Christiania Dampkjøkken
Christiania Dampkjøkken, populært kalt «Dampen» var en matvarebedrift som åpnet 20. desember 1858 som dekket hele den nordøstlige delen av Skråninga og hadde hovedanlegget sitt i den tilhørende adressen Torggata 8, og med deler av virksomheten, blant annet lunsjserveringer i naboadressen Møllergata 10.
Formål
Virksomheten var opprinnelig et sosialt tiltak for utlag og servering av billige middagsretter i en stor spisesal, eventuelt for avhenting av måltidene for en ytterligere redusert pris.
For å understreke virksomhetens sosiale krakter, ble det i statuttene bestemt en ganske lav, øvre grense for hvilket utbytte som kunne utbetales til aksjonærene, utfra en tanke om at overskudd skulle hovedsakelig pløyes tilbake i virksomheten.
Opprettelse
Bedriften ble grunnlagt som et aksjeselskap i 1857 med et styre («direksjon») bestående av overrettsprokurator Lars Rasch, politimester Chr. F. J. von Munthe af Morgenstierne og kjøpmennene Thor Olsen, O. M. Hauge og Stener Johannes Rosenberg. Forbildet var det Egerstorffske dampkjøkken i Hamburg.
Den ubebygde tomta ble kjøpt av kjøpmann Johann Ludwig Tiedemann, den hadde vært leid ut til gartnerenken madame Anna Helene Olsen som brukte den til hage. Bygningsmassen ble oppført og ferdigstilt i 1858, arkitekt var Georg Andreas Bull.
Dagen før åpningen 20. desember 1858 var det prøvemåltid for rundt inviterte 200 personer, aksjeeierne og andre av byen notabiliteter, og res. kap. Wilhelm Andreas Wexels holdt bordbønn.
Driften
I mange år var denne bedriften den eneste i byen av en slik karakter, og den hadde en meget stor søkning. Arne Garborg skrev at Dampkjøkkenet var et av høydepunktene i bondestudentenes tilværelse. Andre kjente personer som ofte spiste middag der er Henrik Ibsen, Aasmund Olavsson Vinje, Christian Skredsvig, Olaus Fjørtoft, Hans Jæger og Knut Hamsun.
Også andre kom for å se og oppleve det etter hvert berømt stedet og gjesteboka har mange kjente navn. Da keiser Wilhelm II av Tyskland besøkte byen i 1890, kom han og kong Oscar II til stedet, hentet sin mat i luka og fant et ledig bord og spiste suppe med fersk kjøtt.
Mer kommersiell virksomhet
Stordriften gjorde at virksomheten gjøre gode storinnkjøp og utnytte råvarene godt. Stedets popularitet bidro også til etter hvert store overskudd som ikke kunne utbetales til aksjonærene på grunn av statuttenes begrensninger.
Dette ble etter hvert unngått var at aksjekapitalen ble skrevet opp, uten at det ble foretatt innbetalinger, slik at det ble en høyere kapital å beregne den andel som kunne utbetales til aksjonærene. Samtidig satt aksjeapitalen etter hvert på færre hender gjennom oppkjøp.
Denne politikken førte til kritikk, særlig fra arbeiderbevegelsen, og i 1914 ble den konkurrerende virksomheten Kristiania Folkerestauranter etablert som ekspanderte særlig utover mot 1930-åra, blant annet da de anla flere små serveringssteder i stedet for det som ble opplevd som Dampkjøkkenets gammeldagse og primitive matfabrikk.
I dag
Bedriften utviklet seg til en matvarebedrift med produksjon, catering og serveringsvirksomhet. Bygningen mot Skråninga ble revet i mellomkrigstiden og virksomheten fikk reist et moderne bygg i sju etasjer i Torggata 8 i 1939, arkitekter for denne er Arne Eide og Christian Morgenstierne. Virksomhetens bygning i Møllergata 10 ble revet i 1979.
I 1971 ble den slått sammen med med konkurrenten Oslo Folkerestauranter og drev i 1970- og 1980-årene drev under navnet Christiania Dampkjøkken med cateringvirksomhet med hovedvirksometen i Østensjøveien 34, og med og hadde serveringssteder på Bjerke travbane og Gartnerhallen på Økern. Blant cateringskundene var særlig oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Bedriften ble 1988 overtatt av SAS Service Partner.
Der første styret
- Example.jpg
Bildetekst1
- Example.jpg
Bildetekst2
Kilder
- Christiania Dampkjøkken i Oslo byleksikon
- Christiania Dampkjøkken A/S i Store norske leksikon
- Arbeidernes leksikon, bind 2, s. 72-73. Utg. Arbeidermagasinets forlag. Oslo. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christiania dampkjøkken i femti år. Utg. Dampkjøkkenet. 1908. Digital versjon på Nettbiblioteket.