Aker Elektrisitetsverk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Selskapets historie == | == Selskapets historie == | ||
=== Administrasjonen === | |||
Selskapet leide de første årene lokaler på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], men fra 1934 kunne de flytte inn i egne lokaler i [[Sørkedalsveien]] 37, i en nyoppført administrasjonsbygningen tegnet av kommunearkitekt [[Georg Greve]]. Bygningen har to etsjer, og ved siden av var det en lagerbygning ved [[Borgenveien (Oslo)|Borgenveien]] og en frittliggende funksjonærbolig. | Selskapet leide de første årene lokaler på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], men fra 1934 kunne de flytte inn i egne lokaler i [[Sørkedalsveien]] 37, i en nyoppført administrasjonsbygningen tegnet av kommunearkitekt [[Georg Greve]]. Bygningen har to etsjer, og ved siden av var det en lagerbygning ved [[Borgenveien (Oslo)|Borgenveien]] og en frittliggende funksjonærbolig. | ||
=== Abonnenter === | |||
Aker Elektrisitetsverk overtok den elektriske veibelysningen og antall abonnementer steg fra 7 242 i 1922 til 37 160 i 1947. Det ble under hele driftsperioden benyttet leid kraft. | Aker Elektrisitetsverk overtok den elektriske veibelysningen og antall abonnementer steg fra 7 242 i 1922 til 37 160 i 1947. Det ble under hele driftsperioden benyttet leid kraft. | ||
Hovedtilførselen av kraft kom fra kraftverkene Kykkelsrud og [[Rånåsfoss]] i [[Glomma]] og [[Nore-verkene]] i [[Numedalslågen]]. Hovedtransformatorstasjonene lå på [[Kastellet (Aker)|Kastellet]], [[Bryn (strøk)|Bryn]], [[Tonsen (strøk)|Tonsen]], [[Grorud (strøk)|Grorud]], [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]], [[Ris (strøk)|Ris]], [[Volvat]], [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]]. | === Strømforsyning === | ||
Hovedtilførselen av kraft kom fra kraftverkene Kykkelsrud og [[Rånåsfoss]] i [[Glomma]] og [[Nore-verkene]] i [[Numedalslågen]]. Hovedtransformatorstasjonene lå på [[Kastellet (Aker)|Kastellet]], [[Bryn (strøk)|Bryn]], [[Tonsen (strøk)|Tonsen]], [[Grorud (strøk)|Grorud]], [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]], [[Ris (strøk)|Ris]], [[Volvat]], [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 16:50
Aker Elektrisitetsverk var det tidligere kommunalt energiselskap for Aker herred, etablert i 1922 og eksisterte fram til Oslo og Aker ble slått sammen i 1948, da det gikk inn i Oslo lysverker.
Strømlevering før etableringen
I Aker ble det første elektriske anlegget installert hos Nydalens Compagnie i 1883, bygget av Elektrisk Bureau i Middelthuns gate 17. Senere på året ble det også installert et elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på Heggholmen.
Den første elektriske kraftoverføringen kom i 1903 da Bestumdistriktet fikk kraftoverføring levert av A/S Glommens Træsliberi fra den nyanlagte Kykkelsrud kraftstasjon via Tonsen transformatorstasjon. Kykkelsrud, som fra 1910 var eid av Hafslund, stod for all levering til Aker kommune fram til 1922, da Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet.
Fra 1909 bekostet lokale velforeninger den elektriske veibelysningen med kommunale bidrag.
Selskapets historie
Administrasjonen
Selskapet leide de første årene lokaler på Skøyen, men fra 1934 kunne de flytte inn i egne lokaler i Sørkedalsveien 37, i en nyoppført administrasjonsbygningen tegnet av kommunearkitekt Georg Greve. Bygningen har to etsjer, og ved siden av var det en lagerbygning ved Borgenveien og en frittliggende funksjonærbolig.
Abonnenter
Aker Elektrisitetsverk overtok den elektriske veibelysningen og antall abonnementer steg fra 7 242 i 1922 til 37 160 i 1947. Det ble under hele driftsperioden benyttet leid kraft.
Strømforsyning
Hovedtilførselen av kraft kom fra kraftverkene Kykkelsrud og Rånåsfoss i Glomma og Nore-verkene i Numedalslågen. Hovedtransformatorstasjonene lå på Kastellet, Bryn, Tonsen, Grorud, Korsvoll, Ris, Volvat, Skøyen og Lilleaker.
Kilder
- Aker Elektrisitetsverk i Oslo byleksikon
- Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5, «Elektrisitetsforsyning», side 132–194, Aker kommune, Oslo 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket