Felix Thoresen
Felix Julius Patrick Hartmann Thoresen (født 30. januar 1923 i Kragerø, død 22. februar 1991 i Oslo) var maler og forfatter. Han var frontkjemper og offiser i Waffen-SS under andre verdenskrig.
Bakgrunn
Han var sønn av byingeniør i Kragerø, Lorentz Patrick Thoresen (f. 1881 i Kristiansund) og forfatter Adele Emilie Marie (Mita) Hartmann (f. 2. mai 1889 i Kristiania). Moren var søster av Felix Hartmann og deres foreldre hadde flyttet til Norge fra Tyskland på slutten av 1860-tallet, og faren Otto Justinius Hartmann (f. 1843 i Hamburg) var foretningsmann i agenturet Müller & Hartmann og tysk generalkonsul i Kristiania, og familien skal ha vært av tysk uradel (Hartmann von der Tenn). Hennes utgivelser ble først utgitt på Gyldendal, under andre verdenskrig utgitt på Kamban forlag.
Han ble tidlig innprentet med slektstolthet, sin tyske tiknytning og overklasseidentitet.
Han var bror av Otto Thoresen som var medlem av Hirden og frontkjemper i 12. kompani i regiment «Germania» i 5. SS-Panzer-Division «Wiking» fra mars 1941 til 21. februar 1942, og senere fra september 1944, og onkelen Felix Hartmann var SS-Sturmbannführer, som også hadde kjempet for Tyskland i første verdenskrig som løytnant og kompanisjef, og ble her tildelt Jernkorset av 2. klasse.
Thoresen begynte i første klasse på Kragerø folkeskole i 1929, og tok middelskoleeksamen allerede i 1938 etter å ha hoppet over et klassetrinn. Som 14 åring tilbrakte han sommerferien i Tyskland hos slektninger, og fikk da blant annet praktisert sine kunnskaper i tysk.
Thoresen var gymnasiast under det tyske angrepet på Norge, og møtte opp til mobilisering på jernbanestasjonen i Kragerø, men ble sendt hjem sammen med de andre som var for unge og ikke hadde vært til militærtjeneste.
Frontkjemper
Foreldrene var høsten 1940 med på å stifte Kragerø og Skåtøy lag av Nasjonal Samling, og den 17 år gamle Felix Thoresen meldte seg inn i partiet 11. oktober 1940.
Luftvernsoldat i «Wiking»
Uten foreldrenes kjennskap eller godkjenning, var Thoresen 12. januar 1941 blant de første som meldte seg for Waffen-SS og fikk tatt examen artium noen måneder for tiden, slik at han 2. februar 1941 kunne meldte seg for Regiment Nordland. Han gikk gjennom utdannelsesløpet med rekruttskole i Graz og skyteskole i Heuberg ved Weimar i Thüringen, ikke langt fra konsentrasjonsleiren Buchenwald, opprettet i 1937.
Regimentet var en del av 5. SS-Panzer-Division «Wiking» og Thoresen tjenestegjorde i SS-Flak.Abt. 5 «Wiking», og tjenestegjorde slik i et luftvernbatteri. De ble sendt til Obernich i Schlesien etter skyteskolen i Heuberg og rykket derfra og inn i Sovjetunionen 22. juni 1941. Han ble for sin innsats tildelt Winterschlacht im Osten 1941-1942. Han ble såret med et brudd i høyre legg 17. september 1941 og innlagt på lasarett til 19. januar 1942 og ble da sendt til 3. SS-luftvernavdeling Ersatz i Arolsen ved Kassel i Hessen.
Hjemme i Norge
Han dimiterte fra fronttjenesten 23. april 1942, etter den kontraktfestede tiden med et års fronttjeneste. Han reiste hjem til Kragerø, og det var meningen at han skulle begynne å studere det kommende høstsemesteret. Han hadde imideltid mistet noe av motivsjonen og forholdene ved universitetet var uavklart. Samme sommer gikk inn i den pangermanske organisasjonen Germanske SS Norge da denne ble dannet 21. juli. Den pangermanske tenkningen, med fokus på slekt og forfedre, samt den nyhedenske underliggende tenkningen passet Thoresen godt, og kan synes å prege hans senere diktning.
SS-Junkerschule Tölz
Han meldte seg imidlertid på ny til tjeneste i Waffen-SS 12. oktober 1942, og gikk i tiden 1. februar til 31. juli 1943 på 9. Kriegs-Junker-Lehrgang på SS-Junkerschule Tölz i Bayern. Thoresen fant seg godt til rette på en skole som la vekt på fysiske ferdigheter, militære ferdigheter, disiplin og sin politiske verdensanskuelse. Under skoletiden var de på ekskursjon til konseentrasjonsleiren Dachau som ikke lå så langt unna.
Thoresen fikk gode resultater på skolen, og hans beste fag var verdensanskuelse. Han hadde altså en tenkning som var godt i harmoni med den virkelighetsforståelsen som hersket i SS. Han fikk derfor en god tjenesteuttalelse fra skolen da han sluttet, selv om den påpeker at han trenger å bli mer moden og selvsikker.
På avslutningsseremonien ble det ved hovedinngangen avduket et stort relieff han hadde laget sammen med sin nederlandske medelev Anton Sigerik. Dettem framstilte ti germanske krigere, modeller for disse hadde vært medelever. Han framførte også sitt eget hyldningsdikt «Ewiges Kämpfergeschlecht», med åpningsstroften i hvert vers «Im kämpfe bist du, Nordischer Mensch, ewig gebunden,...» med Heinrich Himmler til stede. Diktet ble 6. november samme høst publisert i Germanske SS Norges organ Germaneren.
Etter Tölz
Etter Tölz ble han sendt til Norge hvor han tjenestegjorde på Germanische Leitstelle in Norwegen i Oslo, og beskikket til SS-Untersturmführer den 1. september 1943. I januar 1944 ble han igjen sendt ut, og tjenestegjorde ved Narva fra 1. mai 1944 som troppssjef i 5 og 10. kompani i 23. SS-Panzergrenadierregiment «Norge», et av regimentene i 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland». Etter å ha blitt såret ble han sendt til den nyoppsatte I. bataljon av 23. SS-Panzergrenadierregiment «Norge»,
Fra 1. juli 1944 ble han overført til troppeøvelsesplassen Hammerstein i Pommern hvor I. bataljon skulle settes opp på nytt og han ble troppsjef. Han ble såret for tredje gang 15. februar 1945, og ble tildelt Jernkorset av 1. klasse. Ved avslutningen av krigen deltok han i kampene i Ungarn under operasjon «Konrad I» hvor han i perioder tjenestegjorde som kompanisjef.
Kunstnerliv
Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945, skiuftet han til sivil og gikk i dekning i Østerrike til han ble arrestert 30. juni samme år, og satt i amerikansk krigsfangenskap i Nederland. Ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig fikk han en ubetinget fengselsstraff, lengden av denne er imidlertid ikke kjent. Han satt på Gulskogen leir utenfor Drammen, hvor han en kort periode var på rømmen fra.
Etter ferdig soning, levde han et omflakkende liv rundt i Europa, en periode som gruverarbeider i Ruhr, og angivelig også en periode i den franske Fremmedlegionen, noe som imidletid ikke kan dokumenteres.
Etter hvert ble han bosatt i Dublin i Irland, hvor han arbeidet som reklametegner, da han hadde gode kunstneriske anlegg. På 1970-og 1980-tallet bodde han på den greske øya Hydra utenfor Aten sammen med Axel Jensen og Leonard Cohen. De som kjente ham fra krigens dager, har fortalt hvordan han gradvis endret seg fra en offiserstype til en kunstnertype.
Han kom etter hvert tilbake til Norge, og døde på Lovisenberg sykehus i Oslo. Han er begravet på Tjøme kirkegård.
Forfatterskap
Han livsprosjekt var jakten på den hellige gral, et overordnet tema i bøkene hans.
I årene 1966 til 1972 skrev han en en historisk romansyklus på fire bind om brytningstiden mellom norrøn mytologi og kristendom. Disse var
- Ørnen på Harm (1966)
- Jomfruen på Harm (1967)
- Brødrene på Harm (1969)
- Langferd mot vest (1972)
Deretter kom tre bind i en serie om den hellige gral, og kan sies å være i en fantasy-sjanger
- Amal Nor – den besatte (1976)
- Amal Nor – Himmelens ridder (1978)
- Dåren Amal Nor (1984)
Kilder
- Felix Julius Patrick Thoresen i Store norske leksikon
- Brenden, Geir; Natedal, Tommy; Flovik Thoresen, Knut: Norske offiserer i Waffen-SS, side 467-469, Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82-92870-64-8
- Knut Flovik Thoresen: Jernkors og penn, Mysteriet Felix Thoresen, Forlaget Historie & Kultur, Oslo 2013 ISBN 978-82-92870-83-9
- Felix Thoresen - forfatterskapet hos Nettbiblioteket
- Felix Thoresen på Telemarksportalen