Eiker Historielag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»)
Ingen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks historielag
[[Fil:Logo Eiker Historielag-2-1080x607.jpg|miniatyr|Eiker Historielags logo.]]
| navn          = Eiker Historielag
'''[[Eiker Historielag]]''' ble stiftet 19. mars [[1948]] og dekker [[Øvre Eiker kommune|Øvre]] og [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]]. Historielaget har (i 2022)  313 medlemmer. Laget arbeider med å «verne om kulturminner i Eikerbygdene, samle muntlige tradisjoner om liv og arbeid i eldre tid og auke og spre kunnskap om [[Eiker|Eikers]] fortid».
| stiftet       = 19. mars 1948
| medlemstall  = 322
| kommune      = [[Øvre Eiker kommune|Øvre]] og [[Nedre Eiker kommune]]r
| sted          = [[Eiker]]
| fylke        = Buskerud
| postadr      =
| postnr        =
| leder        =
| oppdatert    = 2009
}}


'''[[Eiker Historielag]]''' ble stiftet 19. mars [[1948]] og dekker [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Nedre Eiker kommune]]. Historielaget har (i 2009) 276 årsbetalende medlemmer, 44 livsvarige medlemmer og 2 æresmedlemmer. Laget arbeider med å «verne om kulturminner i Eikerbygdene, samle muntlige tradisjoner om liv og arbeid i eldre tid og auke og spre kunnskap om [[Eiker|Eikers]] fortid».
Hvert år arrangerer Eiker Historielag møter, seminar, foredrag, utflukter og liknende. År om annet utgis tidsskriftet [[Eikerminne]], med artikler om Eikers nære og fjerne fortid. Siden 2004 har det kommet et nytt hefte hvert år. I samarbeid med [[Øvre Eiker kommune]], [[Nedre Eiker kommune]] og [[Sparebanken Øst]] sto historielaget bak utgivelsen av et trebindsverk om ''[[Eikers historie (1994)|Eikers historie]]'' i [[1994]]. Laget var også representert i bokkomitéen ved utgivelsen av «Øvre Eikers historie» (Jon Skeie, 2015/2016) og har dessuten stått bak bøkene «Eiker i krig» (Odd Myklebust, 2004) og «Fossesholm og herregårdstiden» (Einar Sørensen, 2021),


Hvert år arrangerer Eiker Historielag møter, seminar, foredrag, utflukter og liknende. År om annet utgis tidsskriftet [[Eikerminne]], med artikler om Eikers nære og fjerne fortid. De siste årene har det kommet et nytt hefte hvert år. I samarbeid med [[Øvre Eiker kommune]], [[Nedre Eiker kommune]] og [[Sparebanken Øst]], sto Historielaget bak utgivelsen av et trebindsverk om ''Eikers historie'' i [[1994]].
Studiesirkelen [[Gotisk gruppe, Eiker|Gotisk gruppe]] er tilknyttet historielaget og har siden 1980-tallet arbeidet med å skrive av kirkebøker og andre gamle dokumenter med [[Gotisk skrift|gotisk håndskrift]]. Eiker Historielag har siden [[1973]] vært eier av herregården [[Fossesholm Herregård|Fossesholm]].
 
I årene 2000-2002 gjennomførte Historielaget [[Registreringsprosjektet (Eiker Historielag)|«Registreringsprosjektet»]], som resulterte i opprettelsen av [[Eiker Arkiv]] i 2003. Laget har siden støttet arkivet økonomisk og bidratt med frivillig arbeid.
 
I 2013 ble [[Barnas Historielag]] etablert som ei undergruppe som arbeider for å spre kunnskap om lokalhistorie og kulturarv blant barn og unge.
<br>
<br>
 
==Historie==
{{thumb|Eiker Historielags logo.jpeg|Historielagets opprinnelige logo.}}
Tanken om et Historielag på Eiker oppsto vinteren 1948. Initiativtakerne var ekteparet Olav og Oddborg Granbakken, Kristian Thorrud og Ragnar Holmen, som innkalte til et møte i [[Bankplassen (Øvre Eiker, 77/160)|Eiker sparebanks lokaler]] i [[Hokksund]] 27. februar 1948. Der møtte det fram 16 mennesker, som ble enige om å stifte Eiker Historielag. Stiftelsesmøtet ble holdt [[19. mars]] [[1948]], som er Historielagets stiftelsesdato.
 
===1948-1958===
33 personer deltok på stiftellsesmøtet, der lektor [[Roar Tank]] fra [[Modum]] var foredragsholder. Her ble det vedtatt vedtekter og valgt et styre, som besto av Ragnar Holmen, Martinius Hamarstrøm, Anders Hals, Hans Krekling, Olav Granbakken og Syvert Holthe. Ragnar Holmen ble lagets første formann. Laget meldte seg inn i Landslaget for bygde- og byhistorie.
 
En av lagets viktigste saker helt fra starten var bevaring av den gamle herregården [[Fossesholm Herregård|Fossesholm]]. Laget var en pådriver i forbindelse med det restaureringsarbeidet som ble utført i regi av [[Riksantikvaren]] 1949-51. I forbindelse med dette prosjektet fikk Eiker Historielag og/eller Øvre Eiker kommune forkjøpsrett til bygningene med inventar, dersom eierne i framtiden skulle bestemme seg for å selge. Det var Ragnar Holmen og Olav Kolstad som representerte Historielaget i komitéen for dette restaureringsprosjektet. Dessuten engasjerte laget seg i vedlikeholdet av familien [[Cappelens gravkapell]] ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]].
 
Historielagets årbok fikk tittelen «[[Eikerminne]]», og de to første utgavene kom i 1940 og 1950. I tillegg til lokalhistoriske artikler, inneholdt de [[folketellingen 1801]] for [[Eiker prestegjeld]]. Salget gikk imidlertid dårlig, og først i 1957 greide laget å finansiere en tredje utgave, der folketellingen ble fullført.
 
Bygdebok for Eiker var også en sak som ble diskutert mye de første årene, og både kommunene og næringslivet ble kontaktet og bedt om økonomiske bidrag. Kommunene oppnevnte en bygdeboknemnd, og på årsmøtet i 1954 holdt [[Peder Berge (1888-1963)|Peder Berge]] foredrag om «Hvordan en bygdebok ble til». Det ble gjort noe for å samle inn kildemateriale, men ut over dette lyktes det ikke å komme i gang med dette bygdebokarbeidet.
 
Det første medlemsmøtet ble holdt på [[Bankplassen (Øvre Eiker, 77/160)|Banken]] 10. oktober 1948, og der holdt sogneprest Asbjørn Bakken fra [[Siljan kommune|Siljan]] foredrag om «norsk kultur i Norge». Av andre møter og foredrag de første årene, kan nevnes årsmøtet i 1949, der bygdehistorikeren [[Lars Reinton]] var foredragsholder. Året etter fortalte sogneprest [[Peder Berge (1888-1963)|Peder Berge]] om «Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene», mens [[Johan Fredrik Elster (1888-1962)|Johan Elster]] snakket om «Eikerslekter» på årsmøtet i 1951. I 1952 var «Bygdehistoriens betydning for rikshistorien» emne for skolebestyrer [[Aslak Torjussen]]s foredrag.
 
Laget engasjerte seg i opprettelsen av en sti langs [[Fiskumelva]], slik at det ble mulig å komme ned til [[Fiskum gamle kirke]] uten å gå gjennom tunet på [[Fiskum (Øvre Eiker, 154/1)|Prestegården]]. Den ble brukt 10.juli 1949, da Historielaget arrangerte sitt første stevne, med rundt 300 deltakere, ved [[Fiskum gamle kirke]]. Olav Kolstad holdt foredrag om kirken. Om kvelden var det musikkandakt i nye [[Fiskum kirke]] ved [[Olaf Wilhelm Haaje|sogneprest Haaje]], med [[Vestfossen Hornkorkester]], sanger [[Bjarne Stenshorne]] og organist [[Ragnar Holmen]].
 
I august 1952 arrangerte Historielaget et vellykket stevne på [[Korshorgen (Nedre Eiker)|Korshorgen]]. Sogneprest [[Olaf Wilhelm Haaje|sogneprest Haaje]] kåserte om gårdens historie, og bygdas store sønn, dikteren [[Herman Wildenvey]], leste egn dikt. 
 
Et enda større stevne ble arrangert ved [[Fiskum gamle kirke]] [[6. september]] [[1953]], da det ble gjenskapt et bryllup fra år 1800- Det var opptog i kostymer, med spillemenn, prest og brudepar i hest og vogn. Rudnt 1500 mennesker var til stede på dette «[[Bondebryllupet i Fiskum]]», ble fotografert og filmet. Filmen ble vist på forsamlingslokalet [[Karlsvang (Fiskum)|Karlsvang]], der Eiker Historielag arrangerte «fest for Fiskums innbyggere» i januar 1955. Seinere ble den også vist offentlig i [[Vestfossen]] og [[Hokksund]].
 
For øvrig var det først og fremst årsmøtene som samlet medlemmene om historiske foredrag. I 1953 var direktøren ved [[Drammens Museum]], [[Henning Alsvik]] på besøk og snakket om «Gammel kunstindustri på 1700-tallet». [[Herman Wildenvey]] var på årsmøtet i 1955 og snakket om «Eiker og slottet på Sem», i tillegg til at han leste egne dikt. I 1956 var det [[Roar Tank]] som snakket om «Høyesterettsassessor» [[Peter Collett (1766–1836)|Peter Collett]] på Buskerud gård", mens Leo Jensen kåserte om [[Kongsberg sølvverk]]. De første årene var lokalene til [[Bankplassen (Øvre Eiker, 77/160)|Ekers sparebank]] i [[Hokksund]] fast møtested, men i 1957 ble årsmøtet holdt i [[Storstua på Fossesholm|«Riddersalen»]] på [[Fossesholm Herregård]]. Her var det [[Hans Jensen (1881–1963)|Hans Jensen]] fra [[Drammen]] som kåserte om «Industrien i [[Drammensvassdraget]]». Samme år arrangerte også Historielaget fest sammen med [[Vestfossen Kristelige Ungdomsforening]] på [[Sanitethuset (Vestfossen)|Sanitetshuset]] i [[Vestfossen]], med musikalsk underholdning og visning av [[Norefjellfilmen]]. Markeringen av Historielagets 10-årsjubileum i 1958 var imidlertid i [[Bankplassen (Øvre Eiker, 77/160)|Ekers sparebank]]. Her var [[Asbjørn Bakken]] gjest og holdt «et umåtelig interessant foredrag om oldtidsfunn i Vestfold».
 
På så å si alle møter var det kulturelle innslag. Blant dem som ofte bidro, kan nevnes [[Herman Wildenvey]], som ved flere anledninger bidro med kåseri og diktlesning, sant Ole Foss på fiolin og sangerne [[Bjarne Stenshorne]], [[Ragnar Raanaas]] og [[Thorbjørn Lindhjem]]. [[Ragnar Holmen]] og hans kone, [[Else Holmen]], var fast akkompagnatører.
<br>
<br>
 
==Ledere==
Ledere i Eiker Historielag:
*1948-1951: [[Ragnar Holmen]]
*1951-1954: [[Olav Granbakken (1897-1961)|Olav Granbakken]]
*1954-1961: [[Martinius Hamarstrøm]]
*1961-1985: [[Ragnar Holmen]]
*1985-1987: [[Ingrid Engerud]]
*1987-1994: [[Ole B. Hoen]]
*1994-1999: [[Trond Bollerud]]
*1999-2001: [[Arild Mikkelsen]]
*2001-2013: [[Trond Bollerud]]
*2013-2018: [[Unn Sissel Ek]]
*2018-    : [[Stein Andersen (1946-)|Stein Andersen]]
<br>
<br>
 
==Æresmedlemmer==
*[[Ragnar Holmen]]: Historielagets første leder. Styremedlem styret 1948-1951 og 1954-1985, til sammen 32 år - derav 26 år som formann.
*[[Helga Werp Gevelt]]: Styremedlem og sekretær 1961-1974. Redaktør for [[Eikerminne]] 1978 og 1982.
*[[Kristian Thorrud]]: Styremedlem og kasserer 1954-1960.
*[[Ingrid Engerud]]: Varamedlem til styret 1949-1958 og styremedlem 1958-1993 - derav 2 år som leder.
*[[Eldar Steen]]. Styremedlem 1968-1992 og 2001-2018, til sammen 41 år - derav 24 år som nestleder. Styremedlem i [[Stiftelsen Fossesholm]] 1973-1988 og 2004-2020, til sammen 31 år.
*[[Johan O. Stenshorne]]. Styremedlem 1968-1980. Styremedlem i [[Stiftelsen Fossesholm]] 1986-1994.
*[[Josef E. Hansen]]. Håndverker ved [[Fossesholm Herregård]] 1973-1984.
*[[Ole B. Hoen]]. Styremedlem 1953-1958 og 1980-1996, til sammen 21 år - derav 7 år som leder.
*[[Alf Stensborg]]: Håndverker ved [[Fossesholm Herregård]] 1984-1997.
*[[Trond Bollerud]]: Styremedlem 1992-2000 og 2002-2014, til sammen 20 år - derav 16 år som leder.
<br>
<br>


En studiesirkel tilknyttet Historielaget har i flere år arbeidet med å skrive av kirkebøker og andre gamle dokumenter med [[gotisk]] håndskrift. Eiker Historielag er eier av herregården [[Fossesholm Herregård|Fossesholm]].
<br />
<br />
{{thumb|Eiker Historielags logo.jpeg|  |  }}
<br />
<br />
== Kilde ==
== Kilde ==
*[http://eikerarkiv.no/eiker-historielag Nettstedet til Eiker Historielag].
*[http://eikerarkiv.no/eiker-historielag Nettstedet til Eiker Historielag].


<br />
{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}
<br />


[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Foreninger]]
 
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Etableringer i 1948]]
[[Kategori:Etableringer i 1948]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 9. feb. 2024 kl. 19:19

Eiker Historielags logo.

Eiker Historielag ble stiftet 19. mars 1948 og dekker Øvre og Nedre Eiker. Historielaget har (i 2022) 313 medlemmer. Laget arbeider med å «verne om kulturminner i Eikerbygdene, samle muntlige tradisjoner om liv og arbeid i eldre tid og auke og spre kunnskap om Eikers fortid».

Hvert år arrangerer Eiker Historielag møter, seminar, foredrag, utflukter og liknende. År om annet utgis tidsskriftet Eikerminne, med artikler om Eikers nære og fjerne fortid. Siden 2004 har det kommet et nytt hefte hvert år. I samarbeid med Øvre Eiker kommune, Nedre Eiker kommune og Sparebanken Øst sto historielaget bak utgivelsen av et trebindsverk om Eikers historie i 1994. Laget var også representert i bokkomitéen ved utgivelsen av «Øvre Eikers historie» (Jon Skeie, 2015/2016) og har dessuten stått bak bøkene «Eiker i krig» (Odd Myklebust, 2004) og «Fossesholm og herregårdstiden» (Einar Sørensen, 2021),

Studiesirkelen Gotisk gruppe er tilknyttet historielaget og har siden 1980-tallet arbeidet med å skrive av kirkebøker og andre gamle dokumenter med gotisk håndskrift. Eiker Historielag har siden 1973 vært eier av herregården Fossesholm.

I årene 2000-2002 gjennomførte Historielaget «Registreringsprosjektet», som resulterte i opprettelsen av Eiker Arkiv i 2003. Laget har siden støttet arkivet økonomisk og bidratt med frivillig arbeid.

I 2013 ble Barnas Historielag etablert som ei undergruppe som arbeider for å spre kunnskap om lokalhistorie og kulturarv blant barn og unge.

Historie

Historielagets opprinnelige logo.

Tanken om et Historielag på Eiker oppsto vinteren 1948. Initiativtakerne var ekteparet Olav og Oddborg Granbakken, Kristian Thorrud og Ragnar Holmen, som innkalte til et møte i Eiker sparebanks lokaler i Hokksund 27. februar 1948. Der møtte det fram 16 mennesker, som ble enige om å stifte Eiker Historielag. Stiftelsesmøtet ble holdt 19. mars 1948, som er Historielagets stiftelsesdato.

1948-1958

33 personer deltok på stiftellsesmøtet, der lektor Roar Tank fra Modum var foredragsholder. Her ble det vedtatt vedtekter og valgt et styre, som besto av Ragnar Holmen, Martinius Hamarstrøm, Anders Hals, Hans Krekling, Olav Granbakken og Syvert Holthe. Ragnar Holmen ble lagets første formann. Laget meldte seg inn i Landslaget for bygde- og byhistorie.

En av lagets viktigste saker helt fra starten var bevaring av den gamle herregården Fossesholm. Laget var en pådriver i forbindelse med det restaureringsarbeidet som ble utført i regi av Riksantikvaren 1949-51. I forbindelse med dette prosjektet fikk Eiker Historielag og/eller Øvre Eiker kommune forkjøpsrett til bygningene med inventar, dersom eierne i framtiden skulle bestemme seg for å selge. Det var Ragnar Holmen og Olav Kolstad som representerte Historielaget i komitéen for dette restaureringsprosjektet. Dessuten engasjerte laget seg i vedlikeholdet av familien Cappelens gravkapell ved Haug kirke.

Historielagets årbok fikk tittelen «Eikerminne», og de to første utgavene kom i 1940 og 1950. I tillegg til lokalhistoriske artikler, inneholdt de folketellingen 1801 for Eiker prestegjeld. Salget gikk imidlertid dårlig, og først i 1957 greide laget å finansiere en tredje utgave, der folketellingen ble fullført.

Bygdebok for Eiker var også en sak som ble diskutert mye de første årene, og både kommunene og næringslivet ble kontaktet og bedt om økonomiske bidrag. Kommunene oppnevnte en bygdeboknemnd, og på årsmøtet i 1954 holdt Peder Berge foredrag om «Hvordan en bygdebok ble til». Det ble gjort noe for å samle inn kildemateriale, men ut over dette lyktes det ikke å komme i gang med dette bygdebokarbeidet.

Det første medlemsmøtet ble holdt på Banken 10. oktober 1948, og der holdt sogneprest Asbjørn Bakken fra Siljan foredrag om «norsk kultur i Norge». Av andre møter og foredrag de første årene, kan nevnes årsmøtet i 1949, der bygdehistorikeren Lars Reinton var foredragsholder. Året etter fortalte sogneprest Peder Berge om «Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene», mens Johan Elster snakket om «Eikerslekter» på årsmøtet i 1951. I 1952 var «Bygdehistoriens betydning for rikshistorien» emne for skolebestyrer Aslak Torjussens foredrag.

Laget engasjerte seg i opprettelsen av en sti langs Fiskumelva, slik at det ble mulig å komme ned til Fiskum gamle kirke uten å gå gjennom tunet på Prestegården. Den ble brukt 10.juli 1949, da Historielaget arrangerte sitt første stevne, med rundt 300 deltakere, ved Fiskum gamle kirke. Olav Kolstad holdt foredrag om kirken. Om kvelden var det musikkandakt i nye Fiskum kirke ved sogneprest Haaje, med Vestfossen Hornkorkester, sanger Bjarne Stenshorne og organist Ragnar Holmen.

I august 1952 arrangerte Historielaget et vellykket stevne på Korshorgen. Sogneprest sogneprest Haaje kåserte om gårdens historie, og bygdas store sønn, dikteren Herman Wildenvey, leste egn dikt.

Et enda større stevne ble arrangert ved Fiskum gamle kirke 6. september 1953, da det ble gjenskapt et bryllup fra år 1800- Det var opptog i kostymer, med spillemenn, prest og brudepar i hest og vogn. Rudnt 1500 mennesker var til stede på dette «Bondebryllupet i Fiskum», ble fotografert og filmet. Filmen ble vist på forsamlingslokalet Karlsvang, der Eiker Historielag arrangerte «fest for Fiskums innbyggere» i januar 1955. Seinere ble den også vist offentlig i Vestfossen og Hokksund.

For øvrig var det først og fremst årsmøtene som samlet medlemmene om historiske foredrag. I 1953 var direktøren ved Drammens Museum, Henning Alsvik på besøk og snakket om «Gammel kunstindustri på 1700-tallet». Herman Wildenvey var på årsmøtet i 1955 og snakket om «Eiker og slottet på Sem», i tillegg til at han leste egne dikt. I 1956 var det Roar Tank som snakket om «Høyesterettsassessor» Peter Collett på Buskerud gård", mens Leo Jensen kåserte om Kongsberg sølvverk. De første årene var lokalene til Ekers sparebank i Hokksund fast møtested, men i 1957 ble årsmøtet holdt i «Riddersalen»Fossesholm Herregård. Her var det Hans Jensen fra Drammen som kåserte om «Industrien i Drammensvassdraget». Samme år arrangerte også Historielaget fest sammen med Vestfossen Kristelige UngdomsforeningSanitetshuset i Vestfossen, med musikalsk underholdning og visning av Norefjellfilmen. Markeringen av Historielagets 10-årsjubileum i 1958 var imidlertid i Ekers sparebank. Her var Asbjørn Bakken gjest og holdt «et umåtelig interessant foredrag om oldtidsfunn i Vestfold».

På så å si alle møter var det kulturelle innslag. Blant dem som ofte bidro, kan nevnes Herman Wildenvey, som ved flere anledninger bidro med kåseri og diktlesning, sant Ole Foss på fiolin og sangerne Bjarne Stenshorne, Ragnar Raanaas og Thorbjørn Lindhjem. Ragnar Holmen og hans kone, Else Holmen, var fast akkompagnatører.

Ledere

Ledere i Eiker Historielag:



Æresmedlemmer



Kilde


Eiker Leksikons logo.jpeg Eiker Historielag inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!