Årstalsliste for Austevoll: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Tillegg, korr.)
 
(46 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|1244 Austevoll komm.png|Kommunevåpenet}}
{{thumb|1244 Austevoll komm.png|Kommunevåpenet}}
'''[[Årstalsliste for Austevoll|Årstalslista for Austevoll]]''' er under arbeid. Innhaldet gjev ei oversikt over sentrale hendingar, stader, personar, verksemder og anna i kommunen frå dei eldste tider og fram til i dag. Lista er ikkje fullstendig, og ho vil i tida framover bli supplert og vidareført. Årstalslista vil dessutan få ei ny utforming med bilde, kart, statistikk, avisutdrag og anna som kan illustrera innhaldet. Meininga vidare er at det med grunnlag i lista, skal skrivast artiklar som utdjupar det som er nemnt her. Bakgrunnsstoff til artiklane kan ein mellom anna finna i [[Bibliografi: Austevoll kommune|bibliografien til Austevoll]]. Til saman vil dei leksikale opplysningane og artiklane utgjera eit nettbasert oppslagsverk om kommunen si historie. Årstalslista er plassert på [[Forside:Austevoll kommune|Austevoll kommune si forside]].
'''[[Årstalsliste for Austevoll|Årstalslista for Austevoll]]''' er under arbeid. Innhaldet gjev ei oversikt over sentrale hendingar, stader, personar, verksemder og anna i kommunen frå dei eldste tider og fram til i dag. Lista er ikkje fullstendig, og ho vil bli supplert og vidareført. Årstalslista vil dessutan få ei ny utforming med bilde, kart, statistikk, avisutdrag og anna som kan illustrera innhaldet. Meininga er at det med grunnlag i lista, skal skrivast artiklar som utdjupar det som er nemnt her. Bakgrunnsstoff til artiklane kan ein mellom anna finna i [[Bibliografi: Austevoll kommune|bibliografien til Austevoll]]. Til saman vil dei leksikale opplysningane og artiklane utgjera eit nettbasert oppslagsverk om kommunen si historie. Årstalslista er plassert på [[Forside:Austevoll kommune|Austevoll kommune si forside]].


Forslag til endringar, tillegg, utbygging m.m. er velkomne.
Forslag til endringar, tillegg, utbygging m.m. er velkomne.
Linje 12: Linje 12:
*30 plassar med steinalderfunn på [[Stolmen]]
*30 plassar med steinalderfunn på [[Stolmen]]
*10 000 år gamle buplassar på Stolmen
*10 000 år gamle buplassar på Stolmen
*Utgraving av fem buplassar i 1999 på Haugland på [[Huftarøy]] og ein på Storholmen der vegtraseen til Austevoll-bruene går. Tuftene er frå eldre steinalder til jernalder. Funnlista finn du [http://reiseveska.uib.no/HTML-filer/Hordaland/austevoll/austevoll_haug_01.htm her]
*Gravrøys frå bronsealderen på Kongsarfjellet på Selbjørn
*Gravrøys frå bronsealderen på Kongsarfjellet på Selbjørn
*[[Bygdeborg]] frå [[folkevandringstida]] på [[Møkster]]
*Fleire gravrøyser frå yngre steinalder eller tidleg bronsealder og [[bygdeborg]] frå [[folkevandringstida]] på [[Møkster]]
*Steinsirkel på Blænes på [[Huftarøy]] datert til jernalder
*Steinsirkel på Blænes på Huftarøy datert til jernalder
*18 meter lang langrøys frå bronsealder ved Solesvik på Huftarøy
*18 meter lang langrøys frå bronsealder ved Solesvik på Huftarøy
*Rundrøys med ein diameter på 10 meter frå bronsealder ved Solesvik på Huftarøy  
*Rundrøys med ein diameter på 10 meter frå bronsealder ved Solesvik på Huftarøy  
*To klebersteinsskåler frå høvesvis eldre og yngre jernalder funnen på Valhammar på Stolmen  
*To klebersteinsskåler frå høvesvis eldre og yngre jernalder funnen på Valhammar på Stolmen  
*Klebersteinsbrot fleire stader på [[Lunnøy]] og Stolmen (Grotkloven)
*Klebersteinsbrot fleire stader på [[Lunnøy]] og Stolmen (Grotkloven)
*Kvinnegrav frå vikingtida (750-1030) på Toranger på [[Hundvåkøy]] opna i 1910. Funn av vevskei, sauesaks, sigd, nøkkel, oval bronsespenne, snellehjul, ljåsteinar, vevlodd og reiskapar av kvalbeinrestar
*Kvinnegrav frå vikingtida (750-1030) på Toranger på [[Hundvåkøy]] opna i 1910. Funn av vevskei, sauesaks, [[sigd]], nøkkel, oval bronsespenne, snellehjul, ljåsteinar, vevlodd og reiskapar av kvalbeinrestar
*Tre sigdar frå yngre jernalder funnen i ei myr på Storebø på Haftarøy. Truleg offergåve
*Tre sigdar frå yngre jernalder funnen i ei myr på Storebø på Haftarøy. Truleg offergåve
*Vikingtidsgarvhaug opna på Hufthammar på Huftarøy i 1958 av arkeolog frå [[Bergens Museum]]  
*Vikingtidsgarvhaug opna på Hufthammar på Huftarøy i 1958 av arkeolog frå [[Bergens Museum]]
 
 


==Middelalderen==
==Middelalderen==
Linje 34: Linje 33:


;1220
;1220
*Selbjørn og Hundvåkøy nemnde i [[Den yngre Edda]]  
*Stolmen og Selbjørn nemnde i [[Den yngre Edda]]  


;1240
;1240
Linje 49: Linje 48:
;1500-talet
;1500-talet
*Altarskåp og Olavsfigur frå Sandtorvskyrkja utstilte på [[Bergen museum]]
*Altarskåp og Olavsfigur frå Sandtorvskyrkja utstilte på [[Bergen museum]]
*[[Stolmastova]], ei [[årestove]], bygd av rundtømmer som er vakse på Stolmen
*[[Stolmastova]], ei [[årestove]], bygd av rundtømmer som er vakse på Stolmen. Stova står på [[Sunnhordland Museum]].
 
;1510-1520: Altarskåpet i Sandtorv stavkyrkje laga i Nederland


;1519: [[Tiendepengeskatten]] innført. Dei fleste [[navnegard]]ane i Austevoll betalte denne skatten
;1519: [[Tiendepengeskatten]] innført. Dei fleste [[navnegard]]ane i Austevoll betalte denne skatten
Linje 57: Linje 58:


;1590
;1590
*[[Lauritz Sandtorv]] var [[bondelensmann]] i [[Våg skipreide]]
*[[Lauritz Lassesen Sandtorv]] var [[Leksikon: Lensmann|bondelensmann]] i [[Våg skipreide]]


*Slutten av 1500-talet: Hollandske skuter kjøpte hummar og laks i Stolmavågen. Hollendarane lærte fiskarane på dei ytre øyane å fiska hummar og krabbe med teiner.


==1600-talet==
==1600-talet==
 
*Bergenske borgarar dreiv fiske- og hummarhandel med hollandske, engelske og skotske skuter i Stolmavågen.
;1600-talet
*Bergensborgaren [[Didrich Messing]] (fødd 1615, død ca. 1690) slo seg ned på Våge på Stolmen og dreiv jordbruk, gjestgiveri, kremmarhandel og ein omfattande fiske- og hummarhandel med hollendarar, skottar og engelskmenn i Stolmavågen.
 
*[[Røykstove]] bygd på Hufthamar, i 2014 restaurert bygning på [[Hufthamartunet]]
*[[Røykstove]] bygd på Hufthamar, i 2014 restaurert bygning på [[Hufthamartunet]]


Linje 76: Linje 77:


;1634
;1634
*Kremmarverksemd i [[Bekkjarvik]]
*Kremmarverksemd i [[Bekkjarvik (Austevoll)|Bekkjarvik]]


;1635
;1635
Linje 91: Linje 92:
*Kremmarsete og skjenkjestove på [[Bakkasund]] (Nautøya)
*Kremmarsete og skjenkjestove på [[Bakkasund]] (Nautøya)
*Kremmarhandel i Klepsvik
*Kremmarhandel i Klepsvik
;1668
*Kremmarsete på [[Salthella]]
*Kremmarsete på [[Salthella]]


;1693
;1693
*[[Ingebrigt Svendsen Sandtorv]] utnemnd til lagrettemann
*[[Ingebrigt Svendsen Sandtorv]] (fødd ca. 1629) utnemnd til [[Leksikon: Lagrettemenn|lagrettemann]]
 


==1700-talet==
==1700-talet==


;1701
*356 mannspersonar registrert i Austevoll sokn i følgje [[Manntallet 1701]]
;1703
;1703
*Austevollfiskarar innblanda i strid om et nytt fiskeagn
*Austevollfiskarar innblanda i strid om et nytt fiskeagn


;1720
;1720
*29. april: [[Norsk losvesen]] oppretta. [[Losstasjon]]ar på Stolmen, Møkster og Kalve
*29. april: [[Losvesenet|Norsk losvesen]] oppretta. Losstasjonar på Stolmen, Møkster og Kalve


;1723
;1723
Linje 114: Linje 115:


;1745 (ca.):
;1745 (ca.):
*Kompassrose med ein diameter på 56 cm hogd inn i fjell på Nautøy ved Storekalsøy. Nytta som hjelp i kystnavigasjonen, for losane, for gjestgjevaren på øya og inngjekk under Napoleonskrigane i den [[Optisk telegraf|optiske telegrafen]].
*Kompassrose med ein diameter på 56 cm hogd inn i fjell på Nautøy ved Storekalsøy. Nytta som hjelp i kystnavigasjonen, for losane, for gjestgjevaren på øya og inngjekk under Napoleonskrigane i den [[Telegraf|optiske telegrafen]].


;1760
;1760
Linje 126: Linje 127:


;1770-åra
;1770-åra
*Stolmarane begynte med [[brugdefangst]]
*Stolmarane begynte med [[brugdefangst]]. Dreiv dette fisket til omkring 1900.
*Thor Larsen Backe (f. 1739) fann den gode fiskeplassen, som vart kalla Torsnubb, vest for Storekalsøy. For dette fekk han diplom og sølvkrus frå Kong Kristian 7.
*Thor Larsen Backe (f. 1739) fann den gode fiskeplassen, som vart kalla Torsnubb, vest for Storekalsøy. For dette fekk han diplom og sølvkrus frå Kong [[Christian VII]].


;1778
;1778
Linje 142: Linje 143:
;Ufredsåra 1807-1814
;Ufredsåra 1807-1814
*Mange losar og fiskarar frå Austevoll tekne til fange av engelske krigsskip. Fleire sat i fengsel (i prisonen) i England i opp til fem år  
*Mange losar og fiskarar frå Austevoll tekne til fange av engelske krigsskip. Fleire sat i fengsel (i prisonen) i England i opp til fem år  
*[[Optisk telegraf]] eller signalflaggstasjonar, som et ledd i kystforsvaret, oppretta på Stolmen, Litlekalsøy, Møkster, Horgo og Storekalsøy.
*[[Telegraf|Optisk telegraf]] eller signalflaggstasjonar, som eit ledd i kystforsvaret, oppretta på Stolmen, Litlekalsøy, Møkster, Horgo og Storekalsøy.


;1808
;1808
Linje 167: Linje 168:
;1845
;1845
*Folketalet 2222
*Folketalet 2222
;1846
*Første moderne kilenot (laksenot) med botn teken i bruk på Stolmen. [[Rasmus Brandesund]] frå [[Bømlo]] lærte stolmarane å bruka denne nottypen som avløyste varpenota/sitjenota.


;1849
;1849
Linje 180: Linje 184:
;1855
;1855
*Folketalet 2493
*Folketalet 2493
;1860-åra
*Ishus på 325 kvm reist i Stolmavågen av Handelshuset Samuel R. Groom & Sønn frå Stavanger.


;1865
;1865
*Første [[Stolmen skule]] i bruk
*Første fastskule på Stolmen i bruk
*Folketalet 2698
*Folketalet 2698


Linje 190: Linje 197:
;1868
;1868
* Første rutebåt mellom [[Bergen]] og [[Haugesund]]. [[Haugesund Dampskipsselskap]] sette inn frakt- og passasjerbåten [[D/S Karmsund]] i ytre lei.
* Første rutebåt mellom [[Bergen]] og [[Haugesund]]. [[Haugesund Dampskipsselskap]] sette inn frakt- og passasjerbåten [[D/S Karmsund]] i ytre lei.
*Første [[Trolandshamar skule]] i bruk
*Første [[Trolandshamar skule]] i bruk.
*Landhandel oppretta i Kolbeinshamn av Peder Monsen Hummelsund. Frå 1908 driven av A. B. Kolbeinshavn som assortert landhandel. Nedlagt i 2007.


;1870
;1870
Linje 207: Linje 215:
;1877
;1877
*[[Marstein fyrstasjon]] i drift
*[[Marstein fyrstasjon]] i drift
;1879
*Ny skule på Stolmen


;1879-1885  
;1879-1885  
Linje 212: Linje 223:


;1880
;1880
*Smie i Bekkjarvik. Eigar Ivar Haldorsen
*Smie i Bekkjarvik. Eigar [[Ivar Haldorsen]]


;1881
;1881
Linje 221: Linje 232:


;1883:  
;1883:  
*Landhandlar, dampskipsekspeditør og krigsfange [[Abelone Møkster]] fødd. Døydde i 1975.
*Landhandlar, dampskipsekspeditør og krigsfange [[Abelone Møgster]] fødd. Døydde i 1975.


;1886
;1886
Linje 241: Linje 252:
;1891
;1891
*[[Austevoll kyrkje]] på Storebø stod ferdig. Gamlekyrkja på Hundvåkøy seld på auksjon
*[[Austevoll kyrkje]] på Storebø stod ferdig. Gamlekyrkja på Hundvåkøy seld på auksjon
*Landhandel oppretta i Kvalvåg av Jan Pettersen. Leverte proviant til fiskeflåten.
*Peder Halvorsen Kleppe opna landhandel på Bakholmen.


;1892
;1892
*[[Stolmen kyrkje|Møkster kyrkje]] på Stolmen stod ferdig
*[[Stolmen kyrkje|Møkster kyrkje]] på Stolmen stod ferdig
*[[Storekalsøy kapell]] vigsla
*[[Storekalsøy kapell]] vigsla
;1893
*Hippen Landhandel på Storebø oppretta som filial av Jan Pettersen frå Kvalvåg. Overtatt av [[Olai H. Storebø. Landhandel]] i 1914, og seinare av Wilhelm Notnæs.
*Hippen Landhandel på Bahus på Storekalsøy oppretta som filial av Jan Pettersen frå Kvalvåg. Overtatt av Arne Kalve i 1916.


;1894
;1894
Linje 255: Linje 272:


;1896
;1896
*[[Sund og Austevoll sparebank]] oppretta
*[[Sund og Austevoll Sparebank]] oppretta
*1. april: [[Krosshamn postopneri]] oppretta. Nedlagt 1. oktober 1985
*1. april: [[Krosshamn postopneri]] oppretta. Nedlagt 1. oktober 1985
*Første [[Møkster skule]] i bruk
*Første [[Møkster skule]] i bruk


;1897
;1897
*[[Olaf Halstensen]] kjøpte handels- og gjestgjevarstaden Bekkjarvik
*[[Olaf Halstensen]] kjøpte handels- og gjestgjevarstaden Bekkjarvik.
*Ole og Karina Halstensen oppretta Bekkjarvik landhandel.


;1898
;1898
Linje 266: Linje 284:
*1. Oktober: [[Vinnesvåg postopneri]] etablert. Nedlagt ?  
*1. Oktober: [[Vinnesvåg postopneri]] etablert. Nedlagt ?  
*[[Bekkjarvik kapell]] stod ferdig
*[[Bekkjarvik kapell]] stod ferdig
*Knut Taranger oppretta assortert landhandel i Torangsvåg. Nils Leknessund overtok butikken i 1928. Nedlagt 1991. Torangsvåg handel oppretta som eit aksjeselskap i 1991, men vart nedlagt 2006.
*Anders Larsen Rostøen opna landhandel på Rostøy. Overtatt av sonen Lars i 1927. Utvida med proviant til fiskeflåten og bunkringsanlegg.
*Vågholmen fyrlykt i drift.


;1899
;1899
*1. januar: [[Rabben postopneri]] oppretta. Nedlagt 1. september 1967
*1. januar: [[Rabben postopneri]] oppretta. Nedlagt 1. september 1967
*[[L. A. Rostøen. Landhamdel]] oppretta i Rostøysundet. Rutebåtekspedisjon


==1900-1950==
==1900-1950==
Linje 274: Linje 296:
;1900
;1900
*Folketalet 2970
*Folketalet 2970
*[[Stolmen Ungdomslag|Ungdomslaget på Stolmen]] det første som vart stifta i kommunen
*[[Stolmen Ungdomslag]] stifta som det første ungdomslaget i kommunen
 
*Frå (ca.) 1900: Dei første Austevoll-skutene deltok i torskefiske og drivgarnsfiske etter sild på Island.


;1901
;1901
*Skulehus på [[Gauksheim]]
*Skulehus på [[Gauksheim]]
*[[Korsfjorden Felleslosing]] skipa
*[[Korsfjorden Felleslosing]] skipa
*Sju telegrafstasjonar oppretta i kommunen: På Hundvåkøy, Møkster, Selbjørn, Stolmen, Storebø, Storekalsøy og Søreide.


;1902
;1902
*[[Rostøy brevhus og postopneri]] oppretta. Frå 1. april 1920 postopneri. Nedlagt ?
*[[Rostøy brevhus og postopneri]] oppretta. Frå 1. april 1920 postopneri. Nedlagt ?
*Det første ungdomshuset i kommunen stod ferdig på Stolmen
*[[Peder Olai Kleppe (1872-1932)]] ordførar 1902-1919
*[[Peder Olai Kleppe (1872-1932)]] ordførar 1902-1919


Linje 288: Linje 312:
*Utprøving av snurpenot i sildefisket på Island  
*Utprøving av snurpenot i sildefisket på Island  
*[[Hevrøy skule]] i bruk
*[[Hevrøy skule]] i bruk
*Det første ungdomshuset i kommunen stod ferdig på Stolmen
*Landhandel oppretta i Krosshamn. Handelen flytt til Sandtorv 1948
;1904
*Landhandel oppretta i Torangsvågen av Marie Taranger. Nedlagt i 1930-åra
;1905
*Nils Vinnes oppretta Klippen Landhandel i Vinnesvåg. Nedlagt 1939


;1907
;1907
*[[Kalvenes brevhus og postopneri]] oppretta. Frå 1. januar 1947 postopneri. Nedlagt 1. september 1967
*[[Kalvenes brevhus og postopneri]] oppretta. Frå 1. januar 1947 postopneri. Nedlagt 1. september 1967
;1908
*Kristian Heiberg Christophersen oppretta landhandel i Tuftevika på Rabben
*[[L. O. Waage. Landhandel]] oppretta på Stolmen. I 1932 overtatt av Elfryda Waage under namnet [[L. O. Waages Enke. Landhandel]]. Nedlagt i 1953
*Sigurd Heiberg Christophersen opna bakeri i Tuftevika på Rabben


;1909
;1909
Linje 300: Linje 337:
*1. Januar: [[Møkster postopneri]] oppretta. Nedlagt ?
*1. Januar: [[Møkster postopneri]] oppretta. Nedlagt ?
*[[Litlekalsøy skule]] i bruk
*[[Litlekalsøy skule]] i bruk
 
*[[Mikal J. Rostøy. Smie og mekanisk verkstad]] oppretta på Rostøy
;1911
*[[A. Haukanes. Slipp og mekanisk verkstad]] oppretta i Husavik
*[[Møgster Landhandel]] oppretta på Møkster. Ekspedisjon for [[Haugesund Dampskibsselskab]]
*[[Stolmen Fiskeriforening]] stifta
*[[Stolmen Fiskeriforening]] stifta


;1912
;1912
*[[Drøna skule]] stod ferdig
*[[Selbjørn Fiskeriforening]] stifta
*[[Selbjørn Fiskeriforening]] stifta


Linje 313: Linje 352:
*Første [[Drivenes skule]] i bruk
*Første [[Drivenes skule]] i bruk
*[[Sandtorv skule]] i bruk
*[[Sandtorv skule]] i bruk
;1914
*[[Stolmen helselag]] stifta
*Første slåmaskin i Austevoll


;1915
;1915
Linje 319: Linje 362:
*Første landpostrute opna: Storebø-Austre Storebøvågen-Kolbeinshamn-Haukanes-Eido
*Første landpostrute opna: Storebø-Austre Storebøvågen-Kolbeinshamn-Haukanes-Eido
*Austevoll eige legedistrikt
*Austevoll eige legedistrikt
*[[T. O. Fagerbakke. Landhandel]] oppretta i Fagerbakkevågen. Avvikla på 1950-talet. Skipsproviant, sildesalteri, omsetning av fisk, hummer og krabbe
*Hans Olai Olsen Salthellen opna landhandel på Salthella. Nedlagt 1916


;1916
;1916
*M/S ''Falken'' den første dampdrivne snurparen i kommunen
*M/S ''Falken'' den første dampdrivne snurparen i kommunen
*[[Arne Kalve]] kjøpte handelsstaden Bahus på Bakkasund av Jan Pettersen frå Stolmen. Dreiv landhandel, sildesalteri, selde kol og bunkers og utstyr til fiskeflåten.  
*[[Arne Kalve. Landhandel]] kjøpte handelsstaden Bahus på Bakkasund av Jan Pettersen frå Stolmen. Dreiv assortert landhandel, sildesalteri, selde kol og bunkers og utstyr til fiskeflåten.  
*[[Toranger slipp og mekanisk verksted]] oppretta i Torangsvåg under namnet Austevoll Mekaniske Verksted
*1. september 1916: [[Salthella brevhus og postopneri]] oppretta. Postopneri frå 1. oktober 1919. Nedlagt 1. mai 1969


;1918-1919
;1918-1919
Linje 329: Linje 376:
;1919
;1919
*[[Peder Olai Kleppe (1872-1932)]] første stortingsrepresentant frå Austevoll. Sat i ein periode. Kleppe var ordførar i Austevoll 1902-1919
*[[Peder Olai Kleppe (1872-1932)]] første stortingsrepresentant frå Austevoll. Sat i ein periode. Kleppe var ordførar i Austevoll 1902-1919
*[[Vinnesvåg Handelslag L/L]] oppretta i Vestre Vinnesvåg. Nedlagt 1983.


;1920
;1920
*Folketalet 3351
*Folketalet 3351
*[[Olai Naustheller]] ordførar 1920-1925
*Seglbåten ''Atalanta'' frå Austevoll tok gull i segling i 12-meterklassen i olympiaden i Belgia  
*Seglbåten ''Atalanta'' frå Austevoll tok gull i segling i 12-meterklassen i olympiaden i Belgia  
*Skulekrinsane Bratta, Haukanes, Litlekalsøy, Møkster, Stolmen og Søreide skifte frå bokmål til [[Språkskiftet til nynorsk i Austevoll| nynorsk som opplæringsspråk]].  
*Skulekrinsane Bratta, Haukanes, Litlekalsøy, Møkster, Stolmen og Søreide skifte frå bokmål til [[Språkskiftet til nynorsk i Austevoll| nynorsk som opplæringsspråk]].  
*Austevoll merkeprotokoll 1 (1920-1934) og 2 (1934-1940). Registeret vart ført av tilsynsmannen for merkeregisteret, og skulle ha opplysningar om kvar einskilt fiskefartøy, med opplysningar om namn på fartøy, kjennemerke, opplysningar om størrelse på fartøyet, kvar og når det var bygd, om maskiner, endringar, og eigarar. Digital utgåve: http://www.arkivverket.no/digitalarkivet
*[https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=Merkeregisteret+for+fiskeb%C3%A5ter&from=&to=&format=all&archive_key=&m%5B%5D=1244 Merkeregisteret for fiskeflåten] vart innføert. Det har alle nødvendige opplysningar om fiskebåtane.
*66 % av arbeidstakarane i kommunen var fiskarar
*66 % av arbeidstakarane i kommunen var fiskarar
*[[Kleppesjøen landhandel]] oppretta av Peder O. Kleppe på Bakkasund


;1921
;1921
*[[Nils N. Aarland]] kjøpte handelsstaden Kvalvåg
*[[Nils N. Aarland]] kjøpte handelsstaden Kvalvåg
;1922
*Landhandel oppretta på Austevollshella av Olai Østervold. Nedlagt 2008.
*Første statstilskot til vegar i Austevoll


;1923
;1923
*[[Drøna skule]] i bruk
*[[Drøna skule]] i bruk
 
*Nils N. Aarland overtok landhandelen i Kvalvåg etter Jan Pettersen
;1916
*1. september 1916: [[Salthella brevhus og postopneri]] oppretta. Postopneri frå 1. oktober 1919. Nedlagt 1. mai 1969
 
;1920
*[[Olai Naustheller]] ordførar 1920-1925
 
;1922
*Første statstilskot til vegar i Austevoll


;1924
;1924
Linje 357: Linje 403:
;1925
;1925
*[[Haukanes skule]] i bruk
*[[Haukanes skule]] i bruk
*14. august: Nils N. Aarland jr. etablerte [[C. Aarland landhandelfilial]] på Årland på Stolmen
*14. august: Nils N. Aarland jr. etablerte [[C. Aarland A/S. Landhandelfilial]] på Årland på Stolmen
*[[Alfred Johnsen. Landhandel]] oppretta på Møkster. Ekspedisjon for [[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]]
*Stenevik Landhandel oppretta i Steinevik


;1926
;1926
*[[Mikkel Nilsen Birkeland]] ordførar 1926-1935
*[[Mikkel Nilsen Birkeland]] ordførar 1926-1935
;1927
*[[Olaf Halstensen. Landhandel]] oppretta på Salthella. Ekspedisjon for [[Haugesund Dampskibsselskab]]. Omsetning av hummar, krabbe og fisk


;1928
;1928
Linje 368: Linje 419:
;1929
;1929
*Vinnes skulekrins vedtok språkskifte frå bokmål til nynorsk
*Vinnes skulekrins vedtok språkskifte frå bokmål til nynorsk
*[[Vestbø Ass. Landhandel]] opna på Storebø av Nils Olai Nilsen. Leverte proviant til fiskeflåten


;1930
;1930
*Folketalet 3559
*Folketalet 3559
*Skjergardsruta mellom Hjellestad og Austevoll kom i gong med gods- og passasjerbåten M/S ''Falken''.


;1931
;1931
Linje 378: Linje 431:
;1932
;1932
*[[Fugløy]] busett
*[[Fugløy]] busett
*Skjærgardsruta i drift med M/S ''Skjærgard''. Trafikkerte indre og ytre Austevoll og sørlege delen av Sund. Utgongspunkt i Austevoll, gjekk til Hjellestad, seinare til Bergen. Frå 1952 leigde [[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]] (HSD) båten i den såkalla Stolmaruta.


;1933
;1933
Linje 385: Linje 437:
;1934
;1934
*1. oktober: [[Kolbeinsvik brevhus og postopneri]] oppretta. Postopneri frå 1. juli 1938. Nedlagt ?
*1. oktober: [[Kolbeinsvik brevhus og postopneri]] oppretta. Postopneri frå 1. juli 1938. Nedlagt ?
*Skjergardsruta mellom Hjellestad og Austevoll gjekk konkurs. [[Nils Olai Heimark]] overtok rutedrifta med M/S ''Falken''.
*[[Brødrene Kalvenes & Co fiskebåtrederi A/S]] oppretta


;1935
;1935
Linje 392: Linje 446:
;1936
;1936
*Drivenes, Gauksheim og Trolandshamar skulekrinsar vedtok språkskifte frå bokmål til nynorsk
*Drivenes, Gauksheim og Trolandshamar skulekrinsar vedtok språkskifte frå bokmål til nynorsk
*J. Taranger skipsrederi og agentur oppretta i Torangsvåg.


;1937
;1937
Linje 397: Linje 452:
*Ny skulebygning på [[Stolmen]]
*Ny skulebygning på [[Stolmen]]
*Regjeringsforbod mot å bruka motor i berre ein av notbåtane/dorryane. Forbodet oppheva 1943 etter sterkt press frå notfiskarane.
*Regjeringsforbod mot å bruka motor i berre ein av notbåtane/dorryane. Forbodet oppheva 1943 etter sterkt press frå notfiskarane.
*[[Klepsviks Barkeri A/S]] oppretta av Hellemann Klepsvik på Storekalsøy. Barking, nothenging, reparasjon og montering av nøter
*[[J. Taranger. Skipsrederi]] oppretta på Torangsvåg. Handel, bergingsverksemd, sildesalteri. Rutebåtekspedisjon
*Ingvald Tveit opna assortert landhandel i Heimark


;1938
;1938
Linje 406: Linje 464:
;1939
;1939
*Hevrøy, Horgo, Selbjørn, Storekalsøy og Sandtorv skulekrinsar vedtok språkskifte frå bokmål til nynorsk
*Hevrøy, Horgo, Selbjørn, Storekalsøy og Sandtorv skulekrinsar vedtok språkskifte frå bokmål til nynorsk
*Den nybygde gods- og passasjerbåten M/S ''Skjærgaard'' vart sett inn i ruta mellom Hjellestad og Austevoll. Båten var bygd i Forlandsvåg i [[Sund kommune]], og i 1943 ferdig ombygd og forlengd i Sagvåg på [[Stord]]. Båt og mannskap blei overtatt av tyskarane og var i tysk teneste resten av krigen.
*[[Kvalvåg Landhandel A/S]] oppretta av Nils Aarland. Seinare overteken av Herlaug Aarland


;1940-1945
;1940-1945
Linje 433: Linje 493:
*Tyske lyttestasjonar på Stolmen. Store anlegg med opp til 600 tyskarar på øya
*Tyske lyttestasjonar på Stolmen. Store anlegg med opp til 600 tyskarar på øya
*Motstansgruppa ''Eksport- og importgruppe Milorg Bergen og omland'' heldt til i Tuftevika på Selbjørn. Organisert frå Bergen. Stod for transport av personar til Shetland, våpen og anna krigsmateriell tilbake.  
*Motstansgruppa ''Eksport- og importgruppe Milorg Bergen og omland'' heldt til i Tuftevika på Selbjørn. Organisert frå Bergen. Stod for transport av personar til Shetland, våpen og anna krigsmateriell tilbake.  
;1941
*[[Taranger bergingskompani]] oppretta av [[Johannes Taranger]] (1894-1973). Avvikla i 1957.
*Den første brua over Torangsvågen, ei trebru, stod ferdig.


;1942  
;1942  
*2. klasse kystskipperskule på Selbjørn
*2. klasse kystskipperskule på Selbjørn
;1943
*[[Sandvik Trevarefabrikk]] oppretta i Sandvikhamn


;1944
;1944
*Boka ''På fiske i 70 år'' utgitt. Nils Djupevåg (1855-1947) fortel til [[Johan Tufteland]]. Utgjeven på nytt i 2010 av [[Selbjørn Fiskerisogelag]].
*Boka ''På fiske i 70 år'' utgitt. Nils Djupevåg (1855-1947) fortel til [[Johan Tufteland]]. Utgjeven på nytt i 2010 av [[Selbjørn fiskerisogelag]].
*Den første bilen, en Plymouth, kom til Stolmen
*Den første bilen, en Plymouth, kom til Stolmen


;1946
;1946
*Folketalet 3948
*Folketalet 3948
*[[Austevoll kraftlag]] oppretta
*25. mars: [[Austevoll kraftlag]] oppretta
*[[Salomon V. Kalvenes]] ordførar 1946-1959
*[[Salomon Kalvenes]] ordførar 1946-1959
*[[Kolbeinsvik Landhandel]] oppretta av Gunnar Nordstrand. Nedlagt 1970 og gjekk inn i Rema-systemet på Storebø


;1947
;1947
Linje 455: Linje 523:


;1949
;1949
*Kvalvåg landhandel overtatt av Herlaug Aarland
*[[Aslaug Berntsen]] opna landhandel på Litlekalsøy
*[[Aslaug Berntsen]] opna landhandel på Litlekalsøy


Linje 470: Linje 539:
;1951
;1951
*[[Austevoll Røde Kors]] stifta
*[[Austevoll Røde Kors]] stifta
*[[Kalvanes framhaldsskule]] den første framhaldsskulen i Austevoll.


;1952
;1952
*[[Fugløy]] fråflytt
*[[Fugløy]] fråflytt
*1952: Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD) leigde rutebåten M/S ''Skjærgaard'' i den såkalla Stolmaruta.


;1953
;1953
*HDS' [[M/S Stolmen]] i passasjer- og godstrafikk Bergen-Haugesund gjennom ytre lei. Siste tur i 1973
*HDS' [[M/S Stolmen]] i passasjer- og godstrafikk Bergen-Haugesund gjennom ytre lei. Siste tur i 1973
*[[Selbjørn Samyrkjelag]] oppretta på Rabben


;1955-1957
;1955-1957
Linje 485: Linje 557:
;1957-1964
;1957-1964
*[[Industrifiske etter sild]] ved Island
*[[Industrifiske etter sild]] ved Island
;1957
*27. august: Storebø grendahus teke i bruk


;1958
;1958
*Vikingtidsgrav opna på Hufthamar av Historisk Museum i Bergen
*Vikingtidsgrav opna på Hufthamar av Historisk Museum i Bergen
*Gravplass vigsla på Litlekalsøy
*Gravplass vigsla på Litlekalsøy
*[[Rabben mekaniske verkstad]] oppretta. Avvikla i 2003.
*[[Trolandshammar framhaldsskule]] oppretta.


;1958-1962
;1958-1962
*De fleste småbruka lagt ned  
*Dei fleste småbruka lagt ned  


;1960
;1960
Linje 501: Linje 578:
;1961
;1961
*[[Brødrene Birkeland Fiskebåtrederi]] skipa
*[[Brødrene Birkeland Fiskebåtrederi]] skipa
*Nytt bedehus Stolmen
*[[Slettebakken handel]] Storekalsøy oppretta. Frå omkring 2005 omgjort til eit historisk minne


;1962
;1962
Linje 507: Linje 584:
*Snurparen ''Staaløy'' fekk sølvsilda som beste storsildfiskar
*Snurparen ''Staaløy'' fekk sølvsilda som beste storsildfiskar
*[[Rabben mekaniske verkstad]] etablert
*[[Rabben mekaniske verkstad]] etablert
*[[Stolmen bedehus]] stod ferdig
1952 (?): Thomas Jacobsen opna landhandel i Fagerbakke. Overtatt av Johannes Tøkje i 1960. Nedlagt 2022


;1963
;1963
*M/S ''Drivenes'' første snurpar i Austevoll utstyrt med kraftblokk og ringnot
*M/S ''Drivenes'' første snurpar i Austevoll utstyrt med kraftblokk og ringnot
*19. desember: Austevoll tok i bruk nytt heradshus


;1964
;1964
Linje 523: Linje 603:
*1. juni: Bilførande rute Hjellestad-Rubbestadneset gjennom indre Austevoll
*1. juni: Bilførande rute Hjellestad-Rubbestadneset gjennom indre Austevoll
*Fiskebåtreiar [[Lars Olai Møgster]] tildelt [[St. Olavs orden]] for samfunnsnyttig virke innan fiskeri
*Fiskebåtreiar [[Lars Olai Møgster]] tildelt [[St. Olavs orden]] for samfunnsnyttig virke innan fiskeri
*[[Fiskebåtrederiet Hardhaus]] oppretta
*[[Kalvenes daglegvaresenter]] oppretta


;1967
;1967
Linje 534: Linje 616:
;1968
;1968
*Ferjesambandet omgjort til ferjerute frå Halhjem
*Ferjesambandet omgjort til ferjerute frå Halhjem
*31. mai 1968: HSDs ''Eidfjord'' i gods- og passasjertrafikk i Austevoll og Fitjar. Ut av drift i 1973
*Skjergardsruta med M/S ''Skjærgaard'' lagt ned.
*31. mai: HSDs M/S ''Eidfjord'' i gods- og passasjertrafikk i Austevoll og Fitjar. Ut av drift i 1973


;1969
;1969
*Hufthammar ferjekai opna
*Svein Arne Hevrøy oppretta [[Huftarøy Auto]]
*Svein Arne Hevrøy oppretta [[Huftarøy Auto]]


Linje 550: Linje 634:
*Ferjesambandet Bekkjarvik-Sandvikvåg oppretta
*Ferjesambandet Bekkjarvik-Sandvikvåg oppretta
*2. mai: [[Ready maskinstasjon A/S]] oppretta
*2. mai: [[Ready maskinstasjon A/S]] oppretta
*15. juni: [[Electro Automation Austevoll]] etablert
*15. juni: [[Electro Automation Austevoll]] etablert i Kolbeinsvik
*Austevoll norverkstad flytta i nybygg på Salthella


;1973
;1973
*Første snøggbåtrute, passasjer- og godsførande westamaran mellom Haugesund og Bergen i Ytre Austevoll, driven av HDS
*Første snøggbåtrute, passasjer- og godsførande westamaran mellom Haugesund og Bergen i Ytre Austevoll, driven av HDS
*Om sommaren sette HSD inn snøggbåten ''Tedno'' i indre lei
*Om sommaren sette HSD inn snøggbåten ''Tedno'' i indre lei
*[[Austevoll Notverkstad]] bygd på Salthella
*[[Storebø mekaniske verkstad]] etablert


;1974
;1974
Linje 573: Linje 658:
*Desember: Det nye [[Storekalsøy kapell]] vigsla
*Desember: Det nye [[Storekalsøy kapell]] vigsla
*[[Magnus Stangeland]] Sp ordførar 1976-1981
*[[Magnus Stangeland]] Sp ordførar 1976-1981
*Melaks ANS ble oppretta. Konsesjon for oppdrett av laks og aure
*31. des.: [[Austevoll bruselskap AS]] stifta


;1977
;1977
Linje 606: Linje 693:
;1981
;1981
*Austevoll utbyggingsselskap kontraherte dei to første supply-skipa saman med Austevoll Supply A/S (seinare DOF)
*Austevoll utbyggingsselskap kontraherte dei to første supply-skipa saman med Austevoll Supply A/S (seinare DOF)
*[[Austevoll møbel]] etablert
*[[Laco AS]] oppretta


;1982
;1982
*[[Knut K. Kalvenes]] H ordførar 1982-1985
*[[Knut K. Kalvenes]] H ordførar 1982-1985
*[[Austevoll musikkskule]] oppretta


;1983
;1983
Linje 625: Linje 715:
*[[Magnus Stangeland]] storingsrepresentant for Sp fram til 1997
*[[Magnus Stangeland]] storingsrepresentant for Sp fram til 1997
*[[A/S Scallop]] oppretta for å driva skjelltråling
*[[A/S Scallop]] oppretta for å driva skjelltråling
*[[Austevoll handverk- og industrilag]] stifta


;1986
;1986
Linje 634: Linje 725:
*Ferjerute mellom Austevoll og Sotra
*Ferjerute mellom Austevoll og Sotra
*[[Selbjørn fiskerisogelag]] stifta
*[[Selbjørn fiskerisogelag]] stifta
*[[Plan Consult AS]] oppretta


;1988
;1988
Linje 644: Linje 736:
*Folketalet 4167
*Folketalet 4167
*[[Inge Bjarne Storebø]] H ordførar 1990-2001
*[[Inge Bjarne Storebø]] H ordførar 1990-2001
*[[Hundvåkøy kyrkje]] (kapell) vigsla


;1991
;1991
*[[Austevoll Seafood ASA]] etablert
*Fjerde bind av Austevoll-soga kom ut: Tufteland, Johan (red.): Austevoll. Ættesoge III. Tidlegare Bekkjarvik kapellsokn. Utgjevar: Austevoll herad.
*Fjerde bind av Austevoll-soga kom ut: Tufteland, Johan (red.): Austevoll. Ættesoge III. Tidlegare Bekkjarvik kapellsokn. Utgjevar: Austevoll herad.
*1991: [[Selbjørn fiskerisogelag]] stifta.


;1992
;1992
Linje 656: Linje 751:
;1994
;1994
*Brødrene Birkelands ''Vima'' deltok som første austevollsbåt på kolmuletråling
*Brødrene Birkelands ''Vima'' deltok som første austevollsbåt på kolmuletråling
*[[Austevoll næringsråd]] stifta


;1995
;1995
Linje 667: Linje 763:
;1998
;1998
*14. november: [[Stolmabrua]] opna
*14. november: [[Stolmabrua]] opna
*[[Tippetue Arkitekter AS]] opna avdelingskontor i Austevoll
*[[P/R Troland Havfiske ANS]] etablert


;1999
;1999
*16. oktober: [[Bakkasundbrua]] opna
*16. oktober: [[Bakkasundbrua]] opna
*Utgraving av seks buplassar frå eldre steinalder til jernalder på Haugland. 14462 funn.


==Etter 2000==
==Etter 2000==
Linje 683: Linje 782:
;2006
;2006
*[[Sandtorv maskinservice]] oppretta
*[[Sandtorv maskinservice]] oppretta
*[[Arkitekt Melanie Bergeron AS]] etablert


;2007
;2007
*1. november: [[Bruprosjektet Huftarøy-Hundvåkøy]] opna
*17. november: [[Bruprosjektet Huftarøy-Hundvåkøy]] (Austevollsbrua) opna


;2008
;2008
Linje 693: Linje 793:
*[[Haveland Båtservice]] oppretta. Frå 2012 Austevoll Båtsenter
*[[Haveland Båtservice]] oppretta. Frå 2012 Austevoll Båtsenter
*[[Vinnes skule]] nedlagt
*[[Vinnes skule]] nedlagt
*Melaks ANS og Austevoll Fiskefarm AS fusjonerer og dannar selskapet [[Austevoll Melaks AS]]
*Austevoll notverkstad overtatt av [[Mørenot Austevoll AS]]
;2010
;2010
*Dronning Sonja avdukar bautaen Sildajento i Bekkjarvik
*Dronning Sonja avdukar bautaen Sildajento i Bekkjarvik
*[[Austevoll Mållag]] gjenoppretta


;2011
;2011
*Folketalet 4680
*Folketalet 4680
*Austevoll på fjerdeplass på næringslivstoppen i landet, rangert av NHO
*Austevoll på fjerdeplass på næringslivstoppen i landet, rangert av NHO
;2012
*Første nummer av [[Rakved frå Austevoll. Lokalhistorisk årsskrift]] utgjeve av [[Austevoll Mållag]].


;2013
;2013
*Ordførar [[Helge Andre Njåstad]] stortingsrepresentant for Frp
*Ordførar [[Helge Andre Njåstad]] stortingsrepresentant for Frp
*[[Renate Møgster Klepsvik]] Frp ordførar
*[[Renate Møgster Klepsvik]] Frp ordførar
*[[Austevoll Mållag]] gjenoppretta


;2014
;2014
*[[Austevoll historielag]] stifta
*[[Austevoll historielag]] stifta
;2015
*28. januar: Folketalet i kommunen: 5000.
*[[Ørjan Johannessen]] verdsmeister i kokkekunst - Bocuse d' Ors
;2016
*[[Austevoll fiskerihamn]] på Salthella stod ferdig
;2023
*Hotellet Beckerwyc opna


==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
*Asphaug, Arne (red.): ''Næringsvegane i Austevoll 1866-1890''. Sund kommune 1997, 128 s. ill. Digital versjon på Nettbiblioteket
*Avisene [[Aftenposten]], [[Bergensavisen]], [[Bergens Tidende]], [[Dagbladet]], [[Dagen (avis)|Dagen]], [[Gula Tidend]], [[Marsteinen (avis)|Marsteinen]], [[Morgenavisen]], [[Nationen]], [[Sunnhordland]]
*Dyngvold, Finn: ''Krigen og Austevoll''. Stord 1980
*Dyngvold, Finn: ''Krigen og Austevoll''. Stord 1980
*Dyngvold,Finn: «Posten skal fram. Spreidde glimt frå vår postsoge.» I  [[Marsteinen (avis)|Marsteinen]] 25. september 1986
*Dyngvold,Finn: «Posten skal fram. Spreidde glimt frå vår postsoge.» I  [[Marsteinen (avis)|Marsteinen]] 25. september 1986
*Dyngvold, Finn og Trond Hagenes: ''Eit lite øysamfunn i Den store krigen 1939-45''. Austevoll forlag AS. Storebø 2015
*Eide, Arne: ''Austevoll kyrkje gjennom tidene. Festskrift til hundreårsdagen 1891-1991''. Storebø 1991. 54 s. ill
*Eide, Arne: ''Austevoll kyrkje gjennom tidene. Festskrift til hundreårsdagen 1891-1991''. Storebø 1991. 54 s. ill
*Eide, Arne: ''Bekkjarvik kyrkje gjennom tidene. Festskrift til hundreårsdagen 1898-1998''. Storebø 1998. 79 s. ill
*Eide, Arne: ''Bekkjarvik kyrkje gjennom tidene. Festskrift til hundreårsdagen 1898-1998''. Storebø 1998. 79 s. ill
Linje 719: Linje 839:
*Folketeljingane frå 1769 til 2011
*Folketeljingane frå 1769 til 2011
*Gloppen, Helge: «Austevollingen var først med not». I ''Marsteinen'' 23. desember 1999.
*Gloppen, Helge: «Austevollingen var først med not». I ''Marsteinen'' 23. desember 1999.
*Halstensen, Inge: «Norsk sildefiske på havet 1885-2005.» (Skriven som ei orientering om ei utstilling av fiskbåtmodellar på Fiskerimessa i Trondheim i 2006.) Trykt i ''Fiskerisogekalender for Austevoll – 2007.''
*Halstensen, Inge: «Norsk sildefiske på havet 1885-2005.» (Skriven som ei orientering til ei utstilling av fiskbåtmodellar på Fiskerimessa i Trondheim i 2006.) Trykt i ''Fiskerisogekalender for Austevoll – 2007.''
*Halstensen, Inge m. fl.: ''Bekkjarvik – et kremmerleie gjennom 350 år. K. Halstensen A/S 1897-1997''. Bekkjarvik 1997. 190 s. ill
*Halstensen, Inge m. fl.: ''Bekkjarvik – et kremmerleie gjennom 350 år. K. Halstensen A/S 1897-1997''. Bekkjarvik 1997. 190 s. ill
*Halstensen, Inge m. fl. (red.): ''Austevoll.'' Bergen 1977. Upaginet. Ill
*Halstensen, Inge m. fl. (red.): ''Austevoll.'' Bergen 1977. Upaginet. Ill
*Haugland, Karl Johan: ''Hal’an kara. Brødrene Birkeland fiskebåtrederi.'' Storebø 2008. 209 s. ill.
*Haugland, Karl Johan: ''Hal’an kara. Brødrene Birkeland fiskebåtrederi.'' Storebø 2008. 209 s. ill.
*Haugland, Karl Johan: ''Hufthamartunet''. Upaginert hefte
*Haugland, Karl Johan: ''Hufthamartunet''. Upaginert hefte
*Helland, Amund: ''Topografisk-historisk-statistisk beskrivelse over Søndre Bergenhus amt. Norges land og folk, bind 12''. Kristiania 1896. (Om Austevoll s. 416-433)
*[[Amund Theodor Helland|Helland, Amund]]: ''Topografisk-historisk-statistisk beskrivelse over Søndre Bergenhus amt. [[Norges land og folk]], bind 12''. Kristiania 1896. (Om Austevoll s. 416-433)
*Hovland, Kari Shetelig: «Makrelldorgefisket 1884-1914». I ''Sjøfartshistorisk årbok 1985''. Bergen 1986
*Hovland, Kari Shetelig: «Makrelldorgefisket 1884-1914». I ''Sjøfartshistorisk årbok 1985''. Bergen 1986
*Hovland, Kari Shetelig: ''Norske islandsfiskere på havet.'' Bergen-Oslo-Stavanger-Tromsø 1985
*Hovland, Kari Shetelig: ''Norske islandsfiskere på havet.'' Bergen-Oslo-Stavanger-Tromsø 1985
Linje 734: Linje 854:
*Kalve, Peder: «Samferdselssektoren i gamal og nyare tid.» I ''Marsteinen'' 25. september 1986
*Kalve, Peder: «Samferdselssektoren i gamal og nyare tid.» I ''Marsteinen'' 25. september 1986
*[[Marsteinen (avis)|Lokalavisa Marsteinen]]
*[[Marsteinen (avis)|Lokalavisa Marsteinen]]
*Magnussen, Kristin (red.): ''Austevoll''. Utg. av Austevoll Næringsråd 2007. 40 s. ill.
*Magnussen, Kristin m. fl. (red): ''Fiskarfagskulen i Austevoll 25 år.'' Utg. av Fiskarfagskulen i Austevoll 2003, 35 s. ill
*Magnussen, Kristin m. fl. (red): ''Fiskarfagskulen i Austevoll 25 år.'' Utg. av Fiskarfagskulen i Austevoll 2003, 35 s. ill
*Magnussen, Kristin (red.): ''Austevoll''. Utg. av Austevoll Næringsråd 2007. 40 s. ill.
*Magnussen, Kristin (red.): ''På butikken fekk me alt. Om handelsstader, landhandlarar og butikkar i Austevoll''. Utgitt av Austevoll historielag 2018. 105 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
*[http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=71&filnamn=1701sba&gardpostnr=15480#nedre Manntalet 1701 for Søndre Bergenhus amt]
*Møgster, Harry og Eilert Munch Lund: ''Eventyret Austevoll - et sildeconvalley''. Bergen 2016. 265 s.
*''Norsk Fiskeritidende''. (http://catalog.hathitrust.org/Record/010308092)  Utgjeve av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme i tidsrommet 1882-1930
*''Norsk Fiskeritidende''. (http://catalog.hathitrust.org/Record/010308092)  Utgjeve av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme i tidsrommet 1882-1930
*Stangeland, Magnus: «Det norske sildefiske ved Island.» I ''Fiskerisogekalender for Austevoll – 1996''.
*Stangeland, Magnus: «Det norske sildefiske ved Island.» I ''Fiskerisogekalender for Austevoll – 1996''.
Linje 742: Linje 865:
*Stautland, Brynjar: ''Frå klondyke til katastrofe. Vestlandsk sildefiske på Island.'' Oslo 2002
*Stautland, Brynjar: ''Frå klondyke til katastrofe. Vestlandsk sildefiske på Island.'' Oslo 2002
*Sydnes, Kristoffer: «Sunnhordlandstunet» (Om Stolmastova s. 4-5). I ''Sunnhordland Folkemuseum og Sogelag. Ei utgreiding med vegvisar.'' Særprent av tidsskriftet Sunnhordland 1951.
*Sydnes, Kristoffer: «Sunnhordlandstunet» (Om Stolmastova s. 4-5). I ''Sunnhordland Folkemuseum og Sogelag. Ei utgreiding med vegvisar.'' Særprent av tidsskriftet Sunnhordland 1951.
*Sætherskar, Johs.: ''Det norske næringsliv. Hordaland fylke''. Bergen 1952. S. 491-500.
*Tufteland, Johan (red.): ''Møkster sokn. Gard og ætt I.'' Austevoll 1978. 722 s.
*Tufteland, Johan (red.): ''Møkster sokn. Gard og ætt I.'' Austevoll 1978. 722 s.
*Tufteland, Johan (red.): ''Austevoll sokn. Gard og ætt II.'' Austevoll 1981. 752 s.
*Tufteland, Johan (red.): ''Austevoll sokn. Gard og ætt II.'' Austevoll 1981. 752 s.
Linje 750: Linje 874:
*Våge, Nils Steinar: «Frå sild til Supply. Næringsutvikling i Austevoll kommune frå omkring 1950 til 2012». I ''Lokalhistorisk magasin'' nr. 1, 2012. Sjå óg http://www.lokalhistorie.no/lm/LM112.pdf
*Våge, Nils Steinar: «Frå sild til Supply. Næringsutvikling i Austevoll kommune frå omkring 1950 til 2012». I ''Lokalhistorisk magasin'' nr. 1, 2012. Sjå óg http://www.lokalhistorie.no/lm/LM112.pdf
*Våge, Nils Steinar: «Eit brotstykke av Stolmavegen si historie.» I ''Frå ferje til bru''. Stolmen 1998
*Våge, Nils Steinar: «Eit brotstykke av Stolmavegen si historie.» I ''Frå ferje til bru''. Stolmen 1998
*Våge, Nils Steinar: "Stolmavågen - frå 1500-talet til omkring 1900" I ''Rakved frå Austevoll. Lokalhistorisk årsskrift 2021'', s.28-33.
*Våge, Nils Steinar: «Stolmavågen si historie – frå omkring 1900 til 1960-åra». I ''Rakved frå Austevoll. Lokalhistorisk årsskrift 2022'', s.18-29.
*Våge, Nils Steinar: «Til havs med robåt og snøre». I ''Fiskerisogekalender for Austevoll - 2013''
*Våge, Nils Steinar: «Til havs med robåt og snøre». I ''Fiskerisogekalender for Austevoll - 2013''
*Wikander, Johan Anton: «Kompassrosen på Nautøy i Bakkasund». I ''Sjøfartshistorisk årbok 1997''.
*Wikander, Johan Anton: «Kompassrosen på Nautøy i Bakkasund». I ''Sjøfartshistorisk årbok 1997''.


[[Kategori: Austevoll kommune]]
[[Kategori:Austevoll kommune]]
[[Kategori: Årstallslister]]
[[Kategori:Årstallslister]]
{{nn}}
{{Ikke F-merking}}

Nåværende revisjon fra 2. mar. 2024 kl. 06:29

Kommunevåpenet

Årstalslista for Austevoll er under arbeid. Innhaldet gjev ei oversikt over sentrale hendingar, stader, personar, verksemder og anna i kommunen frå dei eldste tider og fram til i dag. Lista er ikkje fullstendig, og ho vil bli supplert og vidareført. Årstalslista vil dessutan få ei ny utforming med bilde, kart, statistikk, avisutdrag og anna som kan illustrera innhaldet. Meininga er at det med grunnlag i lista, skal skrivast artiklar som utdjupar det som er nemnt her. Bakgrunnsstoff til artiklane kan ein mellom anna finna i bibliografien til Austevoll. Til saman vil dei leksikale opplysningane og artiklane utgjera eit nettbasert oppslagsverk om kommunen si historie. Årstalslista er plassert på Austevoll kommune si forside.

Forslag til endringar, tillegg, utbygging m.m. er velkomne.


Førhistorisk tid

  • Det er gjort 10 000 år gamle ulike lausfunn på fleire av øyane
  • Gravhaugar frå steinalder, bronsealder, jernalder og vikingtid registrerte
  • Tre svært fint utforma steinøkser frå midten av steinalderen, ca. 4000 f. Kr., funnen på Kalvenes på Selbjørn. Øksene er truleg lagde i myra som offergåve
  • 30 plassar med steinalderfunn på Stolmen
  • 10 000 år gamle buplassar på Stolmen
  • Utgraving av fem buplassar i 1999 på Haugland på Huftarøy og ein på Storholmen der vegtraseen til Austevoll-bruene går. Tuftene er frå eldre steinalder til jernalder. Funnlista finn du her
  • Gravrøys frå bronsealderen på Kongsarfjellet på Selbjørn
  • Fleire gravrøyser frå yngre steinalder eller tidleg bronsealder og bygdeborg frå folkevandringstidaMøkster
  • Steinsirkel på Blænes på Huftarøy datert til jernalder
  • 18 meter lang langrøys frå bronsealder ved Solesvik på Huftarøy
  • Rundrøys med ein diameter på 10 meter frå bronsealder ved Solesvik på Huftarøy
  • To klebersteinsskåler frå høvesvis eldre og yngre jernalder funnen på Valhammar på Stolmen
  • Klebersteinsbrot fleire stader på Lunnøy og Stolmen (Grotkloven)
  • Kvinnegrav frå vikingtida (750-1030) på Toranger på Hundvåkøy opna i 1910. Funn av vevskei, sauesaks, sigd, nøkkel, oval bronsespenne, snellehjul, ljåsteinar, vevlodd og reiskapar av kvalbeinrestar
  • Tre sigdar frå yngre jernalder funnen i ei myr på Storebø på Haftarøy. Truleg offergåve
  • Vikingtidsgarvhaug opna på Hufthammar på Huftarøy i 1958 av arkeolog frå Bergens Museum

Middelalderen

Mellom 1108 og 1111
1100-/1200-talet
1220
1240
1300-talet
1360

1500-talet

1500-talet
1510-1520
Altarskåpet i Sandtorv stavkyrkje laga i Nederland
1519
Tiendepengeskatten innført. Dei fleste navnegardane i Austevoll betalte denne skatten
1563
  • Jens Stoelsundt dreiv handel og utrustning av skip i Stolmevågen
1590
  • Slutten av 1500-talet: Hollandske skuter kjøpte hummar og laks i Stolmavågen. Hollendarane lærte fiskarane på dei ytre øyane å fiska hummar og krabbe med teiner.

1600-talet

  • Bergenske borgarar dreiv fiske- og hummarhandel med hollandske, engelske og skotske skuter i Stolmavågen.
  • Bergensborgaren Didrich Messing (fødd 1615, død ca. 1690) slo seg ned på Våge på Stolmen og dreiv jordbruk, gjestgiveri, kremmarhandel og ein omfattande fiske- og hummarhandel med hollendarar, skottar og engelskmenn i Stolmavågen.
  • Røykstove bygd på Hufthamar, i 2014 restaurert bygning på Hufthamartunet
1626
  • Kvalvåg var fiskevær med handel og gjestgjeveri
1626
  • Kremmarhandel, gjestgiveri og kipparstove i Stolmevågen
1630-åra
1634
1635
  • Kyrkja på Sandtorv flytt til Hundvåkøy
1645/1646
1650 (ca.)
1668
  • Kremmarsete og skjenkjestove på Bakkasund (Nautøya)
  • Kremmarhandel i Klepsvik
  • Kremmarsete på Salthella
1693

1700-talet

1701
1703
  • Austevollfiskarar innblanda i strid om et nytt fiskeagn
1720
  • 29. april: Norsk losvesen oppretta. Losstasjonar på Stolmen, Møkster og Kalve
1723
1740 (ca.)
1745 (ca.)
  • Kompassrose med ein diameter på 56 cm hogd inn i fjell på Nautøy ved Storekalsøy. Nytta som hjelp i kystnavigasjonen, for losane, for gjestgjevaren på øya og inngjekk under Napoleonskrigane i den optiske telegrafen.
1760
  • Krohald og gjestgjeveri i Bakkasund
1765
  • Rasmus Johannesen Uglenes/Sandtorv omgangsskulelærar i Austevoll sokn
1769
  • Folketalet 1265
1770-åra
  • Stolmarane begynte med brugdefangst. Dreiv dette fisket til omkring 1900.
  • Thor Larsen Backe (f. 1739) fann den gode fiskeplassen, som vart kalla Torsnubb, vest for Storekalsøy. For dette fekk han diplom og sølvkrus frå Kong Christian VII.
1778
  • Sørvik på Stolmen vart skattelagt kastevåg med 5 riksdalar
1791

1800-1850

1801
  • Folketalet 1592
Ufredsåra 1807-1814
  • Mange losar og fiskarar frå Austevoll tekne til fange av engelske krigsskip. Fleire sat i fengsel (i prisonen) i England i opp til fem år
  • Optisk telegraf eller signalflaggstasjonar, som eit ledd i kystforsvaret, oppretta på Stolmen, Litlekalsøy, Møkster, Horgo og Storekalsøy.
1808
  • Stor- og vårsilda kom igjen etter å ha vore borte i nærmare 40 år.
1815
  • Folketalet 1574
1820-åra
  • Store sildeinnsig og mange store landnotsteng i Austevoll
1825
  • Folketalet 1770
1835
  • Folketalet 2101
1836
1837
  • Sund og Austevoll oppretta som kommune. Kommunen hadde fire sokn: Sund (hovudsokn), Fjell, Austevoll og Møkster
1845
  • Folketalet 2222
1846
  • Første moderne kilenot (laksenot) med botn teken i bruk på Stolmen. Rasmus Brandesund frå Bømlo lærte stolmarane å bruka denne nottypen som avløyste varpenota/sitjenota.
1849

1850-1900

1858
  • Dei første notlaga til Island på prøvefiske etter sild utrusta frå Bergen og Ålesund. A. A. Hille frå Austevoll leia notlaga.
1855
  • Folketalet 2493
1860-åra
  • Ishus på 325 kvm reist i Stolmavågen av Handelshuset Samuel R. Groom & Sønn frå Stavanger.
1865
  • Første fastskule på Stolmen i bruk
  • Folketalet 2698
1867
1868
1870
1874
1875
  • Folketalet 2856
1876
1877
1879
  • Ny skule på Stolmen
1879-1885
  • Den første perioden med drivgarnsfiske på Island. Fleire båtar frå Austevoll deltok
1880
1881
1882
1883
  • Landhandlar, dampskipsekspeditør og krigsfange Abelone Møgster fødd. Døydde i 1975.
1886
  • Austevoll eigen kommune, skild ut frå Sund
  • Ole Strømme (1856-1940) første ordførar frå 1886-1901
1887
1888
  • Jan Pettersen (1863-1914) kjøpte handelsstaden Kvalvåg
  • Austevoll residerande kapellani
1890
1891
  • Austevoll kyrkje på Storebø stod ferdig. Gamlekyrkja på Hundvåkøy seld på auksjon
  • Landhandel oppretta i Kvalvåg av Jan Pettersen. Leverte proviant til fiskeflåten.
  • Peder Halvorsen Kleppe opna landhandel på Bakholmen.
1892
1893
  • Hippen Landhandel på Storebø oppretta som filial av Jan Pettersen frå Kvalvåg. Overtatt av Olai H. Storebø. Landhandel i 1914, og seinare av Wilhelm Notnæs.
  • Hippen Landhandel på Bahus på Storekalsøy oppretta som filial av Jan Pettersen frå Kvalvåg. Overtatt av Arne Kalve i 1916.
1894
1895
1896
1897
  • Olaf Halstensen kjøpte handels- og gjestgjevarstaden Bekkjarvik.
  • Ole og Karina Halstensen oppretta Bekkjarvik landhandel.
1898
  • 1. oktober: Torangsvåg postopneri etablert. Nedlagt ?
  • 1. Oktober: Vinnesvåg postopneri etablert. Nedlagt ?
  • Bekkjarvik kapell stod ferdig
  • Knut Taranger oppretta assortert landhandel i Torangsvåg. Nils Leknessund overtok butikken i 1928. Nedlagt 1991. Torangsvåg handel oppretta som eit aksjeselskap i 1991, men vart nedlagt 2006.
  • Anders Larsen Rostøen opna landhandel på Rostøy. Overtatt av sonen Lars i 1927. Utvida med proviant til fiskeflåten og bunkringsanlegg.
  • Vågholmen fyrlykt i drift.
1899

1900-1950

1900
  • Frå (ca.) 1900: Dei første Austevoll-skutene deltok i torskefiske og drivgarnsfiske etter sild på Island.
1901
  • Skulehus på Gauksheim
  • Korsfjorden Felleslosing skipa
  • Sju telegrafstasjonar oppretta i kommunen: På Hundvåkøy, Møkster, Selbjørn, Stolmen, Storebø, Storekalsøy og Søreide.
1902
1903
  • Utprøving av snurpenot i sildefisket på Island
  • Hevrøy skule i bruk
  • Det første ungdomshuset i kommunen stod ferdig på Stolmen
  • Landhandel oppretta i Krosshamn. Handelen flytt til Sandtorv 1948
1904
  • Landhandel oppretta i Torangsvågen av Marie Taranger. Nedlagt i 1930-åra
1905
  • Nils Vinnes oppretta Klippen Landhandel i Vinnesvåg. Nedlagt 1939
1907
1908
  • Kristian Heiberg Christophersen oppretta landhandel i Tuftevika på Rabben
  • L. O. Waage. Landhandel oppretta på Stolmen. I 1932 overtatt av Elfryda Waage under namnet L. O. Waages Enke. Landhandel. Nedlagt i 1953
  • Sigurd Heiberg Christophersen opna bakeri i Tuftevika på Rabben
1909
1910
1912
1913
1914
1915
  • 15. januar 1915: Eido brevhus opna. Nedlagt 1. mai 1964
  • 15. januar: Kolbeinshamn brevhus opna. Nedlagt 1. mai 1964
  • Første landpostrute opna: Storebø-Austre Storebøvågen-Kolbeinshamn-Haukanes-Eido
  • Austevoll eige legedistrikt
  • T. O. Fagerbakke. Landhandel oppretta i Fagerbakkevågen. Avvikla på 1950-talet. Skipsproviant, sildesalteri, omsetning av fisk, hummer og krabbe
  • Hans Olai Olsen Salthellen opna landhandel på Salthella. Nedlagt 1916
1916
  • M/S Falken den første dampdrivne snurparen i kommunen
  • Arne Kalve. Landhandel kjøpte handelsstaden Bahus på Bakkasund av Jan Pettersen frå Stolmen. Dreiv assortert landhandel, sildesalteri, selde kol og bunkers og utstyr til fiskeflåten.
  • Toranger slipp og mekanisk verksted oppretta i Torangsvåg under namnet Austevoll Mekaniske Verksted
  • 1. september 1916: Salthella brevhus og postopneri oppretta. Postopneri frå 1. oktober 1919. Nedlagt 1. mai 1969
1918-1919
1919
1920
1921
1922
  • Landhandel oppretta på Austevollshella av Olai Østervold. Nedlagt 2008.
  • Første statstilskot til vegar i Austevoll
1923
  • Drøna skule i bruk
  • Nils N. Aarland overtok landhandelen i Kvalvåg etter Jan Pettersen
1924
1925
1926
1927
1928
1929
  • Vinnes skulekrins vedtok språkskifte frå bokmål til nynorsk
  • Vestbø Ass. Landhandel opna på Storebø av Nils Olai Nilsen. Leverte proviant til fiskeflåten
1930
  • Folketalet 3559
  • Skjergardsruta mellom Hjellestad og Austevoll kom i gong med gods- og passasjerbåten M/S Falken.
1931
1932
1933
1934
1935
  • Storebø skulekrins vedtok språkskifte frå bokmål til nynorsk
  • Magnus Larsen ordførar 1935-1937
1936
  • Drivenes, Gauksheim og Trolandshamar skulekrinsar vedtok språkskifte frå bokmål til nynorsk
  • J. Taranger skipsrederi og agentur oppretta i Torangsvåg.
1937
  • Drøna skulekrins vedtok språkskifte frå bokmål til nynorsk
  • Ny skulebygning på Stolmen
  • Regjeringsforbod mot å bruka motor i berre ein av notbåtane/dorryane. Forbodet oppheva 1943 etter sterkt press frå notfiskarane.
  • Klepsviks Barkeri A/S oppretta av Hellemann Klepsvik på Storekalsøy. Barking, nothenging, reparasjon og montering av nøter
  • J. Taranger. Skipsrederi oppretta på Torangsvåg. Handel, bergingsverksemd, sildesalteri. Rutebåtekspedisjon
  • Ingvald Tveit opna assortert landhandel i Heimark
1938
  • Kolbeinsvik skulekrins vedtok språkskifte frå bokmål til nynorsk
  • 15. mai: Kalve brevhus opna. Nedlagt 1. april 1967
  • Det store sildekastet på Sørvik på Stolmen, 12 000 hektoliter stengd med landnot
  • Salomon O. Fagerbakke ordførar 1938-1945
1939
  • Hevrøy, Horgo, Selbjørn, Storekalsøy og Sandtorv skulekrinsar vedtok språkskifte frå bokmål til nynorsk
  • Den nybygde gods- og passasjerbåten M/S Skjærgaard vart sett inn i ruta mellom Hjellestad og Austevoll. Båten var bygd i Forlandsvåg i Sund kommune, og i 1943 ferdig ombygd og forlengd i Sagvåg på Stord. Båt og mannskap blei overtatt av tyskarane og var i tysk teneste resten av krigen.
  • Kvalvåg Landhandel A/S oppretta av Nils Aarland. Seinare overteken av Herlaug Aarland
1940-1945
  • Olav Drønen (f. 1914) dreiv motstandskamp under heile krigen frå mai 1940.
  • Johannes Kalve (1919-20??) med i Shetlandsgjengen frå 1942. Kalve hadde 41 turar med torpedobåten mellom Norge og Shetland. I tillegg fleire turar med fiskebåtar. Høgt dekorert.
  • Anders Merkesdal (f. 1917) frå Kolbeinsvik. Merkesdal hadde 59 turar mellom Norge og Storbritannia frå 1942, dei fleste med motortorpedobåt. Var med i Shetlandsgjengen
  • Abelone Møgster (1883-1974) arrestert 25. juni 1942 og sendt til Tyskland for motstandsarbeid på Møkster.
  • Lars Rostøen (f. 1902) og kona Birgitte Rostøen dreiv motstandsarbeid 1941-1942. Lars arrestert 1942 og sat i Sachenhausen til 1945.
  • Torkjell Rostøen (f. 1917) frå Rostøy, befalsutdanning frå England, med i kommandostyrke som dreiv sabotasje mot tyske anlegg i Norge, mellom anna Sagvågraidet
  • Øyvind Skåtun frå Storebø oppretta illegal lyttestasjon på Loddo ( i Skåtunshola) saman med bergensaren Per Johannessen
  • Trygve Thorsen (f, 1915) frå Storekalsøy med i dei innleiande kampane i aprildagane 1940
  • M/K Sjølyst gjekk fleire turar med flyktningar mellom Shetland og Austevoll
  • 17. mai 1940: Per Klepsvik frå Storekalsøy rodde ein 15 fots oselvar til Skotland saman med Johannes Baldersheim frå Bømlo. Turen tok fire døgn og sju timar
  • 8. juni 1940: Dei første tyskarane kom til Stolmen for å setja i gong bygging av radarar
  • 21. august 1941: M/B Kolbjørn til Orknøyane med ni austevollingar om bord
  • Januar 1942: Nordlys frå Fitjar til Skotland med austevollingar som leiarar i marinens teneste
  • 26. april 1942: M/B Sjø med fire flyktningar frå Austevoll til Storbritannia
  • 21. september 1941: M/S Sjølivet frakta 17 personar til Shetland.
  • 23. september 1941: M/S Sund I frakta 24 personar til Orknøyane.
  • Frå 1942: Motstandsreir på Drøna.
  • 1942: Ubåtjagarane/torpedobåtane Hitra, Vigra og Hessa kom frå USA. Jagarane gjorde 109 turar over Nordsjøen utan tap. Mange austevollingar mannskap på båtane. Utførte fleire oppdrag i Austevoll.
  • Jula 1943: Kong Haakon 7. fekk juletre frå Hestavika i Austevoll. Frakta til England med torpedobåten Hitra
  • 4. juni 1944: M/K Njaal til Shetland. Fleire turar over Nordsjøen
  • 7. Mars 1945: M/S Havøy frå Stolmen til Shetland med sju personar om bord
  • 11. april 1945: M/S Heimly frå Storekalsøy til Shetland. Sju ettersøkte bergensarar ombord
  • 21. april 1941: Engelsk fly skote ned under luftkamp over Austevoll. Vraket og tre døde flygarar funne på Drøna
  • Tyske lyttestasjonar på Stolmen. Store anlegg med opp til 600 tyskarar på øya
  • Motstansgruppa Eksport- og importgruppe Milorg Bergen og omland heldt til i Tuftevika på Selbjørn. Organisert frå Bergen. Stod for transport av personar til Shetland, våpen og anna krigsmateriell tilbake.
1941
1942
  • 2. klasse kystskipperskule på Selbjørn
1943
1944
1946
1947
  • Haugesund Dampskipsselskaps M/S Landanes i rutetrafikk Stavanger-Bergen gjennom ytre lei i Austevoll. I opplag frå 4. mai 1964
1948
1949
  • Kvalvåg landhandel overtatt av Herlaug Aarland
  • Aslaug Berntsen opna landhandel på Litlekalsøy

1950-2000

1950-åra
  • Kontor på Salthella for innmelding av vårsild
  • Sildemottak i Bekkjarvik og Åsakummen på Rabben
  • Dei første hesteslåmaskinane i bruk
1950
  • Folketalet 3916
  • Austevoll fekk distriktslege med bustad på Selbjørn. Emil Moe den første.
1951
1952
  • Fugløy fråflytt
  • 1952: Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD) leigde rutebåten M/S Skjærgaard i den såkalla Stolmaruta.
1953
1955-1957
  • 2. klasse kystskipperskule på Stolmen
1955
  • 8. mars: bedehus på Selbjørn
1957-1964
1957
  • 27. august: Storebø grendahus teke i bruk
1958
1958-1962
  • Dei fleste småbruka lagt ned
1960
1961
1962

1952 (?): Thomas Jacobsen opna landhandel i Fagerbakke. Overtatt av Johannes Tøkje i 1960. Nedlagt 2022

1963
  • M/S Drivenes første snurpar i Austevoll utstyrt med kraftblokk og ringnot
  • 19. desember: Austevoll tok i bruk nytt heradshus
1964
  • 1. januar: Søre Selbjørn (Gnr. 66-70) og Søre Huftarøy (Gnr. 59-65) under Austevoll. Tilhøyrde tidlegare Fitjar
  • HDSs M/S Tonjer i passasjer- og rutetrafikk mellom Haugesund og Bergen gjennom Austevoll ytre lei. Reservebåt frå 1968
  • Ringnotfiske etter sild og makrell begynte i Nordsjøen
1965
1966
1967
  • Første HSD-bussrutene oppretta på Huftarøy
  • Huftar idrettslag stifta. Skifte namn til Austevoll idrettsklubb 11. juni 1992
  • Austevoll flest ringnotsnurparar i landet. 10 % av den norske ringnotflåten, 39 til saman
1968-1972
  • Kombinasjonen småbruk-fiske med nokre få unntak borte
1968
  • Ferjesambandet omgjort til ferjerute frå Halhjem
  • Skjergardsruta med M/S Skjærgaard lagt ned.
  • 31. mai: HSDs M/S Eidfjord i gods- og passasjertrafikk i Austevoll og Fitjar. Ut av drift i 1973
1969
1970
1971
1972
1973
  • Første snøggbåtrute, passasjer- og godsførande westamaran mellom Haugesund og Bergen i Ytre Austevoll, driven av HDS
  • Om sommaren sette HSD inn snøggbåten Tedno i indre lei
  • Storebø mekaniske verkstad etablert
1974
  • Skulen og kyrkja på Storekalsøy brann ned
1975
  • Njål Møgsters fabrikksnurpar Møksterfjord den første av dette slaget i landet
  • A/S Austevoll Fiskeindustri i drift
  • A/S Austevoll ferjeselskap oppretta
  • Ferjerutene Kvaløy-Barmen og Stolmen-Salthella oppretta
  • Fastlandssmbandet sin nye ferjestopp på Krokeide
  • Ringnotsnurparen Wimi frå Stolmen redda 108 passasjerar frå den havarerte snøggbåten Sleipner nord for Haugesund. Mannskapet på Wimi tildelt Carnegies heltemedalje
1976
1977
1978
1979
1980-åra
1980
  • Folketalet 3929
  • 11. februar: Selbjørnbrua opna
  • 1. mai: Westamaranen Haugesund omdøypt til Tjelden og samordna snøggbåtruta i Austevoll og Sunnhordland
  • Nynorsk liturgi innført i kyrkja
  • Sjøtroll AS oppretta
1981
  • Austevoll utbyggingsselskap kontraherte dei to første supply-skipa saman med Austevoll Supply A/S (seinare DOF)
  • Austevoll møbel etablert
  • Laco AS oppretta
1982
1983
1984
  • District Offshore (DOF) etablert
  • North Sea Shipping AS oppretta
  • Andre bind avAustevoll-soga kom ut: Tufteland, Johan (red.): Austevoll gard og ætt II. Austevoll sokn. Utgjevar: Austevoll herad.
  • 10 000 år gamle steinalderfunn gjort på Stolmen
  • Oljekatastrofe i Nordsjøen kledde strendene i Austevoll med råolje. Oppreinskingsaksjon.
  • Kommunevåpenet i Austevoll godkjent: fire sølvsild på skrå oppover mot venstre mot ein blå bakgrunn.
  • Blænes Bygg A/S oppretta. I 2014 Byggeriet.
1985
1986
  • Tredje bind av Austevoll kultursoge kom ut: Tufteland, Johan, Jørgen Solbakken, Salomon Fagerbakke: Austevollsoga. Kultursoge I. Utgjevar: Austevoll herad.
  • Hallvard Møgster Krf ordførar 1986-1989
1987
1988
  • 16. desember: Austevoll fiskarlag stifta. Var ei samanslåing av fiskarlaga på Hundvåkøy, Huftarøy og Selbjørn. Seinare kom fiskarlaga på Stolmen (1990), Litlekalsøy (1994) og Storekalsøy (2000) med
1989
1990
1991
1992
1993
  • Siste brislingbruk avvikla
1994
1995
1996
1998
1999
  • 16. oktober: Bakkasundbrua opna
  • Utgraving av seks buplassar frå eldre steinalder til jernalder på Haugland. 14462 funn.

Etter 2000

2001
2003
2006
2007
2008
2009
2010
  • Dronning Sonja avdukar bautaen Sildajento i Bekkjarvik
  • Austevoll Mållag gjenoppretta
2011
  • Folketalet 4680
  • Austevoll på fjerdeplass på næringslivstoppen i landet, rangert av NHO
2012
2013
2014
2015
  • 28. januar: Folketalet i kommunen: 5000.
  • Ørjan Johannessen verdsmeister i kokkekunst - Bocuse d' Ors
2016
2023
  • Hotellet Beckerwyc opna


Kjelder og litteratur

  • Asphaug, Arne (red.): Næringsvegane i Austevoll 1866-1890. Sund kommune 1997, 128 s. ill. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Avisene Aftenposten, Bergensavisen, Bergens Tidende, Dagbladet, Dagen, Gula Tidend, Marsteinen, Morgenavisen, Nationen, Sunnhordland
  • Dyngvold, Finn: Krigen og Austevoll. Stord 1980
  • Dyngvold,Finn: «Posten skal fram. Spreidde glimt frå vår postsoge.» I Marsteinen 25. september 1986
  • Dyngvold, Finn og Trond Hagenes: Eit lite øysamfunn i Den store krigen 1939-45. Austevoll forlag AS. Storebø 2015
  • Eide, Arne: Austevoll kyrkje gjennom tidene. Festskrift til hundreårsdagen 1891-1991. Storebø 1991. 54 s. ill
  • Eide, Arne: Bekkjarvik kyrkje gjennom tidene. Festskrift til hundreårsdagen 1898-1998. Storebø 1998. 79 s. ill
  • Eide, Arne: Møkster kyrkje gjennom tidene. Festskrift til hundreårsdagen 1892-1992. Storebø 1992. Storebø 1992. 83. s. ill
  • Ellingsve, Eli J.: Finn et fyr, Tapir Akademisk forlag, 2009
  • Ertresvaag, Egil: Strilesoga. Nord- og Midthordland gjennom tidene. Frå 1914 til i dag. Bind 5. Bergen 2001.
  • Fiskerisogekalender for Austevoll. Utg. av Selbjørn fiskerisogelag. 1995-2014
  • Folketeljingane frå 1769 til 2011
  • Gloppen, Helge: «Austevollingen var først med not». I Marsteinen 23. desember 1999.
  • Halstensen, Inge: «Norsk sildefiske på havet 1885-2005.» (Skriven som ei orientering til ei utstilling av fiskbåtmodellar på Fiskerimessa i Trondheim i 2006.) Trykt i Fiskerisogekalender for Austevoll – 2007.
  • Halstensen, Inge m. fl.: Bekkjarvik – et kremmerleie gjennom 350 år. K. Halstensen A/S 1897-1997. Bekkjarvik 1997. 190 s. ill
  • Halstensen, Inge m. fl. (red.): Austevoll. Bergen 1977. Upaginet. Ill
  • Haugland, Karl Johan: Hal’an kara. Brødrene Birkeland fiskebåtrederi. Storebø 2008. 209 s. ill.
  • Haugland, Karl Johan: Hufthamartunet. Upaginert hefte
  • Helland, Amund: Topografisk-historisk-statistisk beskrivelse over Søndre Bergenhus amt. Norges land og folk, bind 12. Kristiania 1896. (Om Austevoll s. 416-433)
  • Hovland, Kari Shetelig: «Makrelldorgefisket 1884-1914». I Sjøfartshistorisk årbok 1985. Bergen 1986
  • Hovland, Kari Shetelig: Norske islandsfiskere på havet. Bergen-Oslo-Stavanger-Tromsø 1985
  • Hovland, Kari Shetelig: Norske seilskuter på islandsfiske. Bergen - Oslo - Trømsø 1980
  • Høibo, Roy Annar: Jordbruk og fiske i Austevoll 1890-1920. Bergen 1977. Magisteravhandling i etnologi.
  • Høibo, Roy: «Jordbruk og fiske i Austevoll 1890-1920.» I Dugnad. Tidsskrift for etnologi, nr. 2 1977, s. 17-31.
  • Johansen, Karl-Egil: Men der leikade fisk nedi kavet. Fiskarsoga for Hordaland 1920-1990. Eide. Bergen 1989.
  • Kalve, Hallvard: «Losvesenet.» I Austevollsoga. Kultursoge I 1986, s. 426-450
  • Kalve, Peder: «Samferdselssektoren i gamal og nyare tid.» I Marsteinen 25. september 1986
  • Lokalavisa Marsteinen
  • Magnussen, Kristin (red.): Austevoll. Utg. av Austevoll Næringsråd 2007. 40 s. ill.
  • Magnussen, Kristin m. fl. (red): Fiskarfagskulen i Austevoll 25 år. Utg. av Fiskarfagskulen i Austevoll 2003, 35 s. ill
  • Magnussen, Kristin (red.): På butikken fekk me alt. Om handelsstader, landhandlarar og butikkar i Austevoll. Utgitt av Austevoll historielag 2018. 105 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Manntalet 1701 for Søndre Bergenhus amt
  • Møgster, Harry og Eilert Munch Lund: Eventyret Austevoll - et sildeconvalley. Bergen 2016. 265 s.
  • Norsk Fiskeritidende. (http://catalog.hathitrust.org/Record/010308092) Utgjeve av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme i tidsrommet 1882-1930
  • Stangeland, Magnus: «Det norske sildefiske ved Island.» I Fiskerisogekalender for Austevoll – 1996.
  • Stangeland, Oddvar: Litt om Sørvik og slekta Stangeland. Austevoll 2001. 215 s. ill
  • Stangeland, Oddvar og Truls Grung: The Happy Ship. DOF gjennom 25 år. 1981 – 2006. Bergen 2006. 206 s.
  • Stautland, Brynjar: Frå klondyke til katastrofe. Vestlandsk sildefiske på Island. Oslo 2002
  • Sydnes, Kristoffer: «Sunnhordlandstunet» (Om Stolmastova s. 4-5). I Sunnhordland Folkemuseum og Sogelag. Ei utgreiding med vegvisar. Særprent av tidsskriftet Sunnhordland 1951.
  • Sætherskar, Johs.: Det norske næringsliv. Hordaland fylke. Bergen 1952. S. 491-500.
  • Tufteland, Johan (red.): Møkster sokn. Gard og ætt I. Austevoll 1978. 722 s.
  • Tufteland, Johan (red.): Austevoll sokn. Gard og ætt II. Austevoll 1981. 752 s.
  • Tufteland, Johan (red.): Austevoll. Gard og ætt III. Tidlegare Bekkjarvik kapellsokn. Austevoll 1991. 471 s.
  • Tufteland, Johan, Jørgen Solbakken, Salomon Fagerbakke: Austevollsoga. Kultursoge I. Austevoll 1986. 484 s.
  • Tufteland, Johan, Leif Lind Pettersen og Carmen Gehrke Pettersen: Kvalvaag: Man and ocean. Stolmen 1975. Eigen utg. 165 s. Ill. Kart. Norsk utgåve ved Johan Tufteland: Kvalvåg. Et eldgammelt kremmerleie. 132 s.
  • Utne, Erling: «Stolmen skule – ei historie». Artikkel skriven for nettstaden Lokalhistorie i Austevoll
  • Våge, Nils Steinar: «Frå sild til Supply. Næringsutvikling i Austevoll kommune frå omkring 1950 til 2012». I Lokalhistorisk magasin nr. 1, 2012. Sjå óg http://www.lokalhistorie.no/lm/LM112.pdf
  • Våge, Nils Steinar: «Eit brotstykke av Stolmavegen si historie.» I Frå ferje til bru. Stolmen 1998
  • Våge, Nils Steinar: "Stolmavågen - frå 1500-talet til omkring 1900" I Rakved frå Austevoll. Lokalhistorisk årsskrift 2021, s.28-33.
  • Våge, Nils Steinar: «Stolmavågen si historie – frå omkring 1900 til 1960-åra». I Rakved frå Austevoll. Lokalhistorisk årsskrift 2022, s.18-29.
  • Våge, Nils Steinar: «Til havs med robåt og snøre». I Fiskerisogekalender for Austevoll - 2013
  • Wikander, Johan Anton: «Kompassrosen på Nautøy i Bakkasund». I Sjøfartshistorisk årbok 1997.