Felix Thoresen
Felix Julius Patrick Hartmann Thoresen (født 30. januar 1923 i Kragerø, død 22. februar 1991 i Oslo) var maler og forfatter. Han var frontkjemper og offiser i Waffen-SS under andre verdenskrig.
Familie
Han var sønn av byingeniør i Kragerø, Lorentz Patrick Thoresen (f. 1881 i Kristiansund) og forfatter Adele Emilie Marie (Mita) Hartmann (f. 2. mai 1889 i Kristiania). Moren var søster av Felix Hartmann og deres foreldre hadde flyttet til Norge fra Tyskland på slutten av 1860-tallet, og faren Otto Justinius Hartmann (f. 1843 i Hamburg) var forretningsmann i agenturet Müller & Hartmann og tysk generalkonsul i Kristiania, og familien skal ha vært av tysk uradel (Hartmann von der Tenn). Hennes utgivelser ble først utgitt på Gyldendal, under andre verdenskrig utgitt på Kamban forlag.
Han ble tidlig innprentet med slektsstolthet, sin tyske tiknytning og overklasseidentitet.
Han var bror av Otto Thoresen som var medlem av Hirden og frontkjemper i 12. kompani i regiment «Germania» i 5. SS-Panzer-Division «Wiking» fra mars 1941 til 21. februar 1942, og senere fra september 1944, og onkelen Felix Hartmann var SS-Sturmbannführer, som også hadde kjempet for Tyskland i første verdenskrig som løytnant og kompanisjef, og ble her tildelt Jernkorset av 2. klasse.
Oppvekst
Thoresen vokste hovedsakelig opp i en tjenesteleilighet faren fikk da Felix var rundt ti år, og lå i andre etasje i Løkka 82 (Løkkebakken 24). I leiligheten hadde det tidligere vært barnehjem siden 1901, og i første etasje hadde Kragerø bibliotek lokaler. Før de ble tildelt denne leiligheten hadde familien bodd i Smedvika 12.
Han begynte i første klasse på Kragerø folkeskole i 1929, og tok middelskoleeksamen allerede i 1938 etter å ha hoppet over et klassetrinn. Som 14 åring tilbrakte han sommerferien i Tyskland hos slektninger, og fikk da blant annet praktisert sine kunnskaper i tysk.
Thoresen var gymnasiast under det tyske angrepet på Norge, og møtte opp til mobilisering på jernbanestasjonen i Kragerø, men ble sendt hjem sammen med de andre som var for unge og ikke hadde vært til militærtjeneste.
Frontkjemper
Foreldrene var høsten 1940 med på å stifte Kragerø og Skåtøy lag av Nasjonal Samling, og den 17 år gamle Felix Thoresen meldte seg inn i partiet 11. oktober 1940.
Luftvernsoldat i «Wiking»
Uten foreldrenes kjennskap eller godkjenning, var Thoresen 12. januar 1941 blant de første som meldte seg for Waffen-SS og fikk tatt examen artium noen måneder for tiden, slik at han 2. februar 1941 kunne meldte seg for Regiment Nordland. Han gikk gjennom utdannelsesløpet med rekruttskole i Graz og skyteskole i Heuberg ved Weimar i Thüringen, ikke langt fra konsentrasjonsleiren Buchenwald, opprettet i 1937.
Regimentet var en del av 5. SS-Panzer-Division «Wiking» og Thoresen tjenestegjorde i SS-Flak.Abt. 5 «Wiking», og tjenestegjorde slik i et luftvernbatteri. De ble sendt til Obernich i Schlesien etter skyteskolen i Heuberg og rykket derfra og inn i Sovjetunionen 22. juni 1941. Han ble for sin innsats tildelt Winterschlacht im Osten 1941-1942. Han ble såret med et brudd i høyre legg 17. september 1941 og innlagt på lasarett til 19. januar 1942 og ble da sendt til 3. SS-luftvernavdeling Ersatz i Arolsen ved Kassel i Hessen.
Hjemme i Norge
Han dimitterte fra fronttjenesten 23. april 1942, etter den kontraktfestede tiden med et års fronttjeneste. Han reiste hjem til Kragerø, og det var meningen at han skulle begynne å studere det kommende høstsemesteret. Han hadde imidlertid mistet noe av motivasjonen og forholdene ved universitetet var uavklart.
Samme sommer gikk han inn i den pangermanske organisasjonen Germanske SS Norge da denne ble dannet 21. juli. Den pangermanske tenkningen, med fokus på slekt og forfedre, samt den nyhedenske underliggende tenkningen passet Thoresen godt, og kan synes å prege hans senere diktning.
SS-Junkerschule Tölz
Han meldte seg imidlertid på ny til tjeneste i Waffen-SS 12. oktober 1942, og gikk i tiden 1. februar til 31. juli 1943 på 9. Kriegs-Junker-Lehrgang på SS-Junkerschule Tölz i Bayern. Thoresen fant seg godt til rette på en skole som la vekt på fysiske ferdigheter, militære ferdigheter, disiplin og sin politiske verdensanskuelse. Under skoletiden var de på ekskursjon til konsentrasjonsleiren Dachau som ikke lå så langt unna.
Thoresen fikk gode resultater på skolen, og hans beste fag var verdensanskuelse. Han hadde altså en tenkning som var godt i harmoni med den virkelighetsforståelsen som hersket i SS. Han fikk derfor en god tjenesteuttalelse fra skolen da han sluttet, selv om den påpeker at han trenger å bli mer moden og selvsikker.
På avslutningsseremonien ble det ved hovedinngangen avduket et stort relieff han hadde laget sammen med sin nederlandske medelev Anton Sigerik. Dette framstilte ti germanske krigere, modeller for disse hadde vært medelever. Han framførte også sitt eget hyldningsdikt «Ewiges Kämpfergeschlecht», med åpningsstrofen i hvert vers «Im kämpfe bist du, Nordischer Mensch, ewig gebunden,...» med Heinrich Himmler til stede. Diktet ble 6. november samme høst publisert i Germanske SS Norges organ Germaneren.
Etter Tölz
Etter Tölz ble han sendt til Norge hvor han tjenestegjorde på Germanische Leitstelle in Norwegen i Oslo, og beskikket til SS-Untersturmführer den 1. september 1943. Han mistrivdes på kontoret i Oslo, og ble skjøvet i bakgrunnen av lederen av SS-Sturmbannführer Karl Leib, som var i konflikt med Thoresens onkel Felix Hartmann.
I stedet for kontortjeneste i Oslo resten av krigen, søkte han seg derfor tilbake til Østfronten, og i januar 1944 ble han sendt ut sammen med kameraten Emil Bruun-Evers og tjenestegjorde ved Narva fra 1. mai 1944 som troppssjef i 5. og 10. kompani i SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge», et av regimentene i 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland». Han fikk for denne tiden ved fronten en noe betinget tjenesteuttalelse og hans egnethet som troppsbefal er med forbehold. Dette gjelder både modenhet, selvsikkerhet, verdensanskuelse med en tendens til engelskvennlighet.
Etter å ha blitt såret ble han sendt til den nyoppsatte I. bataljon av 23. SS-Panzergrenadierregiment «Norge».
Fra 1. juli 1944 ble han overført til troppeøvelsesplassen Hammerstein i Pommern hvor I. bataljon skulle settes opp på nytt og han ble troppssjef og deltok i utdannelsen av de nye soldatene. 18. november ble styrken satt inn i kampene med Modlin, nord for Warszawa. 30. januar 1945 ble han utnevnt til SS-Obersturmführer, før avreise til Ungarn hvor de skule delta i forsøket på å bryte den sovjetiske beleiringen av Budapest.
Under kampene ved slottet Hegyi Kastély utenfor Budapest var han kompanisjef og ble såret for tredje gang 15. februar 1945 av russiske maskingeværkuler i låret da han ledet et stormangrep, og ble fraktet til et lasarett i Baden utenfor Wien. På lasarettet ble han tildelt Jernkorset av 1. klasse. For Thoresen ble dette endelig en bekreftelse på at han dugde som offiser. Thoresen opplevde under disse slutt kampene det ragnarok som han senere skule bli opptatt av i sitt forfatterskap.
Rettsoppgjør
Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945, skiftet han til sivil og gikk i dekning i Østerrike. Han unngikk å bli tatt ved sjekkpunktene da SS-tatoveringen med blodtype som alle fikk, hva blitt borte og grodd igjen. Han var bare 17 år da han fikk den, og hadde vokst mye siden da. Han bodde i skjul hos sin kusine Pauline «Pia» Thoresen som hadde vært frontsøster. Lite er kjent hva han gjorde i denne tiden, til han møtte opp på kontoret til den norske legasjonen i Belgia, og ga et avhør til en norsk offiser. 28. juni 1945 ble han avhørt av den norske fenriken Trygve Allen Syversen ved den norske ambassaden i København, på vei til Norge.
Ved hjemkomsten ble han 6. juli satt i Ilebu fengsel, tidligere Grini fangeleir. 23. august ble han overført til arresten i Kragerø fengsel. Han skal der angivelig ha fått veldig frie forhold, og kunne komme og gå som han ville.
Saken mot ham i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig kom opp 20. februar 1946 i Kragerø rådhus. Det ble lagt ned påstand om fem års fengsel, han unge alder og påvirkningen hjemmefra var formidlende omstendigheter. Han ble dømt til fire års fengsel og tap av borgerlige rettigheter i ti år. Til fradrag gikk varetekten han hadde sittet i siden 6. juli 1945. Thoresen selv aksepterte ikke at han som tysk soldat kunne bli dømt av en norsk rett.
Thoresen ble umiddelbart etter domsavsigelsen overført til Gulskogen leir utenfor Drammen. Thoresen var på dette tidspunktet en mager 25-åring som sto ribbet tilbake og som ikke aksepterte straffen. Sammen med vennen fra fronten, Andreas Østgård som var lokalkjent i området da han var fra Nedre Eiker, rømte de natt til søndag 26. april 1947. Etter å ha ligget i dekning i en leilighet i Oslo en tid, kom de seg over til Sverige, og hadde planer om å komme seg til Argentina. Det var full alarm og gikk ut etterlysning med bilde i Drammens Tidende 2. mai 1947.
De ble imidlertid arrestert av svensk politi og sendt slukøret tilbake til Gulskogen med eksorte. Thoresen ble 10. juni 1947 overført til Ilebu hvor sikkerheten var høyere. Her satt han et år, til han ble løslatt på prøve 19. juni 1948, med en prøvetid på tre år.
Som en tilleggsstraff opplevde Thoresen at hans examen artium, tatt seks måneder før tiden fordi han skulle i fronttjeneste, ble annullert. Siden han var fradømt statsborgerlige rettigheter, fikk han heller ikke muligheten til å ta eksamen på nytt.
Kunstnerliv
Etter at alle i familien hadde sont sine landssvikdommer i 1948, flyttet han sammen med moren, faren og broren Otto til Dublin i Irland, hvor de leide et stort hus og levde et fattigfornemt liv. Broren Otto etablerte seg som regnskapsfører og ble boende i Dublin resten av livet. Felix Thoresen fikk arbeid som reklametegner, da han hadde gode kunstneriske anlegg. Han kom inn på byens kunstskole for å utvikle sine tegne- og malerevner. Her kom han i kontakt med IRA-miljøer, en sak han sympatiserte for og kunne identifisere seg med. Han ble som student utover på 1950-tallet medlem av The Irish Student Counsil, som var et underbruk av IRA. I 1956 var han med på å stjele et irsk maleri av sir Hugh Percy Lane fra Tate Gallery i London, som de mente hørte hjemme i Irland og smuglet det tilbake til Dublin.
Etter kunststudiene, levde han et omflakkende liv rundt i Europa, en periode som gruvearbeider i Ruhr, en periode var han til sjøs som servitør i en offisersmesse, og skal angivelig også en periode vært i den franske Fremmedlegionen, noe som imidlertid ikke kan dokumenteres. Han levde til dels på gaten i London i noe måneder, men holdt hele tiden på stilen og framtoningen som en overklassemann. Dette gav ham en viss innpass i aritokratiske kretser, til tross for at han var boligløs og tjente små penger på å portrettere folk på gaten. Han beøkte også flere steder i Midt-Østen.
På 1970-og 1980-tallet bodde han på den greske øya Hydra utenfor Aten sammen med Axel Jensen og Leonard Cohen. De som kjente ham fra krigens dager, har fortalt hvordan han gradvis endret seg fra en offiserstype til en kunstnertype.
Han kom etter hvert tilbake til Norge, og døde på Lovisenberg sykehus i Oslo. Han er begravet på Tjøme kirkegård.
Forfatterskap
Han livsprosjekt var jakten på den hellige gral, et overordnet tema i bøkene hans.
I årene 1966 til 1972 skrev han en historisk romansyklus på fire bind om brytningstiden mellom norrøn mytologi og kristendom. Disse var
- Ørnen på Harm (1966)
- Jomfruen på Harm (1967)
- Brødrene på Harm (1969)
- Langferd mot vest (1972)
Deretter kom tre bind i en serie om den hellige gral, og kan sies å være i en fantasy-sjanger
- Amal Nor – den besatte (1976)
- Amal Nor – Himmelens ridder (1978)
- Dåren Amal Nor (1984)
Kilder
- Felix Julius Patrick Thoresen i Store norske leksikon
- Brenden, Geir; Natedal, Tommy; Flovik Thoresen, Knut: Norske offiserer i Waffen-SS, side 467-469, Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82-92870-64-8
- Knut Flovik Thoresen: Jernkors og penn, Mysteriet Felix Thoresen, Forlaget Historie & Kultur, Oslo 2013 ISBN 978-82-92870-83-9
- Felix Thoresen - forfatterskapet hos Nettbiblioteket
- Felix Thoresen på Telemarksportalen