 Olav Kyrre Grepp (1879-1922) var redaktør og formann i Arbeiderpartiet 1918-1922. Han tilhørte den revolusjonære fløyen i partiet, og var hovedtiltalt under «Smuglingssaken». Foto: Ukjent dreide seg om smugling av revolusjonær, russisk litteratur gjennom Kristiania på begynnelsen av 1920-tallet. Arbeiderpartiformann Kyrre Grepp var en av hovedmennene bak smuglingen. Grepp og hans medhjelpere ble arrestert og stilt for retten. De ble dømt i Kristiania byrett, men frifunnet i Høyesterett. Høyesterett mente at den resolusjonen som Grepp og hans medhjelpere var dømt for å overtre, manglet lovhjemmel og var i strid med Grunnlovens ånd. Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet Rebell. Les mer …
 Ivar Sæter,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker; grundig presentert for Steinkjer og Innherreds første sosialdemokrater i 1906. Foto: ukjent. Ivar Sæter ble grundig presentert for de sosialistiske pionerer i Nord-Trøndelag. Det var gjennom det socialdemokratiske maanedsblad DAGGRY at Sæter første gang ble presentert – først og fremst i bladets nedslagsfelt i Steinkjer. Redaktør Kristian A. Jensen var den som formelt sto for presentasjonen, men av artikkelens form forstår vi at Sæter nok har skrevet det alt vesentlige sjøl.
I februarnummeret av DAGGRY i 1906 ble Sæter første gang introdusert for leserne – på bladets førsteside.
Neste gang Sæter figurerer i DAGGRY var med diktet «Ungdom» som sto på første side i nr 3 for 1906.
Til sist kom diktet «Vaaren», på side 10 i dobbeltnummeret 4/5 1906, beregnet på utgivelse til 1. mai. Les mer …
 Martinus Høgåsen ved skrivebordet i familiens heim Grindstugu i Vågå, tidleg på 1960-talet. Biletet er teke av Ole Arnfinn Torgersrud. Høgåsen og Torgersrud stod i spissen for arbeidarmållaget. var ein nynorsksamskipnad knytt til arbeidarrørsla i Gudbrandsdalen, og vart skipa i 1955. Laget gav i 1961 ut eit hefte med tittelen Foraktet av de store, men elsket av de små. Der er journalisten og forfattaren Ole Arnfinn Torgersrud frå Gausdal nemnd som formann for laget. Hovudinnhaldet i heftet er elles eit kåseri av Ola Martinus Høgåsen om arbeidarrørsla og målsaka. Høgåsen var venteleg ei hovuddrivkraft i arbeidarmållaget saman med Torgersrud.
I heftet er det attgjeve eit opprop spesielt retta til arbeidsfolk i Gudbrandsdalen om å slutte opp om nynorsken. Av 23 underskrivne står tidlegare kyrkje- og undervisningsminister Lars Moen fremst. Rektor ved Gudbrandsdal offentlege landsgymnas Agvald Gjelsvik er likeins blant underskrivarane, og elles består lista av ordførarar og andre knytta til arbeidarrørsla i bygdene i Gudbrandsdalen. Les mer …
 Niels Ødegaard, Gjøvik-ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen Foto: Ukjent fotograf Ødegaardismen er navnet på den økonomiske politikken som Arbeiderpartiet på Gjøvik førte i perioden 1927-1940. Betegnelsen er etter Niels Ødegaard, som satt som ordfører i hele dette tidsrommet. Kommunen støtta industribedrifter som trua med nedleggelse, i tillegg til at de hjalp til med å nystarte bedrifter som alt hadde gått konkurs. Målet var hele tida å skape arbeidsplasser for å sikre inntektene til kommunen og arbeidsfolk på Gjøvik. De bedriftene som i første rekke fikk kommunal støtte, var Gjøvik støperi (1927), Gjøvik Bruk (1929) og Hunton (1933). I 1937 var Gjøvik kommune dessuten delaktig under etableringa av den nye Gjøvik Skifabrikk.
Støttepolitikken på Gjøvik skjedde i form av leveringsgarantier, lån til drifts- og startkapital, bevilgninger ved akutt pengemangel og aksjetegning. I alle tilfelle overlot kommunen drifta og den daglige ledelsen til det private næringslivet. Siktemålet med politikken var altså ikke å «kollektivisere» bedriftene. Kommunisten Arvid G. Hansen skal ha funnet på begrepet ødegaardisme. Hansen kritiserte politikken for å ha preg av klassesamarbeid, fordi støtta gikk til private bedrifter og utvikla seg til et nært samarbeid mellom kommunen og private næringsdrivende. Les mer …
Lørenskog Kommunale Forening ble stiftet 10. juni 1926, først under navnet Lørenskog kommunale funksjonærforening, men på anmodning fra Norsk Kommuneforbund, som foreningen sluttet seg til, ble navnet endret bare tre dager etter stiftelsen. Foreningen skulle samle alle kommunale lønnstakere i Lørenskog, både kvinner og menn, for å verne om og fremme deres økonomiske og sosiale interesser. Videre skulle de kommunale lønnstakernes lønns- og arbeidsforhold gjøres best mulig. Lønns- og tariffspørsmål har alltid stått sentralt. Pensjonsordning (innført i 1943 og senere endret) og bedriftslegeordning (innført i 1972) har vært blant foreningens merkesaker. Da foreningen ble stiftet, var det relativt få kommunalt ansatte i Lørenskog. På stiftelsesmøtet var det derfor ikke flere enn 12 til stede. Mellom oktober 1940 og mai 1945 var foreningens virksomhet nedlagt. I de påfølgende åra begynte antallet kommunalt ansatte å øke kraftig, og det var først da at foreningens medlemstall virkelig begynte å stige. 50 medlemmer ble passert i 1952, 100 i 1964, 200 i 1969 og 500 i 1979. Pr. 2008 organiserer Lørenskog Kommunale Forening 835 av kommunens omkring 2000 ansatte. Dertil inkluderer medlemslistene 340 pensjonister og uføretrygdede. Les mer …
| 
