden. Vikingtidens start legges gjerne til 793, da vikinger plyndret det engelske klosteret på Lindisfarne. Nordmenn og dansker slo seg ned i England, og var en viktig maktfaktor inntil Harald Hardråde falt ved Stamford Bridge i 1066. Det kom impulser fra England til Norge, både gjennom nordmenn som vendte hjem og engelske håndverkere og geistlige som kom til Norge. Skottland tok over deler av Norgesveldet i løpet av middelalderen og i tidlig moderne tid. På enkelte av øyene, spesielt på Orknøyene, ser man tydelige spor etter den norske perioden.
På 1900-tallet ble båndene mellom landene ytterligere styrket. Den første kongen i det selvstendige Norge, Haakon VII, sto det britiske kongehuset nær. Alexandra av Storbritannia var hans fars søster, og hans giftet seg med sin kusine Maud av Storbritannia. Etter unionsoppløsningen anerkjente Storbritannia Norge diplomatisk som tredje land 30.oktober 1905, kort tid etter Russland og Belgia. Det var det første landet med en diplomatisk sendemann til Norge, Sir Arthur Herbert (1855-1921).
Under første verdenskrig var Norge nøytralt, men helte sterkt mot alliert side. Da andre verdenskrig brøt ut var det Storbritannia som tok imot konge og regjering, og den norske eksil-regjeringen hadde sitt sete i London gjennom alle krigsårene.
Storbritannia er nå en av Norges viktigste handelspartnere, og en sentral militær partner.
Enkelte briter med tilknytning til Norge
- Thomas Ball Barratt (født 1862 i Albaston i provinsen Cornwall, England, død 1940 i Oslo), var kristen forkynner, først metodistprest, etablerte pinsebevegelsen i Norge i 1907. Datteren og svigersønnen etablerte Barratt Due musikkinstitutt i 1927.
- Edward Evans (1880–1957) – Lord Mountevans – sjøoffiser og polarutforsker, en av deltakerne på Robert F. Scotts ekspedisjon til Sydpolen 1910–1913, som han overlevde. Han giftet seg med en norsk kvinne i 1916, og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
- Charles King (født 1830 i Oxfordshire, England, død 1898) var jernbaneingeniør som kom til Norge for byggingen av Hovedbanen, etablerte seg siden som handelsmann på Jessheim.
- Dronning Maud (født 1869, død 1938), opprinnelig britisk prinsesse, senere dansk prinsesse, dronning av Norge 1905-1938, datter av kong Edward VII (1841–1910), barnebarn av dronning Victoria (1819–1901), gift med danske prins Carl (1872–1957), senere kong Haakon VII, i 1896.
- Robert Millar (født 1878 i Nord-Irland, død 1960 i Oslo) var teolog, forfatter og reklamemann, bosatt i Norge fra 1903 til sin død, først i Trondheim, senere i hovedstadsområdet. Han regnes gjerne som grunnleggeren av moderne reklame i Norge.
- John Ord (født ca 1720 i Skottland) var handelsmann i Kristiansund og Molde, en av de to eierne av handelskompaniet Eeg og Ord.
- Thomas Townshend Somerville (1851-1914), født i Skottland, kom til Norge som ung mann, giftet seg her, og drev i en årrekke innen iseksport, samt som agent og som oversetter.
Enkelte nordmenn med utdanning fra Storbritannia
- Bjarne Berg-Sæther (1919-2009), mangeårig ordfører i Sandtorg kommune/Harstad kommune, var utdannet i språk og økonomi i England.
- Carl Berner (1877-1943), arkitekt med deler av utdannelsen fra Storbritannia.
- Søren Bothner (1899-1981), pølsemaker, handelsmann og industrigründer, studerte i Storbritannia i ett år.
- Alexander Bugge (1870-1929), historiker med flere studieopphold i Storbritannia, skrev blant annet om norsk-britiske emner.
- Eduard Greysel Christiansen (1871-1956), tannlege og odontologi-professor, i en årrekke kong Haakons personlige tannlege, tok deler av odontologiutdanningen i Storbritannia.
- Samson Eitrem (1872-1966), klassisk filolog, en internasjonal autoritet innen oldtidens religion og magi, tok deler av utdanningen i Storbritannia.
- Ragnar Frisch (1895-1973), økonomiprofessor, Nobelvinner, hadde et studieopphold i Storbritannia på begynnelsen av 1920-tallet.
- Halvor Haneborg (1898-1999), ingeniør med utdannelse fra Storbritannia.
- Clara Holst (1868-1935), språkforsker, den første kvinnelige filologistudenten ved Universitetet i Kristiania (1890), og den første kvinnen som disputerte for doktorgraden i Norge (1903), hadde studieopphold ved Cambridge i 1892.
- Nils-Johan Jørgensen (1936-), ambassadør og forfatter, hadde flere studieopphold i Oxford.
- Harry Koritzinsky (1900-1989), norsk-jødisk forstander og handelsmann, hadde studieopphold i Storbritannia på 1920-tallet.
- Jan Herman Linge, båtkonstruktør, utdannet ved Portsmouth Municipal Technical College i Storbritannia 1945-1948.
- Bendiks Norman (1931-), offiser, kulturarbeider, lokalhistoriker og skribent, studerte språk i Storbritannia.
- Hjørdis Grøntoft Raknerud (1878-1918), blant Nordens første kvinnelige arkitekter, hadde studie- og praksisopphold blant annet i London.
- Stener Stenersen, gartner og hagearkitekt, tok deler av utdannelsen i Storbritannia.
- Edvin Kjell Thorson (1918-2011), butikkeier, industrigründer og naturentusiast, tok eksamen ved Thornton Institute of Cutting i 1939.
- Halvard Torgersen, gårdbruker og lokalpolitiker i Asker, herunder ordfører, hadde studieopphold innen landbruk i Skottland.
- Otto Øgrim (1913- 2006), motstandsmann, fysiker og kunnskapsformidler, tok handelsskoleeksamen ved Clark's College i London i 1929.
Norsk diplomatisk representasjon i Storbritannia
Den norske ambassaden i Storbritannia ligger i nr. 25 Belgrave Square i London, med ambassadør-residens i nr. 10 Palace Green, like ved Kensington Palace.
I tillegg har Norge pr. 2024 et generalkonsulat i Edinburgh i Skottland, og honorærkonsulater på følgende steder: Aberdeen, Belfast, Douglas (Isle of man), Dundee, Gibraltar, Glasgow, Grimsby, Kirkwall, Manchester, Newcastle-upon-Tyne og Plymouth.
Andre relevante artikler
Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London
Eksilmyndighetene under andre verdenskrig
Oversikt over norske krigsgraver i Storbritannia
Galleri
Det norske juletreet på Trafalgar Square i 2015.Foto: Stig Rune Pedersen
Kort adressert til London, stemplet i Arendal i 1887.
Norway House i London.Foto: Stig Rune Pedersen
Frognæs, den britiske ambassadørbolig i Drammensveien 79 i Oslo.Foto: Narve Skarpmoen
Britiske krigsgraver på Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Britiske krigsgraver på Tønsberg gamle kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen
Britiske krigsgraver på Sande kirkegård i Vestfold.Foto: Stig Rune Pedersen
Britiske krigsgraver på Nordre gravlund på Lillehammer.Foto: Elin Olsen
Britiske krigsgraver på Narvik nye gravlund, med 34 omkomne.Foto: Pål Giørtz (2024).
Edward Evans (1880–1957) deltok på Scotts Sydpol-ekspedisjon. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Faksimile fra London Illustrated News 1938: Dronning Mauds siste reise.
Motiv fra Jorvik Viking Centre i York, som fokuserer på områdets vikingfortid.Foto: Stig Rune Pedersen
Her ved Balliol College i Oxford studerte både kronprins Olav og kronprins Harald.Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
I Docklands-området ved Themsen i London finnes veien Norway Gate.Foto: Stig Rune Pedersen
På London Canal Museum kan man se isbrønner der norsk eksport-is ble oppbevart.Foto: Stig Rune Pedersen
Den norske ambassaden i London ligger ved Belgrave Square.Foto: Stig Rune Pedersen
Generalkonsultatet i Edinburgh.Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerke i Hyde Park som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen.Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerke i Edinburgh som takk for den skotske hjelpen til norske hærenheter under krigen.Foto: Stig Rune Pedersen
Tungvannsaksjonen har sin egen plakett på et felles minnesmerke over hemmelige aksjoner under andre verdenskrig, ved Lambeth Bridge i London.Foto: Stig Rune Pedersen
Her i Kingston House i London hadde den norske eksil-regjeringen sitt hovedsete under krigen.Foto: Stig Rune Pedersen
Bowdown House i Berkshire var kong Haakons hjem 1940-42.Foto: Stig Rune Pedersen
I britisk Høyesterett henger et minne fra Norge og fire andre land som takk for at man fikk bruke bygningen til egne rettssaker under krigen.Foto: Stig Rune Pedersen
Kong Olav åpnet Newcastle Civic Center i 1968.Foto: Stig Rune Pedersen (2018)
Den tidligere norske sjømannskirken i Cardiff, Wales.Foto: Stig Rune Pedersen (2018)
Motiv fra 17. mai-toget i Edinburgh i 2019.Foto: Stig Rune Pedersen
Drumintoul Lodge, ved Aviemore i Cairngorms National Park i Skottland, var Kompani Linges hovedkvarter fra høsten 1941.Foto: Stig Rune Pedersen
Minnestein fra 1997 i Plymouth; 1000 år siden det siste vikingtoktet i området.Foto: Stig Rune Pedersen (2019)
