lokalhistoriewiki.no

Vassåsen (Stange gnr. 145/1)

Vassåsen (gnr. 145/1) er en gard i Tangen sogn i Stange på Hedmarken. Den ligger på vestsiden av fylkesvei 222 litt nord for Tangen. Selve gårdstunet er ikke synlig fra veien, men det er i nyere tid skiltet til Vassåsen gård og ridesenter.[1] Gården grenser mot Ekeberg og Dromsrud i vest, Helset i nord, Austad i øst og Oppsal i sør.

Vassåsen
Vassaasen i Sbb.JPG
Vassåsen i Tangen. Fra Stange bygdebok 2 (1951)
Alt. navn: Vasaasen, Watsaasen, Vasåsen
Først nevnt: 1612
Sted: Tangen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune: Stange
Gnr.: 145
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Tidligere skrivemåter som Vatnsáss kan utledes fra vatn eller vann. Oluf Rygh skriver at siden det ikke finnes noen sjø i nærheten, kan navnet sikte til vannsyk jordbunn eller lignende.[2] Men ser vi på kartet i dag, ligger gården like ved to mindre tjern. Dermed kan vel navnet like gjerne peke på "åsen der vi kan hente vann".

Eiere og brukere 1612-1920

I følge Stange bygdebok er Lars (Lauritz) den første nevnte bruker av Vassåsen, i årene 1612-1628. Anders er oppsitter 1627-1661. I 1657 er det to oppsittere Anders og Arne. Gården er bondegods med bygsel 1647-1661.

Ved folketellingen 1664 er Amund Andersen oppsitter (f.o. 1624). Ved matrikulerin­gen 1669 er skylden ½ skpd. tg. Amund er oppsitter og Hr. Hågen Villumsen råder bygselen. Det heter da: «Engen god, dog meget stenit og røsit ­såvelsom ageren. Sameierskog ved Viks verk, som er meget forhugget. En hommelhage.»

Amund Andersen, (o. 1624-1672) omkring 1663 gift med Marte Larsdatter. De hadde følgende barn nevnt i skiftet etter Amund i 1672:

  1. Anders Amundsen, f. o.1664.
  2. Amund Amundsen
  3. Kjersti Amundsdatter
  4. Dorte Amundsdatter

Det ble 8. juni 1672 avholdt skifte[3] etter Amund Andersen, brutto 103, netto 89 rdr. Samtlige barn var umyndige ved dette skiftet. I dette skiftet får vi ellers opplyst at "Rasmus Haug" er barnas farbror. Dette er Rasmus Andersen på Ytre Haug.

Marte Larsdatter hadde antagelig først vært g. m. Arne Vasåsen og hadde en sønn, Anders Arnesen, f. o. 1658.

I jordeboken 1688 er Børge oppsitter. Eier er avdøde Hr. Hågen Villum­sens arvinger.

Ved skjøte 5/3 1707 solgte Dortea Bertelsdatter - enke etter Hågen Villumsen - til Jens Hansen Vasåsen (½ pd. byggmalt).

Jens Hansen (bror av Siri Hansdatter på Vestre Hosmestad). Vi kjenner disse barna:

  1. Dorte Jensdatter (1687-1767)[4], g. m. Nils Olsen, bruker av halve gården. Se Måsjø.
  2. Amos Jensen (1693 -1760), neste eier og bruker
  3. Katrine Jensdatter, g. m. Peder Nilsen.

I 1720 var Amos Jensen eier. Ved matrikulerin­gen 1723 var Amos Jensen eier (½ skpd.) og oppsittere var svogerne Amos Jensen og Nils Olsen for hver sin halvpart.

Amos Jensen (1693-26/5 1760), 2/5 1719 g. m. Mari Larsdatter Lalum, (1680-16/7 1760). Vi kjenner disse barna:

  1. Jens Amosen, dp. 12/7 1722.
  2. Lars Amosen, dp. 27/4 1725.
  3. Johannes Amosen, dp. 7/7 1726.
  4. Peder Amosen, dp. 22/5 1731.

Det var nok et tungt økonomisk løft å bli selveier på Vassåsen på 1700-tallet. Gården skiftet flere ganger eiere, mens brukerne var de samme i lengre perioder. I januar 1730 ble Amos Jensen stevnet til betaling av 223 riksdaler som da trolig var ubetalt gjeld fra gårdskjøpet. Innløsningen har nok blitt for vanskelig for i september 1730 solgte Amos Jensen gården til Even Olsen[5] på Fokhol. Amos kjøpte den tilbake fra Even Olsen i 1736. Even Olsen bodde aldri på Vassåsen. Da han giftet seg første gang i 1728 bodde han på Lalum og alle barna hans er født på Fokhol.

Hans Eriksen (1703-1773) var bruker av gården ihvertfall i 1734. Han giftet seg 22. juni 1730 med Mari Monsdatter (1696-1734). De bodde begge på Store Ree da de giftet seg. De rakk bare å få to barn:

  1. Anne Hansdatter (1731-)
  2. Erik Hansen (1734-1734)

Den 12. januar 1735 ble det avholdt skifte på Vassåsen etter Mari Monsdatter (Mogensdatter)[6]. I dette skiftet nevnes "Anne StorRee" som kreditor. Hun er nok identisk med Anne Dyresdatter StorRee som var Mari sin mor. Største kreditor i skiftet var "Anne Knudsdatter Nøsle". I tillegg nevnes Mons (Mogens) Bæverstad som var Mari sin far. Vi får også opplyst at datteren Anne Hansdatters pårørende er "Waldjur Olsen Dæhlind". Dette er trolig Anne sin farbror. Se mer om Hans Eriksen på Våtsand der han døde i 1773.

Nils Olsen (1673-1758) , g. m. Dorte Jensdatter (1687-1767). De fikk barna:

  1. Kjersti Nilsdatter (1715-1718)
  2. Berte Nilsdatter (1718-1719)
  3. Johannes Nilsen (1722-1725)
  4. Ole Nilsen (1725-), giftet seg 17. november 1746 med Pernille Jensdatter, se Nordre Måsjø.

Nils overtok som oppsitter på Måsjø fra 1733.

Peder Nilsen, g. m. Katrine Jensdatter Barn:

  1. Johannes Pedersen(1737-)
  2. Eli Pedersdatter (1737-)

Oberstinne Brochen­huus var kommet i besittelse av gården og 28/3 1747 solgte hun til Jens Amosen for 400 rdr. ­

14/4 1760 pantsetter Jens's enke, Siri Mikkelsdatter til Karl Dyresen Temmen for 350 rdr., og hun blir gift igjen med Nils Larsen Sønste-Råe (1716-73).

Jens Amosen (1722-1759) ble 11/11 1745 gift med Siri Mik­kelsdatter (1721-1799) fra Berget. De fikk barna:

  1. Hans Jensen, dp. 29/5 1746, eier 1772-92.
  2. Marte Jensdatter (1749-1783) forble ugift
  3. Johannes Jensen, dp. 15/9 1754.
  4. Ole Jensen, dp. 16/10 1757, g. m. Ingeborg Olsdatter

Det var skifte etter Jens 14/4 1760 for 350 rdr., utlagt til Karl Temmen.

Enken Siri Mikkelsdatter ble g. m. 2. Nils Larsen (1716-1773) fra Sønste-Rå. De fikk ett barn:

  1. Jens Nilsen (1765-1773)

Ved skjøte 24/3 1772 solgte Nils Larsen Sønste-Råe til stedsønn Hans Jensen for 490 rdr. og føderåd. Siri Mikkelsdatter bodde på gården helt til sin død i 1799.

Hans Jensen (1746-), giftet seg 13. november 1772 med Anne Knutsdatter (1751-) fra Solberg. De fikk følgende barn, alle født på Vassåsen:

  1. Mari Hansdatter (1773-)
  2. Jens Hansen (1775-)
  3. Kristofer Hansen (1777-)
  4. Johannes Hansen (1781-)
  5. Ales Hansdatter (1785-)
  6. Anders Hansen (1789-)

17/4 1792 solgte Hans Jensen til korporal Lars Nilsen Hagen for 1199 rdr. Hans Jensen og Anne Knutsdatter bodde ved folketellingen 1801[7] på Søndre Ulvin i Eidsvold.

Korporal Lars Nilsen Hagen giftet seg 6. juni 1787 med Kari Olsdatter. De fikk en datter født i Stange:

  1. Frederica Lovisa (1790-) født på Sakslundhagen. Trolig derav familienavnet Hagen.

Kristen Eriksen har på et tidspunkt blitt eier og solgte 24. mars 1797 til Kristen Nilsen

Kristen Nilsen[8] (1759-1826) kjøpte gården 24. mars 1797 for 1600 rdr., men hadde trolig flyttet dit noe tidligere. Han er nevnt boende på gården 26. juni 1796. Kristen giftet seg 10. juni 1783 med Margrete Eriksdatter (1753-1820). De fikk barna:

  1. Nils Kristensen f. 1783 på Ekebergeie (Ekebergødegården), død 1835 på en husmannsplass under Vassåsen.
  2. Kari Kristensdatter f. 1785 på Ekebergeie (Ekebergødegården), død 1806.
  3. Eli Kristensdatter f. 1788, død 1858. Giftet seg i 1810 med Ole Rasmussen Bredsvoll.
  4. Ole Kristensen f. 1790, død 1830. Giftet seg 6. april 1821 med Lisbet Dyresdatter Stor Re. Se neste bruker.
  5. Mari Kristensdatter f. 1792 på Refsaleie, død 1838. Giftet seg i 1815 med Ole Hermansen Ytre Helset.
  6. Johan Kristensen f. 1795 på Refsaleie, død 1796 på Refsaleie.

Ole Kristensen (1790-1830) kjøpte gården av sin far 9. juli 1821 for 600 spd. og føderåd. Han hadde giftet seg tre måneder tidligere med Lisbet Dyresdatter[9] (1795-1867). De fikk barna:

  1. Dortea Olsdatter f. 1821, død 1875 på Vassåsen. Hun giftet seg med sitt søkenbarn Kristen Nilsen. Ble senere bruker av gården.
  2. Margrete Olsdatter f. 1823, død 1893.
  3. Kristen Olsen f. 1826, død 1853.
  4. Ingeborg Olsdatter f. 1829. Hun ble gift med Jens Kristian Evensen Ekeberg, se mer om familien på Ekeberg.

Ole fikk imidlertid en kort tid som bruker, da han døde allerede i 1830. Enka Lisbeth Dyresdatter overtok driften og ble 20. oktober 1831 gift igjen med Jon Halvorsen, f.1795 i Elverum. De fikk ingen barn sammen. Den 20. november 1847 solgte Jon gården til sin stedsønn Kristen Olsen.

Kristen Olsen fikk heller ikke lang tid som bruker av gården. Han døde allerede 17. juni 1853. Da ble han benevnt seminarist. Det betyr vanligvis at han ble utdannet ved en av datidens lærerskoler, seminarene. På den tiden var Asker Seminar det eneste aktuelle sted han kan ha gått. At han virkelig fungerte som lærer vet vi av et notat i kirkeboka som omtaler en eksamen avholdt 27.juni ??. Da han døde i 1853 var han også kirkesanger i Ottestads annex. Han ble aldri gift og fikk ingen barn. Kristen Olsens arvinger solgte gården 18. desember 1854 for 1200 spd. til Kristen Nilsen som var gift med søsteren Dortea.

 
Hovedbygning satt opp ca 1850 for Kristen Nilsen.

Kristen Nilsen[10], sønn av Nils Kristensen (se ovenfor), ble 9. november 1846 gift med søskenbarnet Dortea Olsdatter. Kristen overtok som bruker av gården i 1854. De fikk barna:

  1. Ole Kristensen Vasaasen f. 1850, død 1922 i Otter Tail county, Minnesota, USA.
  2. Martea Kristensdatter f. 1854, død 1907 på Kongsparten. Ugift, ingen barn. På Vassåsen i 1891.
  3. Kristian Kristensen Vasaasen f. 1856, emigrerte til Minnesota i 1879, død 1904 i USA.
  4. Johan Vasaasen f. 1858, landhandler på Espa fra 1890, død 1937 i Hamar.[11]
  5. Jon Ludvik Vasaasen f. 1862, død 1942. Gårdbruker på Øvergård, se denne.
  6. Lina Vasaasen f. 1866, emigrerte til Minnesota i 1885, giftet seg med Ole Hansen fra Nøslesveen, døde 1930 i Fergus Falls, Otter Tail co, Minnesota, USA.

Kristen var bruker av gården i ft. 1865[12], 1875[13] og 1891[14].

Kristen solgte i 1895 gården til Ole Oustad.


Arne Olsen Hestekind kjøpte gården fra Ole Oustad (samme år). Han var eier og bruker i ft. 1900[15] og 1910[16].


Fra 1909 overtok sønnen Ole Arnesen Vasaasen som eier. Han var eier ved folketellingen i 1920[17].

Tjenestefolk og andre beboere 1801-1920

  • Berte Olsdatter f.ca. 1775, tjenestepike i 1801
  • Mari Larsdatter f.ca. 1731, konens mor, enke etter første ekteskap, har føderåd i 1801, hun døde i 1812 i lægd på Korsødegården.
  • Hans Olsen f.ca. 1719, husmand med jord, i 2. ekteskap i 1801
  • Johanne Embretsdatter f.ca 1732, hans kone, i 2. ekteskap i 1801
  • Erik Nilsen f.ca. 1792, deres dattersøn i 1801
  • Pernille Jensdatter f.ca. 1738, Husmor, enke etter 1. ekteskap, vanfør og nyder av fattigkassen i 1801 (Det er trolig henne som har gitt navn til Pernillestuen.
  • Marte Olsdatter f.ca. 1774, hennes datter, ugift i 1801
  • 1865...
  • 1875...
  • Inge Nilsdatter f. 1829, Kristen Nilsens søster, i 1891
  • Dina Johannesdatter[18] f. 1849, ugift husholderske i 1891
  • Syverine Johannesdatter f. 1854, ugift tjenestepike i 1891
  • Kristine Olsdatter[19] f. 1883, husholderskens datter i 1891. Hun er også gårdbrukerens barnebarn.
  • Thea Julie Berntsdatter f. 1884, tjenestepikens datter
  • Jon Halvorsen f. 1795, familiens overhode, enkemand
  • Eli Arvesdatter f. 1824, husholderske i 1891
  • Jens Andersen f. 1842, husholderskens mann i 1891
  • Margrete Olsdatter f. 1823, midlertidig besøkende i 1891. Hun var søster til Kristen Nilsens avdøde kone.

Husmannsplasser og utskilte bruk 1801-1920

Fotnoter

Litteratur

Kilder

  1. ↑ Vassåsen gård og ridesenter (hjemmeside).
  2. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ https://www.digitalarkivet.no/sk20081211650034
  4. ↑ Dorte Jensdatter i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Even Olsen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ https://www.digitalarkivet.no/sk20081211681064
  7. ↑ Hans Jensen i folketelling 1801 for Eidsvoll prestegjeld fra Digitalarkivet
  8. ↑ Christen Nielsen i folketelling 1801 for Stange fra Digitalarkivet
  9. ↑ Lisbet Dyresdatter i Historisk befolkningsregister
  10. ↑ Kristen Nilsen Vasaasen i Historisk befolkningsregister
  11. ↑ Biografi på Wikitree: https://www.wikitree.com/wiki/Kristensen-992
  12. ↑ Vassåsen i folketelling 1865 for Stange fra Digitalarkivet
  13. ↑ Vassåsen i folketelling 1875 for Stange fra Digitalarkivet
  14. ↑ Vassåsen i folketelling 1891 for Stange fra Digitalarkivet
  15. ↑ Vassåsen gård i folketelling 1900 fra Digitalarkivet
  16. ↑ Vassåsen gård i folketelling 1910 fra Digitalarkivet
  17. ↑ Vassåsen gård i folketelling 1920 fra Digitalarkivet
  18. ↑ https://www.wikitree.com/photo/jpg/Olsdatter-4856-2
  19. ↑ https://www.wikitree.com/wiki/Olsdatter-4856


  Vassåsen (Stange gnr. 145/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.646612° N 11.210489° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vassåsen_(Stange_gnr._145/1)&oldid=2394844»