Svartskog

Svartskog er et landskapsområde i Nordre Follo kommune mellom Gjersjøen og Bunnefjorden på rundt 13 kvadratkilometer. Området henger sammen med Fålemarka i Ås kommune.

Oppegård kirke ligger på Svartskog.

Foto: Siri Iversen (2011)

Svartskog har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 Nøstvet-boplasser nord for Delingsdalen naturreservat. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge.

Pollenprøver viser at Svartskog har vært brukt av mennesker i over 8000 år og i Steinalderen lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for Oppegård kirke viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og det er funnet spor etter svedjebruk. Fra omkring 800 f. Kr ble det fast bosetning i Sandbuktskogen på den nordre delen av Svartskog som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av Svartskog.

Flere av middelaldergårdene i tidligere Oppegård kommune ligger på Svartskog. Lengst i nord ligger Hvitebjørn. De andre gårdene ligger lenger sør i området rundt Oppegård kirke. Grønmo, Bålerud, Sjødal, Dal, Kurud og Oppegård-gårdene. Flere av gårdene har vært tilknyttet Ljansbruket, det store sagbruket i Gjersjøelva i nord.

Oppegård kirke var opprinnelig oppført som stavkirke og var anneks kirke for Nesodden kirke. Grensene for Oppegård sogn tilsvarer dagens Oppegård kommune som skilte lag med Nesodden kommune i 1915.

Det er flere registrerte veier over Svartskog. Oldtidsveien går nord-sør fra Ljan og Hvitebjørn i nord forbi kirken og Sjødal til Kjærnes i sør. Kirkeveien går på tvers fra Greverudgårdene i øst og krysser Gjersjøen ved Flåtestad og Kurud hvor det var mulig å få transport ved ropestua på Skeisen. Veien går videre fra Kurud via Rytterkleiva til Bekkensten hvor det var transport videre med båt til Nesodden kirke.

Bryggene på Svartskog ble anlagt i løpet av siste del av 1800-tallet og med dampskipstrafikken ble det populært for rike Kristianiafolk å bygge landsteder på Svartskog.

I motsetning til i våre dager var Svartskog på 1800- og 1900-tallet nokså sentralt med skole, kolonial samt buss- og båtforbindelse til omverdenen. Den mest befolkede delen av Svartskog ble kalt Bålerud helt fram til postverket krevde et mer unikt navn og navnet Svartskog for alvor ble tatt i bruk for hele den vestlige delen av Oppegård kommune.

Kolonialen i Roald Amundsens vei 172 ble startet av Karl Alfred Nyborg i 1916, seinere overtok sønnen Kjell Nyborg og virksomheten var i drift fram til midten av 1980-tallet. i 2011 åpnet Svartskog kolonial i de samme lokalene.

Galleri

• 

  Stupetårn og funkisdetaljer på Ingierstrand.

  Foto: Leif-Harald Ruud (2010).
• 

  Sjødalstrand lengst sør på Svartskog.

  Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
• 

  Roald Amundsens hjem på Svartskog.

  Foto: Bruker:Stigrp (Stig Rune Pedersen]]).
• 

  Skilt som viser retning for Kyststien. Fra Svartskog i Nordre Follo kommune.

  Foto: Siri Iversen (2021).
• 

  Hovedbygningen på Søndre Oppegård.

  Foto: Leif-Harald Ruud (2014).

Eksterne lenker og litteratur

• Krogness, Ragnhild Grøndahl: Gamle hus i Oppegård : nyere tids kulturminner i Oppegård : SEFRAK-rapport. Utg. Oppegård kommune. 1993. 139 s. ISBN 82-992741-0-9. Merknad: Ryggtittel: 0217 Oppegård : registrering av faste kulturminner : hus bygd før 1920-årene. Digital versjon på Nettbiblioteket

• Lokalhistoriske skrifter. Utg. Oppegård kommune. 1994-.
  • Hefte 1: Østberg, Willy: Sjødal. Gårds- og slektshistorie. 1994. 35 s. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Hefte 2: Krogness, Ragnhild: Kulturminner i Gjersjøelva. 1994. 39 s. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Hefte 4: Østberg, Willy: Historien til gården Søndre Oppegård. 1996. 32 s. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Hefte 6: Bødtker, Bjørn Kihl: Oppegårds skolehistorie 1739–1925. 2004. 35 s. ISBN 82-992741-2-5. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Hefte 7: Bastiansen, Johnny og Ibi Engsbye: Uranienborg : Roald Amundsens hjem på Svartskog. 2014. 32 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Løvland, Birger: Posthistorie fra Oppegård. 1990. Utg. Oppegård Filatelistklubb. Rev. utg. 2008 ved Willy Østberg, Ragnar Moe og Nils Yngve Nilsen. Digital versjon på Nettbiblioteket

• Mamen, Hans Christen: Kirke og menighet i Oppegård. ved Oppegård kirkes 100-års jubileum. Utg. Oppegård kommune. 1976. 111 s. Digital versjon på Nettbiblioteket

• Oppegård blir til : artikler med emner fra Oppegårds historie. Red. Bokkomiteen for utgivelse av jubileumsbok Oppegård 2015. Utg. Oppegård kommune. 2014. 400 s. ISBN 978-82992741-3-5. Merknad: Leder for bokkomiteen var Tore Haugen.

• Oppegård historielags kalender. Utg. Oppegård historielag. 1990-. Fulltekst

• Oppegård historielags medlemsblad. Utg. Oppegård historielag. 2001-. Digital versjon på Nettbiblioteket

• Rojahn, Ole og Øyvind Myhrvold: Arkeologisk rapport fra registreringsarbeidet i Oppegård kommune 1993. Utg. 1994. 119 bl. (Riksantikvaren)

• Rojahn, Ole ofl: Arkeologisk rapport fra registreringsarbeidet i Oppegård kommune 1994. Utg, 1995. (Riksantikvaren)

• Thune-Holm, Anton: Vandring fra Sæter til jernalderbyen : i nåtid om fortid. Utg. Oslo Consulting Group. 2001. 55 s. ISBN 8299594103.

• Østberg, Willy: Gårdene i Oppegård : og menneskene som bodde der. Utg. Oppegård historielag. 2018. 285 s. ISBN 978-82-91652-07-8. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Om Svartskog på Wikipedia

• Skiforeningen.no: Skiforeningen om Fålemarka