Brukersamtale:Axel Scheel

Velkommen!

Velkommen ombord, Axel Scheel! Om du ikke tidligere har erfaring med wikiarbeid, kan det være lurt å starte med å lese litt om wikien. Ta gjerne også en titt på våre nettbaserte wikigrunnkurs og på hjelpesidene i wikien. Ellers er det bare å sette i gang å skrive om de lokalhistoriske emnene du er interessert i. Om du syns noe er vanskelig, kan administratorene våre hjelpe deg. Skriv gjerne noen ord om deg selv på brukersiden din. Det kan gjøre det lettere for andre brukere å ta kontakt med deg på samtalesiden din. Da vil det dukke opp en oransje stripe i wikien om at du har nye meldinger. Om du har krysset av for det i innstillingene dine øverst til høyre, vil du også få beskjed på e-post. Kanskje vil du finne andre brukere med samme interesser som deg i wikien. Wikien vår er hele tiden i utvikling, og veien blir i stor grad til mens vi går. Alle brukere er viktige i denne utviklingen. Bruk derfor samtalesider og andre kanaler aktivt til å dele erfaringer, tanker og forslag! Om du skulle være vant til å arbeide på Wikipedia, er det lurt å ha i bakhodet at lokalhistoriewiki.no skiller seg fra Wikipedia på mange måter. Lykke til! :-)

Velkommen ombord, Axel Scheel! Om du ikkje har tidlegare erfaring med wikiarbeid, er det lurt å begynna med å sjå gjennom sida «Om wikien» og å kike gjennom hjelpesidene våre. Elles er det berre å setje i gang med skrivinga om lokalhistoriske emne som du er interessert i. Om du synast noko er vanskeleg, kan administratorane våre hjelpe deg. Skriv gjerne nokre ord om deg sjølv på brukarsida di. Det kan gjera det lettare for andre brukarar å ta kontakt med deg på samtalesida di. Da vil det dukke opp ei oransje stripe i wikien om at du har nye meldingar. Om du har kryssa av for det i innstillingane dine øvst til høgre, vil du også få melding på e-post. Kanskje vil du finne andre brukarar med same interesser som deg i wikien. Wikien vår utviklar seg heile tida, og vegen blir i stor grad til medan vi går. Alle brukarar er viktige i denne utviklinga. Bruk difor samtalesider og andre kanalar aktivt til å dele erfaringar, tankar og forslag! Om du skulle vera vant til å arbeide på Wikipedia, så er det lurt å ha i bakhovudet at lokalhistoriewiki.no skil seg ut frå Wikipedia på mange måtar. Lykke til! :-)

Burist båhtem dehki, Axel Scheel! Gu i lä åvdep barrgam akktak wikijna lä buoremusat låhkåt «Om wikien (dán wiki birra)» ja áj guovladit mija vähkkebelijda. Ietján biesa tjállegåhtet bájkálatjhisturja ássje birra gu dån berusta. Jus lä duvne tjualbma, máhte máddet mija administratuvrijt dunji viehkedit. Lä buoragit gu dån tjälitja ietja birra duv adnejbielláj. Dalä álkep ietjá adnejijda duv guladallat duv adnejrudnambielláj. Jus nágan lä tjállem duv adnejrudnambielláj, dalä ihtá oránnsja sárak bielleåjve vuolen gu lä duvne åđđå sárdnoma. Jus dav sárgasta duv adnejvälljimbielláj bajemus ålges bielen áj ådtjo e-påsståsárdnoma. Iehkep dån gávna ietjá adneja gu berusti sämmá ässjijt gu dådnå. Mija wiki lä agev åvvdåmin ja bálges lä dahkam gu vádtsemin. Gájk adnej lä árrvolis dán åvvdåmij. Dajna berri dån adnet rudnambellijt ja ietjá kanálajt áhtä juogadit åtsådallamijt, ussjulmasajt ja ájádusajt! Jus dån juo tjállám Wikipediaj, dä mujte gu lokalhistoriewiki.no lä måddeláhkáj sierra Wikipediast. Vuärrbe tjállemijn! :-)

-- --Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 25. okt. 2017 kl. 07:58 (CEST)

Flott med bidrag på wikien, Axel! Har du forresten mulighet til å skrive litt om deg sjøl på brukersida di?--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 13:06 (CET)

Det var kjapt levert! Er du forresten i slekt med maleren Signe Scheel? I så fall har du sikkert kjennskap til utstillinga på Skrivergarden. Jeg bor i nærheten av Kapp!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 14:44 (CET)

Moro å høre om slektskapet. Ja, Signe Scheel setter vi pris på her ved Mjøsa også.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 15:17 (CET)

Slektsartikler

Hei - det er litt problematisk at du på Irgens-sida fjerner lenke til en eksisterende artikkel om Joachim Irgens (slik at den blir rød) og legger til mye biografisk stoff på den sida som egentlig er ment som inngangsside til slekta (ser at du også har lagt til biografisk stoff på noen andre). De røde lenkene viser videre til de enkelte medlemmer av slekta, og det bør opprettes egne biografier om hver enkelt (ved å trykke på de røde lenkene og starte). Du bør egentlig gå tilbake og flytte teksten om Joachim til den eksisterende artikkelen om ham. :Mvh --Arnfinn Kjelland (diskusjon) 31. jan. 2018 kl. 09:47 (CET)

Hei igjen, Arnfinn, ja, det var egentlig bare min mening å få med den viktige opplysning: at også Irgens var fra Itzehoe. At jeg dermed fjernet lenken qua blå lenke, kan jeg bare beklage. Lenken er nå blitt tilbakestilt som blå. Men din bemerkning videre finner faktisk jeg noe problematisk. Jeg mener, mange av disse trelistene er satt igang av Chris Nyborg, og han setter omtrent alle personene i rødt, også alle kvinnene. Det er selvfølgelig - forsåvidt - greit. Men gjennom historien er det gjerne mennene som har fått de rollene, som det siden skrives om. Og det kan ikke forventes, at det vil bli laget egne biografier for mange av disse med rødt merkede personene. Dessuten er det vel slik, at litt utfyllende informasjon om personene underveis, først og fremst beriker stamtavlene? (Så får man heller fremlegge konkrete grunner til at visse opplysninger evt. ikke er på sin plass der eller der.) Mvh. Axel

PS: Annet sted (på min brukerside, tror jeg, tilknyttet slekten Scheel) er det kommet frem konstruktiv kritikk av at jeg for trelista »Scheel“ har med for mange opplysninger om visse personer, slik at teksten her blir altfor dominerende i forhold til trelista, og derfor bes jeg om - istedenfor - å lage egne artikler om disse. Det jobber jeg med nå. Så får jeg bare ro noen dager nå, så vil nok mye se bedre ut i løpet av få dager. Det jeg satte særlig pris på med denne kritikken, var at stoffet som historiske kjensgjerninger ble funnet interessant, men at fremstillingsformen burde bli revidert. Mvh. Axel Scheel (diskusjon) 31. jan. 2018 kl. 11:22 (CET)Axel

Hei. Fint at det legges til nye personer i slektstreene, men som tidligere nevnt er det ikke ønskelig med lange utgreiinger om hver enkelt. Skriv heller egne artikler om disse personene. Tenker blant annet på artikkelen Lasson; se også kommentar på Brochmann-sida.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 22. okt. 2018 kl. 10:40 (CEST)

Irgens (utdypning)

Hei Axel. I forbindelse med deling av artikkelen om Irgens-familien satte jeg inntil videre inn den mest detaljerte delen av slektstreet her. Nå er stoffet flytta til Irgens (utdypende artikkel).--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 2. mai 2018 kl. 15:52 (CEST)

Wesling (utdypning)

Hei. Flytter en del av dette stoffet hit, etter at det tidligere har stått i artikkelen om Hans Morten Wesling.

c)......som også hadde datteren Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg (1682-1727 Nakskov), som ble gift (for 2. gang; hun var 3 ganger gift) med Georg (Jørgen) Lauritsen Ursin (1670 Jerslev, Kalundborg-1727 Kbh., hvis døtre ble gift med Johan Friedrich Johansen STEMANN - hvis faster Anne Sophie Justdatter Stemann ble gift 2. gang med sogneprest i Helsingør, Ernst Christian Boldich: se Løwencron (Piper) - og vinhandler i Kbh. Jacob ROHDE (Rodhe) (sistnevntes mor var Ane Jacobsdatter Dichman, altså Deichman [mor: Marg. Rosenmeyer]). NB 1: Georg Ursins foreldre var Laurids Jensen [[Bjørn (Ursin)]] (og 2. hustru Anna Pedersdatter Hemmet), som gjennom sin mor, Anna Lauridsdatter, var en halvbror av presten Christen Nielsen Spend (1632 Sæby-79 Vordingborg), allerede 1655 nederste kapellan ved Holmens kirke i Kbh., som takket være personlig yndest hos Frederik III endog ble forflyttet 1657 som sogneprest til Vordingborg, og hvis datter med Margaretha Elisabeth (Lisgen) Ulriksdatter (!) Mese (Mesing) (+ 1692), Hedevig (Helvig) Spend til Østergård og Trellerupgård (1660-14. april 1707) ble gift 1. gang i 1676 med Nicolaus Brügmann (~ i 1665 med Gesilla v. Hausmann), hvis sønn Godske Hans v. Brüggemann (1677-1736) ~ 1° i 1703 med Margrethe Wilhelmine v. Hausmann; ~ 2° i 1722 med Dorothea Hedevig Krag: se Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel). NB 2: Anna Sophie Eisenberg ble gift 3. gang i 1696 med Hans (Johan) Clemmensen BARTSKÆR (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst., sønn av magister og sogneprest til SÆBY-Hallenslev til sin død i 1680 den 10. juni, Clemen Christian Christensen Clementin (ca. 1635-80 Sæby, Løve, Holbæk) (mor: Mette Mathiasdatter JACOBÆA [Jacobæus]) og Johanne BARTSKER (1642 Herlufsholm, Øster Flakkebjerg, Sorø-1723 Sæby-H.), som 2. gang ble gift med Christen Hansen SCHADE (1650 Roskilde-85 Sæby), sogneprest til Sæby-H. til sin død, sønn av Hans Schade Callundborg og Bodil Danchlef. Johanne Bartskers far var Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-61), 1659 biskop i Viborg. Som hoffprest året før holdt han den 21. april 1658 i Helsingør den begravelsestale for kongens stallmester Arent v. der Kuhla, som omtales under «Litteratur», i kommentaren til Freytag:1978, i artikkelen Krag på Jylland (slekt). Og Bartskær-genealogi behandles videre under omtalen av Anna Margrethe SCHEEL (1651-) (mor: Else HARTMANN) i treliste Scheel (utdypende artikkel). NB 3: Anna Sophie Eisenbergs FØRSTE EKTEMANN var Mathias Hansen Kassel (1663-1696 Slagelse), prest til Slagelse St. Peder, sønn av Hans Clausen Cassel (1624-64 Stokkemarke) (enkemann etter Anne Jørgensdatter Sadolin) og 2. hustru Sidsel Madsdatter LERCHE (+ etter 1691), enke etter Christian Christophersen Heerfordt (1637 Nykjøbing på Falster-78 Hillested, Fuglse, Maribo): Jfr. Lerche-genealogi avslutningsvis i artikkelen Løwencron (Piper).

e. Nikolai, var i København i 1715. - På nettet (GENi) hevdes han å være identisk med forvalteren på «Assistentshuset [skal være: Assistenshuset] i København, der bliver formynder» - og altså døde i 1698! Men isåfall kan han bare ha vært nevnt i en KILDE i 1715, ikke som levende dette år! Ellers kunne Nikolai, hvis levende i 1715, kanskje ha vært en fetter av - eller nevø av - denne «assistensforvalter» (av denne offentlig ledete pantelånervirksomhet) Nicolai Wesling i Kbh., som ble begravet 1. des. 1698 i Nicolai kirke i Kbh.? Denne Nicolai W. ble uansett gift i 1682 med Maren Schøller (begr. 1. juni 1699 i Nicolai kirke i Kbh.), dtr. av Iver Schøller (1618 Trondheim-58 Roskilde), lektor i Roskilde, og (~ 1654) Ellen Enevoldsdatter Randulph (1635-1705). Nyere forskning avviker visst her fra eldre stamtavler, slik at Ivers bror, Christoffer Schøller i Trondheim, i annet ekteskap med Karen Nielsdatter Brynie var far til den Maren Schøller (1656-1742), som ble gift med rådmann i Trondheim, Johann (Jan) Wessel (1646 Bergen-1716 Trondheim), hvis sønn var den i 1716 adlete sjøhelt Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720). Ellen Randulph ble forøvrig gift 2. gang med magister i Roskilde, Eskild Dalhus, hvis datter Elis. D. (1661-1725) i ekteskap med Falle Pedersen ble stammor for slekten Falsen. Og rådmannen var en fetter av ovennevnte Gjertrud Jørgensdatter Wessel, som ble gift med Caspar Wesling. NB: Da Nicolai Wesling døde i november 1698, fikk enken Maren Iversdatter Schøller tillatelse til å fortsette driften, men hun døde allerede i mai 1699, og den nye privilegiehaver, Diderik Frandsen Klewenow, opptok i august 1699 geheimeråd og amtmann Johann Otto RABEN til Stück og Vinderslevgård (1646-1719) som interessent i assistenshuset (pantelånervirksomhet hadde en viss høyere status den gang enn nå)! Denne mecklenburgske adelsmann Raben ble i 1685 gift med Dorothea v. Reichau (+ 1689 i Kbh.), dtr. av Martin v. R. (1626-1701), hoffmester i Celle, og Johanna Sophie von Cornberg (1645-1711), dtr. av Otto Wilhelm v. C. og Clara v. Quernheim (1621-1706), som blev gift 2. gang med Georg Fr. v. Offner. Datteren Charlotte Amalie Raben (1688 Kbh.-etter 1731) ble gift i 1703 med Georg Fr. v. Haxthausen (1665-1719 Dronninglund), hvis eldste datter Louise v. H. (1705 Kbh.-38) ble gift i 1737 i St. Petri kirke i Kbh. med Friedrich Lorenz v. BÜLOW av Wedendorf til Espe og Bonderup (1708 Møn-48) (~ 2° Marg. Wilhelmine v. BRÜGMANN [1723 Ulriksholm slott-42]; ~ 3° i 1744 med Marg. Rudbeksdatter Kaas (Sparre-K.) [1720-77]): se Hausmann (utdypende artikkel) - men se også Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Litteratur», kommentaren tilknyttet Giord Andersens sannsynlige nevø, Andreas Rudin Sandberg, som vokste opp hos etatsråd v. Klingenberg på Højriis, og Danmarks Adels Aarbog:1963, stamtavlen «v. Bülow». - Annen gang ble Johann Otto v. Raben gift i 1692 med Emerentia v. Levetzau (1699 Oxholm, Øland-1746 Aalholm slott), hvis sønnedatter Sophie Hedevig v. Raben (mor: Berte Scheel v. Plessen) i 1760 ble gift med Adam Gottlob lensgreve Moltke (1719 Walkendorf, Güstrow-92 Bregentved) (~ 1° i 1735 med Christiane Frederikke v. BRÜGMANN (1712 Ulriksholm slott-1760): se Moltke og Hausmann (utdypende artikkel). - H. Thueslev: «Det kongelige Assistenshus • Københavns Assistenshus og anden Pantelånervirksomhed» (1976), s. 40: «Da Raben havde trukket sig tilbage fra sin amtmandsstilling på grund av svagelighed i 1717 og to år efter var afgået ved døden, vedblev hans enke at nyde godt af assistenshusprivilegiet. Under 10. februar 1731 opnåede hun efter Christian VI’s tronbestigelse kgl. konfirmation på privilegiet og fik det samtidig ekstenderet til sin søn Christian Frederik Raben og dennes hustru Birthe [Berte Scheel] von Plessen.»

• I «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (1927) av Ludv. Kr. Langberg omtales i note 8, s. 169-172, Hennings far, Johannes Jürgens’ doktordiplom fra universitetet i Padua den 11. april 1635, hvor JOHANNES WESLING (1598 Minden-1649 Padua) fremheves som doktorandens «promotor», s. 171: «— Efterat dette saaledes er utført og erklært som ovenfor beskrevet, har den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder [av Den Hellige Gravs Orden] hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» osv.