Chicago

Fridtjof Nansen ankommer Chicago i 1928 for å holde foredrag om den planlagte luftskipsreisen til polarområdene.
Foto: L. Stuedahl.

Chicago er USAs tredje største by, og var rundt 1920 også den tredje største «norske» byen etter Oslo og Bergen på grunn av de rundt 50 000 norske innvandrerne som hadde bosatt seg der. Byen ligger ved Michigansjøen i delstaten Illinois. Den har siden grunnleggelsen i 1833 vært et viktig trafikknutepunkt, først for overgang fra sjø til landtransport, og nå også for luft- og jernbanetrafikk. Det bor omkring 2,7 millioner mennesker i byen (2012), og med forstedene er det et sted mellom ni og elleve millioner innbyggere.

Nordmenn i Chicago

Som nevnt bodde det omkring 1920 rundt 50 000 nordmenn i byen, og gjennom åra har et betydelig høyere antall hatt tilhold der. Blant nordmenn som har bodd i byen kan vi nevne:

Haymarket

En hendelse i Chicago i 1886 har satt spor etter seg også i Norge. Den 4. mai det året demonstrerte streikende arbeidere på torget Haymarket, med krav om åttetimersdag. Et par hundre politifolk gikk til angrep for å oppløse demonstrasjonen, da noen kasta en bombe inn fra ei sidegate. Politiet og noen av arbeiderne åpna ild mot hverandre, og sju politifolk og et tjuetalls arbeidere ble dødelig såra.

Etter opptøyene ble åtte anarkister som hadde vært streikeledere arrestert. De ble dømt for medvirkning til at bomba ble kasta mot politiet, og fire av dem ble hengt mens en begikk selvmord i fengsel. De tre siste ble løslatt etter benåding i 1893. En av de involverte kan ha vært med på å lage bomba, men de andre hadde ingen direkte forbindelse til den. Hendelsen førte til at det oppsto en oppfatning av anarkister som bombekastende terrorister, og førte til hardere fronter i arbeidslivskonfliktene. De fire som ble hengt minnes som Haymarket-martyrene, og det er satt opp minnesmerker både på Haymarket og ved gravene deres i Forest Park.

Arven etter Haymarket-opptøyene som vi også kjenner i Norge er arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai, som har blitt markert årlig siden 1890. Valget av dato var knytta direkte til hendelsene på Haymarket, selv om man altså valgte 1. mai, og ikke den 4. som kampdag.

Litteratur