Beleiringen av Akershus 1716
Beleiringen av Akershus 1716 var en del av det første Norgesfelttoget under store nordiske krig. Dette felttoget ble innledet ved at en svensk her, ledet av Karl XII rykket inn i Norge 8. mars 1716 med den hensikt å presse Danmark-Norge ut av krigen. Beleiringen av Akershus festning i 1716 varte i 39 dager og var den niende og siste beleiringen i festningens historie, alle har vært mislykkede og festningen ble aldri militært inntatt.
Angrepet på Christiania
Den svenske styrken kom inn mot Christiania fra nord og angrep 14. mars Bakås skanse på Ellingsrud, men de norske styrkene der holdt stillingen. Et fullt fronalangrep fra svensk siden ville bli for kostbart og karl XII måtte trekke seg tilbake og finne en annen rute mot hovedstaden. De trakk seg tilbake over Øyeren og videre sørover til Spydeberg. Den 14. mars nådde de Hølen, der de møtte den svenske styrken som var under kommando av generalløytnant Carl Gustav Mörner. Mange av soldatene var syke eller utmattede, og måtte etterlates i Moss, men det var nå en større styrke, omkring 7000 mann, som igjen marsjerte mot Christiania.
20. mars 1716 hadde de svenske styrkene nådde fram til Ås, hvor de fikk rede på at det var lagt forhugninger på landeveien mot Christiania. Klok av skade besluttet kongen å omgå disse hindringene ved å gå på isen over Bunnefjorden. I flere kolonner gikk svenskene nordover til de fikk øye på Akershus festning fra sundet ved Ormøya om morgen 21. mars.
De fortsatte langs Ekebergskråningen mot byen øst for Bjørvika og sørøst for byen, men festningskommandant Jørgen Christopher von Klenow gav ordre om ild på lang avstand. De norske batteriene åpnet ild, og isen sprakk opp foran de styrkene som rykket fram. Det ble umulig å fortsette på isen, og de kom seg derfor i land i ly av Bleikøya, Hovedøya og Nakkholmen.
Styrken gikk i land ved Bygdøy, og ventet til kvelden før en fortropp gikk over Frognerkilen til Gamle Aker kirke. Der fant de at byen hadde blitt evakuert, og Karl XII kunne dermed ta Christiania uten ytterligere motstand. Dette skjedde imidlertid som en del av den norske krigsplanen, da en ikke ville risikere et militært nederlag og oppga i stedet byen slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. For å sikre dette fikk fikk den militære øverstkommanderende Barthold Heinrich von Lützow oppført Gjellebekk skanse på Lierskogen, som sperret veien mellom Christiania og Drammen, der man kunne ta inn styrker fra Danmark.
Festningens forberedelser
Beleiringen
Etter å ha tatt byen innledet svenskene 22. mars beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. Et forsøk på å slå seg gjennom til Drammen, trefningen ved Gjellebekk, mislyktes. I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved Svinesund ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på Oslofjorden, siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Når våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport.
Ved Ravnsborg i Asker ble det satt ut store svenske styrker, og 600 mann ble sendt over Hadeland og Ringerike for å angripe Gjellebekk skanse bakfra. De seiret i trefningen ved Harestua, men den 29. mars ble de slått av norske styrker i slaget ved Norderhov. Karl XII prøvde igjen å gå rundt Gjellebekk, denne gang via Gamle Ringeriksvei. Den 16. april ble en svensk styrke på 200 mann slått i trefningen ved Nordkleiva.
Heving av beleiringen
Kilder
- Akershus festning og Christiania 1716, Besøkssenteret på Akershus festning og Forsvarsmuseet
- De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718, Norgeshistorie.no