Tryterud (Øvre Eiker)
Tryterud er en navnegård i Øvre Eiker kommune. Den ligger på østsiden av Eikeren på ved grensen til Hof kommune i Vestfold. Navnet brukes også om hele «Tryterudgrenda», som omfatter et større skogområde med enkelte boplasser og flere hytter og fritidsboliger.
Navnet kommer trolig av at elva som renner ut ved Tryterud opprinnelig het «Tryta», som kommer av fiskeslaget «tryte» - et annet navn på åbbor.[1] Eldre skriftformer er blant annet «Trytharud» (1468)[2], «Tryterwdh» (1532)[3] og «Trydervth» (1542).[4]
Historie
I en artikkel om Eidsfos jernverk refererer forfatteren Kåre Holt en teori om at «sjølve storgrenda i Hof en gang skal ha ligget lenger nord. Ved Tryterud har det vært stor busetting for hundrer av år siden. Kanskje det er Svartedauden som har feidd folk vekk i disse traktene, og da livet tok til å gløtte fram på ny, har bøndene slått seg ned lenger sør i bygda.»[5] Verken arkeologiske funn eller historiske kilder støtter opp om dette sagnet. Tvert imot er det ut fra både beliggenheten og navnet sannsynlig at dette var en av de mindre utkantgårdene som ble ryddet i høymiddelalderen.
Tryterud lå øde en periode etter Svartedauden.[6] Den eldste skriftlige kilden der navnet forekommer, er et brev to brev, fra 1468 og 1532, som begge gjelder nabogården Torrud. Her nevnes det at denne gården «liggiæ nest Trytharudh aa Ekerstrandh». Det går altså ikke fram om Tryterud var bebodd på denne tiden eller ikke.[7]
Det er imidlertid sannsynlig at det på denne tida har vært leiledninger på Tryterud som har drevet jorda og skogen. På første del av 1500-tallet var Thorger Olafssøn eier av Tryterud og flere andre ødegårder på begge sider av Eikeren. Da han solgte disse gårdene i 1542, går det fram at farfaren hans i sin tid hadde kjøpt disse eiendommene av fru Margrete Johansdatter. Dette tyder på at det antakelig har vært aktivitet og bosetning i området i hvert fall fra slutten av 1400-tallet.
I september 1542 solgte Thorger Olafssøn «Trydervth och andre ødegaarde som lygger østen och vesten ath ffornemde Eickestrand» til lensherren i Akerhus, Peder Hanssøn.[8] Dermed ble Tryterud innlemmet i Fossesholmgodset, og gården var et leilendingsbruk under Fossesholm fram til 1822. I 1846 ble gården delt i to like store bruk - Østre og Vestre Tryterud. Den videre gårds- og bosetningshistorien er behandlet i artiklene:
- Tryterud østre (bnr.5)
- Tryterud vestre (bnr.4)
- Tryterud skog (bnr.24)
- Sydskogen (bnr.42)
- Engløkka, Kilen med Vestjordet (bnr.43)
- Elvebakken (bnr.51)
- Tryterudeie
- Storekleiv
- Perseplassen
- Tryterudplassen
- Barlindmyr
- Finnebråtan
Foruten selve gården har det vært 5-6 husmannsplasser som sogner til «Tryterudgrenda», og i perioder har det bodd rundt 30 mennesker i området. Fra Tryterud er det rundt 7 kilometer til Østerud, som er nærmeste gård nordover og 1,5 kilometer sørover til Torrud i Hof. Det er rundt 13 kilometer til tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker, men bare 7 kilometer til Eidsfoss i Hof, og grenda har på mange måter vært knyttet til Eidsfoss og nordre del av Vestfold. Dit kom det også veiforbindelse tidlig, mens eneste forbindelse til Vestfossen var en ridevei, samt båtforbindelse. Eidsfos jernverks rutebåt D/S «Stadshauptmand Schwartz» hadde anløp ved Tryterud. Først da Eikernveien ble fullført i 1944, kom det veiforbindelse med resten av Eiker.
En annonse for ledige skoleposter i 1877 gir et innblikk i skoleforholdene for dem som bodde på Tryterud mot slutten av 1800-tallet. Posten omfattet kretsene Vigsæter, Aassætrene og Mastebogen med Tryterud. Det ble holdt skole i leide lokaler 40 uker per år. Lønnen var 8 kroner per uke, i tillegg til kr.5,60 for kosthold - men med et fratrekk på kr.60 i året for fri lærerbolig.[9] Seinere ble elevene i Tryterudgrenda overført til Brekke skolekrets, med en skolevei på rundt 10 kilometer hver vei.
Alt i 1898 kom det telefonforbindelse til Tryterud, Drammens Oplands Telefonselskab opprettet i 1898 opprettet Eidsfos Centralstation, og eieren av Tryterud, Christoffer O. Braathen, tegnet seg som abonnent.[10]
Den avsides beliggenheten hadde også konsekvenser for postforbindelsen. I 1918 behandlet herredsstyret i Hof et andragende om landpostbudrute til gårdene Torrud og Tryterud. Beslutningen ble at herredsstyret anbefalte en landpostrute Eisfoss-Nordre Torrud, men mente at «et landpostbud helt frem til Tryterud blir besværlig».[11]
Fra 1930-tallet ble det utskilt flere hyttetomter langs Eikeren, og i 1938 åpnet Tryterud Turisthotell, som var i drift i flere år.
Referanser
- ↑ Rygh, bind 5, s.272
- ↑ [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2001&s=n&str= D.N. II-868
- ↑ D.N.VIII-709
- ↑ D.N.VIII-751
- ↑ Arbeiderbladet, 2.6.1951
- ↑ Moseng, s.322
- ↑ Oluf Rygh: Norske Gaardnavne. Bind II, s.648 og bind VIII, s.750
- ↑ Rygh, bind VIII, s.800-801
- ↑ Fædrelandet, 25.4.1877 s,4
- ↑ Ringerikes Blad 1898.09.20
- ↑ Fremtiden 17.10.1918, s.6
Kilder
- Oluf Rygh: Norske Gaardnavne
- Moseng, Ole Georg: «Sigden og sagbladet». Eikers Historie, bind 2. 368s. Utg.1994
Tryterud (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |