Alfred Maurstad

Alfred Maurstad sammen med sin første kone, Tordis, og sønnen Toralv.

Foto: Esther Langberg (omkr. 1935).

Alfred Jentoft Maurstad (født 26. juli 1896 i Bryggja i Davik (nå Kinn kommune), død 5. september 1967 i Oslo), var skuespiller, spillemann og regissør, kanskje mest kjent for sine mange populære filmroller.

Familie

Alfred Maurstad var sønn av småbruker Brynnel Maurstad (1859-1943) og Lovise Marie Brølos (1867-1943). Han ble gift i 1925 med skuespiller Tordis Elfrida Witzøe (1901-1997), ekteskapet oppløst i 1943. I 1956 giftet han seg med sekretær Gro Scott-Ruud (1928-2017). Alfred Maurstad var far til skuespillerne Toralv Maurstad (1926–2022) og Mari Maurstad (f. 1957).

Liv og virke

Filmannonse i Aftenposten 29. januar 1940 for Tancred Ibsens film «Gjest Baardsen», med Alfred Maurstad i hovedrollen.

Alfred Maurstad vokste opp på et småbruk i Nordfjord. Han ble tidlig inspirert av bygdas folkemusikkmiljø og lærte seg å spille fele. Han gikk på underoffisersskole i Bergen 1916-1917, og arbeidet deretter som butikksvenn og kontorist. 

I 1920 kom Maurstad i kontakt med teatersjef Amund Rydland ved Det Norske Teatret. Han fikk avlegge prøve, og ble så ansatt der. Han debuterte ved Det Norske Teatret i 1921 som Gudleik i Arne Garborgs Læraren. De første årene hadde han mest småroller. På samme tid ble han også en kjent felespiller, særlig etter en turne for Noregs Ungdomslag i 1923. 

Maurstads gjennombrudd, både som skuespiller og felespiller, kom i 1926 gjennom i rollen som Torgeir (bygd over Myllarguten) i Sigurd Eldegards Fossegrimen til Johan Halvorsens musikk. Her inngikk Fanitullen,  og med den ble Maurstad blant de første som både spilte hardingfele i norsk radio og i Universitetets aula med filharmonisk orkester. 1927-1928 spilte han også inn en rekke plater med folkemusikk, og han deltok i flere turneer.

Som teaterskuespiller gikk Maurstad over til Det Nye Teater i 1929, hvor han ble til 1931. I 1931 ble han  ansatt ved Nationaltheatret, men han hadde mest mindre roller de første årene. Gjennombruddet kom i 1936 med tittelrollen i Peer Gynt mot Johanne Dybwad som Mor Åse.  Etter krigen spilte han en rekke roller over hele repertoaret, fra klassikere til moderne dramatikk. Han arbeidet også som instruktør, og 1949-1950 var han sjef ved Trøndelag Teater. 

Maurstad spilte i en rekke av samtidens mest populære filmer. Filmdebuten kom i 1926 som Vigleik i Rasmus Breisteins Brudeferden i Hardanger. Det store filmgjennombruddet kom som tateren Fændrik i Tancred Ibsens Fant etter Gabriel Scotts roman. I 1939 spilte han tittelrollen i "Gjest Baardsen", igjen i Tancred Ibsens regi, som ble en stor suksess. Som regissør debuterte han i 1941 med filmen "Hansen og Hansen", og året etter kom suksessen "En herre med bart", med Wenche Foss og Per Aabel.

Alfred Maurstad hadde Statens kunstnerlønn fra 1962 og ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1957.

Ettermæle

Alfred Maurstad sitt gravminne på Vestre gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen

I en nekrolog over Alfred Maurstad i Aftenposten 6. september 1967, signert Odd-Stein Anderssen, ble han beskrevet slik (utdrag):

En av Norges mest fremtredende scenekunstnere, Alfred Maurstad, døde igår. Ifjor sommer fylte han 70 år og ble feiret med folkefest i hjembygden og biografiske artikler i avisene hvor takknemlige teaterkritikere forsøkte  å samle sine inntrykk til en karakteristikk av hans personlighet og av hans mangesidige betydning for norsk kulturliv - i teatret, på film og som felespiller. ... På alle tre områder skilte han seg ut som en genuin kunstner, og ved en slik leilighet var det nærliggende å feste seg ved det eventyrlige i hans karriere. Alfred Maurstad var jo på mange måter selv i slekt med de navngjetne fribytterne som han så naturlig skildret på scene og lerret - med Peer Gynt, med Trysil-Knut og den legendariske Myllarguten. ...  Likevel er det ikke spesialitetene i det nasjonale repertoar som er mest karakteristisk for Alfred Maurstad, men at han maktet å kombinere dem med andre, helt motsatte rollefag.

I 1977 ble en statue av Maurstad som Peer Gynt avduket i Nordfjordeid (laget av Arnold Haukeland),  og i 2001 ble han hedret med et frimerke som bærer hans portrett, tegnet av Ulf Aas.  

Alfred Maurstad er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet prydes av et bronserelieff av ham.

Kilder

Faksimile fra Aftenposten 6. september 1967: utsnitt av nekrolog over Alfred Maurstad.

• Larsen, Svend Erik Løken: Alfred Maurstad i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 9. juli 2021 fra https://nbl.snl.no/Alfred_Maurstad
• Klæbo, Arthur: Alfred Maurstad. Utg. Ekko. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Aftenposten 6. september 1967: nekrolog over Alfred Maurstad av Odd-Stein Anderssen.
• Alfred Maurstad i Historisk befolkningsregister.