 Foto: Graarud, G.: Holmestrand og omegn, Forlaget Norge, 1906-1929, Kristiania, 1907. , også kalt borgerbevæpning, var en plikt som lå på byborgerskapet i mange europeiske land til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen. Slike ordninger hadde eksistert i norske byer siden middelalderen da alle våpenføre menn i byene hadde hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar. Utover på 1500– og 1600-tallet var det vanlig at byene stilte borgerkorps i ufredstider, og faste borgerkorps ble først opprettet utover på 1700-tallet. Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av 1800-tallet. Les mer …
 Motiv fra Strandgata. Meyergården med tobakksforretningen hadde adresse Lille Strandgate 4. Foto: Ukjent / Riksantikvaren (1905) er et historisk tilbakeblikk på gata i Oslo sentrum som i dag heter Strandgata, men som frem til 1935 het Lille Strandgate. Fortellingen her handler om området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata.Lille Strandgate var den ytterste av gatene som ble regulert ved Christianias første byutvidelse i 1657, da stattholder Niels Trolle åpnet for bebyggelse i Bjørvika utenfor den opprinnelige strandkanten langs Dronningens gate. Willem Coucheron utarbeidet reguleringsplanen for tre rekker med nye kvartaler, som videreførte reguleringen fra 1624. Skippergaten og Store og Lille Strandgate gikk parallelt med Dronningens gate, og bryggene i forlengelsen av Rådhusgata og Tollbugata ble omdannet til gater etter hvert som strandarealet ble oppfylt og bebygget.Den tidligste bebyggelsen var hovedsakelig av laft eller bindingsverk, med sjøboder ytterst. Brannen i 1708 raserte to kvartaler og deler av de tilstøtende, og alle sjøbodene. Etter brannen ble murtvang innskjerpet i 1714, og fra da av ble laftehus bare tillatt i sjøbodene, mens bygårdene hovedsakelig fikk hus av bindingsverk. Les mer …
 Østre Fredrikstad kirke Foto: Chris Nyborg (2006) befinner seg i Gamlebyen i Fredrikstad der den ble oppført etter brannen i 1764 og innviet 22. september 1779. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot Kirkegaten, men den har også innganger i hvert av sideskipene. Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Les mer …
 Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til juliansk kalender. var det svenske forsøket på å ta seg tilbake til hjemlandet over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karl XII – navneopphavet til karolinerne – falt ved Fredriksten festning 11. desember 1718, og med det var store nordiske krig over. Etter at general Carl Gustaf Armfeldt fikk melding om dette forsøkte han å lede styrkene i Trøndelag over til Sverige, men de ble overraska av en voldsom storm. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og mange av de som overlevde hadde sterke forfrysninger. Sagn fra området forteller at norske bønder i løpet av våren henta ned betydelige mengder utstyr og våpen fra fjellet, og at det i lang tid var vanlig å komme over levninger av mennesker og hester der. Les mer …
 Artilleribygningen og krutthuset på Blaker skanse. Foto: Chris Nyborg (2014) (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av Glomma i Blaker i Lillestrøm kommune, anlagt 1683. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden Svarstad. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt Statens Husflidsskole, senere Høgskolen i Akershus, til her. Blaker skanse ble anlagt i 1683, etter at Christian V hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes, ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av Glommalinja. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte Blakersund, som var et viktig fergested over Glomma. Les mer … | 
