Forskjell mellom versjoner av «Einar Kaarbø»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Omredigering og nye opplysninger)
(Tagg: 2017-kilderedigering)
m
(Tagg: 2017-kilderedigering)
 
Linje 14: Linje 14:
 
*Han var en tid formann i Harstad provianteringsråd,
 
*Han var en tid formann i Harstad provianteringsråd,
 
*Formann i Harstad Røde Kors 1926.
 
*Formann i Harstad Røde Kors 1926.
 
 
 
  
 
==Kongestøttas far?==
 
==Kongestøttas far?==
Linje 43: Linje 40:
 
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Harstadhistorien fra nød til velstand''. 2018.
 
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Harstadhistorien fra nød til velstand''. 2018.
 
*[[Rønning, Haakon]]: ''[[De som bygde byen]] - Mennesker jeg husker og kjente'' (1990)
 
*[[Rønning, Haakon]]: ''[[De som bygde byen]] - Mennesker jeg husker og kjente'' (1990)
 +
*Samtale med Kjetil Høvde.
 
{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Einar}}
 
{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Einar}}
 
[[Kategori:Personer]]
 
[[Kategori:Personer]]

Nåværende revisjon fra 12. mai 2019 kl. 17:56

Einar Kaarbø på sitt kontor.
Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.
Foto: Johan Henrik Küenholdt/Sør-Troms museum.
Einar Kaarbøs hus i St. Olavs gate 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger Aage Lund, ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930.
Foto: Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.

Einar Kaarbø (født 5.juni 1884, død 1976) var sønn av Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø. Han drev farsgården, Kaarbøgården, til 1919 og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. Deretter var han kontorsjef i familiebedriften Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift.

Skolegangen fikk han ved Harstad private middelskole, som den gang ikke hadde eksamensrett. Eksamen tok han derfor i Tromsø i 1901 og begynte straks etter på å utdanne seg til landmann. Han var først elev ved Vinterlandbrugsskolen i Kristiania, senere ved Landbrukshøgskolen på Ås, hvor han tok avgangseksamen 1906. Som ung landbrukskandidat oppholdt han seg en tid i England og Skottland, hvor han studerte kvegavl og sauavl. Etter det bestyrte han farsgården, Kaarbøgården, og drev ved siden av en del forretningsvirksomhet. Han tok del i opprettelsen av og ble bestyrer av filialen for Harstad og Troms av Nordenfjeldske Landhusholdningsselskabers forretning - det som senere ble Felleskjøpet fra 1914. Under første verdenskrig ble denne forretning i 1918 erstattet med den såkalte Amtsproviantering, med sete i Troms. - Kaarbø overtok etterpå stillingen som rasjoneringsinspektør for Troms fylke, en stilling han søkte seg fritatt fra da han i 1919 ble ekspeditør i Harstad for Bergenske Dampskipsselskab, Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab og Stavangerske Dampskibsselskab. Samtidig sluttet han som gårdbruker, idet driften av Kaarbøgården ble overtatt av broren Reidar Kaarbø.

En bereist mann

Einar Kaarbø reiste mye i utlandet. Foruten de skandinaviske land og Storbritanni besøkte han Italia, Frankrike, Spania og USA.

Tillitsverv

  • Einar Kaarbø var medlem av Statens jordkommisjon fra 1919 til 1923.
  • I 1923 ble han formann i administrasjonsstyret for Harstad Sparebank til 1931.
  • Han var en tid formann i Harstad provianteringsråd,
  • Formann i Harstad Røde Kors 1926.

Kongestøttas far?

Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. Haakon Rønning skriver i sin bok De som bygde byen (Harstad 1990): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli 1907, kjørte han fra besøket på Trondenes til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.»
Ifølge dette var det den 23 år gamle Einar Kaarbø som sørget for at byen fikk sin kongestøtte. Den ble satt opp øverst i Harstadgårdsveien.

Delaktig i familiebedriften

I 1932 lyktes det broren Agnar Kaarbø (1881-1962) å omdanne den konkursrammede familiebedriften Harstad Mek. Verksted til aksjeselskapet Kaarbøs Mek. Verksted A/S med seg selv og sin hustru med 51,25% av aksjene og Einar Kaarbø med 48,75%. Agnar ble disponent og Einar kontorsjef. Denne stillingen fratrådte han i 1957, 73 år gammel.

Som sin bror Agnar gjorde Einar en viktig innsats for å utvikle Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg. Dermed hadde Harstad styrket sin posisjon som «Verkstedbyen i nord».

Aktiv under to verdenskriger

Under første verdenskrig var Einar rasjoneringsinspektør for Tromsø amt (Troms fylke). I tillegg hadde han vært leder for det kommunale provianteringsrådet i 1917.
Under andre verdenskrig deltok han i motstandsgruppen til Per Spilling. For dette ble han sammen med sin bror Agnar arrestert og satt fengslet i Tromsø i et par måneder, før han kom i tysk tukthus i Hamburg i halvannet år. Han ble løslatt 1. september 1943.

Velgjører i Harstad Røde Kors

Einar Kaarbø gjorde en betydelig innsats i Røde Kors, der han var formann 1925-1927. I denne tiden kjøpte han for egen regning «Klokkergården» på Øvre Sama, som den gang lå i Trondenes kommune, forærte den til Røde Kors som fikk den bygd om til «gamlehjem». Dette ble en institusjon av stor betydning for byen. Etterhvert ble huset revet og det ble satt opp nybygg som fikk navnet Sama sykehjem og overtatt av Harstad kommune. På Røde Kors' tomter ovenfor sykehjemmet bygde foreningen eldreboliger.

For sin innsats i Harstad Røde Kors ble han utnevnt til æresmedlem, og etter hans død viste det seg at han hadde testamentert hele sin formue til Harstad Røde Kors.

Einar Kaarbø hadde fotografering som hobby.

Kilder